Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.

Skolerådet for indre Finnmark:

Undervisning i samisk språk og kultur

Skolerådet for indre Finnmark var et samarbeidsorgan mellom skolestyrer og skoleadministrasjon i kommunene Kautokeino, Karasjok og Polmak. Samekomiteen foreslo i 1959 å utvide rådet med Tana, Kistrand og Nesseby, men det ser ikke ut til at dette blei gjennomført. Initiativtaker var daværende skolesjef i Karasjok. Bjørn Aarseth skriver om skolerådet i Norsk samepolitikk 1945-90: "Rådet virket positivt til å samordne skolespørsmål for de tre samekommunene og tok opp felles pedagogiske problemer, men rådet fikk ikke særlig tilslutning i skolestyrene for sine anbefalinger om større rom for samisk språk og kultur i skolen."

Møteboka for Skolerådet for indre Finnmark, møte 30/3 og 1/4.57

Sak 5. Undervisning i samisk språk og kultur.

Ref. skriv fra Samisk råd av 17/10.1954, skriv av 19. nov. 54 fra fylkesmannen i Finnmark, skriv av 16/3.56 fra skoledirektøren i Finnmark, skriv av 23/3.56 fra fylkesmannen i Finnmark, utskrift av møteboka for Samisk råd, sak 17/56, skriv av 1/10.56 fra fylkes­mannen i Finnmark sammen med påtegning datert 3/10.56 av skoledirektøren, 15/2.57 av departementet og 8/3.57 av skoledirektøren.

Skolerådets medlemmer drøfta saken grundig og nedsatte ei utvalg for å komme fram med en innstilling. Til medlemmer ble valgt L. Lind Meløy, J. Tapio og Alfred L. Larsen, Utvalget la fram et utkast i møtet 1. april. Utkastet dannet grunnlag for diskusjon om spørsmålet.

Enstemmig ble vedtatt følgende:

Skolerådet for indre Finnmark vil tilrå for skolestyrene i Kautokeino, Karasjok og Polmak at det blir avgitt følgende uttalelse:

Skolestyrene er klar over at det settes spesielle krav til skolen i de samisktalende og språkblanda distrikter, samtidig som en mest mulig bør opprettholde fellesskapet med skolen ellers i landet.

Den nåværende ordning med fellesklasser for samisktalende og norsktalende barn opprettholdes. Leseundervisningen bør ta sikte på å lære barna å lese både samisk og norsk. Det ser ut for at ordbildemetoden kan være vel egnet for gjennomføring av dette, skolestyrene mener at en bør ta sikte på å skaffe småskolen lærere som kan samisk. Lærere som er tilsatt i samisktalende distrikter må få høve til å ta et semester i samisk ved Universitetet i Oslo, på samme vilkår som prestene.

I kristendomskunnskap gjennomgåes stoffet både på samisk og norsk og barna stilles fritt i hva språk de vil bruke. I kirkehistorie må gis innføring i samenes kristning og religiøse liv særlig læstadianismen. Heimstadlære vil gi godt høve til innføring i samisk sed og skikk og den grunnleggende historieundervisning. I historie bør det gjennom alle skoleår legges stor vekt på å få med stoff fra samisk kulturhistorie, Nord-Skandinavias politiske historie. I naturfag og geografi gis grundigere kjennskap til dyreliv, planteliv og næringsliv i de samiske områder av Skandinavia.

Kautokeino, Karasjok og eventuelt Polmak bør få reindriftslinjer samt samisk skriftlig som valgfritt fag i framhaldsskolen eller i den linjedelte ungdomsskolen.

Samisk handarbeid og sløyd må bli tatt med i planen både for folke- og framhaldsskolen.

For å få gjennomført dette skoleprogrammet, vil skolestyrene tilrå at det gis ut følgende hjelpebøker utenom de lese- og lærebøker som allerede er planlagt eller under arbeid.
1 Lærebok i samisk historie med dobbelt tekst som har med stoff fra de felter som tidligere er nevnt.
2 Hjelpebok i flyttsamekunnskap med dobbelt tekst.
3 En enkel samisk språklære.

Skolestyrene forutsetter at det blir nedsatt et planutvalg som får til oppgave å omarbeide de gjeldende skoleplaner slik at det kan bli plass for det samiske stoff som allerede er nevnt foran.

Videre foreslår medlemmene Tapio, Olsen, Ellen Marie Anti, Magnus P. Siri og Meløy at det fattes slikt vedtak:
Oppretting av samisk linje ved Finnmark landsgymnas bør utstå til en ser hva oppslutning det blir når det gjelder samisk som valgfritt fag i framhaldsskolen eller den linjedelte ungdomsskolen.

Medlemmene Alfred L. Larsen, Syverstad og Eliassen foreslår følgen­de vedtak:

For å hjelpe den samiske folkegruppe til artium opprettes det forsøksvis en samisk linje ved Finnmark landsgymnas med samisk som hovedfag.

Rett utskrift.
L. Lind Meløy.

Samisk skolehistorie 6