Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.
|
1960-tallet var ei tid for kraftig skolesentralisering over hele landet, så også i samiske områder. Samisk råd for Finnmark var bekymra for virkningene av skolesentraliseringa for de samiske elevene og de samiske bygdene. Rådet gjorde derfor et vedtak på sitt møte 01.–03.12.1964. Dette blei sendt til Fylkesmannen, Skoledirektøren og Kirke- og undervisningsdepartementet. I arkivet til Skoledirektøren i Finnmark har vi funnet hele 5 dokumenter om saka. De viser hvordan skolemyndighetene reagerte på uttalelsen fra Samisk Råd. Når dette skrives nesten et halvt hundreår seinere er en ny skolesentralisering på gang, og argumenta fra begge sider er ikke så forskjellige fra dengang. |
Av rådets 5 medlemmer var 5 tilstede (medregnet møtende varamenn).
Sak 2/1964 Samenes vansker under sentralisering av skolene.
Vedtak:
Stadig sterkere sentralisering av skolen vil uten tvil få mange sosiale og menneskelige følger som myndighetene ikke alltid har klart for seg. For samene byr sentraliseringen et dobbelt problem, foruten det som erkjennes uønsket virkning for de norsktalende barn, mister samisktalende barn kontakten med sitt eget miljø og derved mister de sin egen identitet. Massementaliteten er noe av det farligste som truer samene idag.
Samene må få anledning til å finne grunntrekkene i sin kultur. Det gjelder språket, den gamle folkediktning, folkekunst og tradisjon. Derved får de sterkere overbevisning om sitt eget verd. Det kan virke forløsende på dem og styrker deres identitet.
Det nasjonale i et folk er en livskraft. Uten sterk nasjonalkjensle kan samene aldri komme til å bety noe i samfunnslivet. På det språklige område er samene særlig utsatt under sentralisering av skolene, hvor samisktalende barn svært ofte kommer til å utgjøre et mindretall og av den grunn ikke får undervisning i sitt morsmål og andre samiske emner. Det medfører idag en sterkere fornorskningspress enn i den verste fornorskingsperioden mot samene i vårt land. Hos samene holder det på å bli et språklig ørkenland. De er snart et folk uten fullverdig uttrykksmiddel, med vandalisert norsk og forkrøplet samisk språk.
Under sentraliseringen må skolemyndigheter sørge for at undervisning i samebarns morsmål og samiske emner tilrettelegges snarest. Samisk råd vil i denne sammenheng uttrykke sin takknemlighet for særordningen for samisktalende lærere å studere samisk grunnfag. Men det må tilsees at undervisningen i skolen for samebarn virkelig blir gjennomført når behovet er tilstede. I denne sammenheng viser man til rådets uttalelse om St. meld. nr. 21 ( 1962-62 ) side 2-3, avsnittene «Samisk språk i undervisningen» og «Læremidlene – samisk historie og kultur». Uttalelsen vedlegges her.
Enstemmig.
Riktig utskrift.
Hans J. Henriksen.
F. t. Høvik, 18. desember 1964
Det kgl. Kirke – og undervisningsdepartement,
Folkeskolerådet.
Oslo dep.
SAMENES VANSKER UNDER SENTRALISERING AV SKOLENE
Samisk råd for Finnmark har i møte den 1 – 3. desember d. å. behandlet det rubriserte spærsmål og fattet vedtak som vedlagte utskrift av møteprotokoll viser.
Undervisning i samisk språk og samiske emner ellers i skolene hvor samebarn søker skole, er idag knapt større enn i den tiden da slik undervisning av norsk skoleadministrasjon var ansett uønsket. Synet i dette spørsmålet som var rådende fram til til siste verdenskrig, var sterkt innarbeidet i skolen og i den lokale skoleadministrasjonen i samedistriktene.
En ny vurdering av samenes skolebehov som uttalt i inntrådte i 1947 ifølge «Tilråing om samiske skole- og opplysningsspørsmål» fra Samordningsnemda for skoleverket, senere bestyrket m. a. i den nye skoleloven, skulle ha resultert i en sterk omlegging av skoleordningen for samisktalende barn. Det har skjedd svært liten endring. I mange samedistrikter har sentralisering av skolene brakt samebarn i mindretall på skolen og dermed gitt mindre muligheter for at deres spesielle behov for undervisning blir imøtekommet. Det har medført en forverring for undervisning i samiske emner.
Samordnet tiltak for å imøtekomme behovet av undervisning i samenes morsmål og andre samiske emner i barneskolen og linjedelte skoler bør påskyndes. Det gjelder timefordeling og opplegget for undervisningen og tilveibringelse av undervisningsmidlene.
Ærbødigst.
Hans J. Hendriksen
sekretær
Innsendes gjennom herr Fylkesmannen i Finnmark, Vadsø.
Saken bes forelagt herr Skoledirektøren i Finnmark til uttalelse og videre ekspedering.
Herr fylkesmannen i Finnmark
Vadsø
Samenes vansker under sentraliseringa av skolene.
Idet jeg viser til vedtak i Finnmark sameråd - sak nr. 2 / 1964, vil jeg i tilslutning til dette understreke: Den pågående sentraliseringa av skolene i samedistriktene i Finnmark vil være av overmåte stor skadevirkning for samefolket, særlig når det gjelder kulturutviklingen hos samefolket. Samene har opplevd tvangen, da internatene ble reist og barna ble tvunget til å forlate hjemmene sine for å bli stuet sammen i internatene. Altfor mange mistet sin samiske identitet. Det samiske språket ble forsømt og nedvurdert. Dette framskyndet den kulturelle og åndelige devalueringsprosessen, som førte delvis til etnisk oppløsning i det samiske folket. Den samme tragedien frykter samene at de skal gjennomleve når sentraliseringen er fullbyrdet. Den gamle frykt melder seg med stor styrke at de skal miste noe av det vesentlige av seg sjøl, sin egen identitet, under den langvarige norske påvirkning. De fremmede tradisjoner, i dette tilfelle de norske, vil fortrenge samenes egne tradisjoner. Enhver norsk skolemann med høy kulturell bakgrunn bør kunne intuitivt forstå - utfra sitt folks politiske og utviklingshistorie - hva dette betyr av personlige tragedier for samene.
Vi samer kan bare finne vår identitet gjennom samisk kultur. Derfor bør de norske statsmakter foranledige at det blir skapt slike forhold under skoletiden i samedistriktene at den kulturelle forming som samebarnet får i hjemmet, skal fortsette i skoletida; at samebarnet og ungdom blir bevisst om sine nasjonale tradisjoner.
Bonakas 29. desember 1964
Per Fokstad
Formann i Finnmark Sameråd
12. januar 1965.
Kirke- og undervisningsdepartementet
Folkeskolerådet,
Oslo – dep.
SAMENES VANSKER UNDER SENTRALISERING AV SKOLEN
Fra Fylkesmannen i Finnmark har en fått oversendt vedtak i Samisk Råd for Finnmark under sak 2/64 med følgeskriv fra sekretæren i rådet, formannen i rådet og fylkesmannen. Kretsreguleringssaker behandles etter loven av mange instanser – kretsmøte, skolestyre, kommunestyre, skoledirektør og fylkeskolestyre. Under denne behandlingsgang vil tilvanlig alle momenter av betydning for saka komme fram og bli tatt tilbørlig hensyn til. Dette gjelder også forhold som er nevnt i vedtaket fra Samisk Råd for Finnmark. Svært mange mindre kretser i Finnmark har innslag av fastboende samisk befolkning. Dersom det da menes at det hensyn som er nevnt i vedtaket bør vær et ufravikelig prinsipp slik at en i slike tilfelle unnlater å sentralisere skolen der det ellers ville være naturlig å gjøre det, vil det skape store vansker for utbyggingen av skoler i fylket. Ellers er jeg enig i at de styrkingstiltak som blir satt i verk i samsvar med st. meld. 21 1962-63, må settes iverk ved alle skoler der det er behov for det.
Oversendes Finnmark fylkesskolestyre til uttalelse før det sendes videre til Kirke- og undervisningsdepartementet.
Trygve Jonsson
03.03.1965.
Samenes vansker under sentralisering av skolen
Samisk Råd for Finnmark har i møte 1. -3. desember 1964 behandlet spørsmål som gjelder vansker for samisktalende barn i samband med skolesentralisering. Rådets vedtak i saken er med følgeskriv av 18. desember 1964 sendt kirke- og undervisningsdepartementet via fylkesmannen, skoledirektøren og fylkesskolestyret.
I ekspedisjon av 11. januar 1965 uttaler fylkesmannen bl.a. :
"For mitt vedkommende vil jeg gjerne si at uttalelsen fra Samisk Råd er for generelt avfattet til at jeg kan ha noen begrunnet mening om hvilke konkrete sentraliseringstiltak i skoleverket som eventuelt har hatt slike uheldige virkninger som rådet peker på. Imidlertid antar jeg rådet har satt skolelyset på spørsmål av stor betydning og at skolemyndighetene må vurdere disse nærmere."
Skoledirektøren uttaler i brev av 12. januar 1965 bl.a. :
"Kretsreguleringssaker behandles etter loven av mange instanser - kretsmøte, skolestyre, kommunestyre, skoledirektør og fylkesskolestyre. Under denne behandlingsgang vil til vanlig alle momenter av betydning for saka komme fram og bli tatt tilbørlig hensyn til. Dette gjelder også det forhold som er nevnt i vedtaket fra Samisk Råd for Finnmark. Svært mange mindre kretser i Finnmark har innslag fastbeboende samisk befolkning. Dersom det da menes at det hensyn som er nevnt i vedtaket bør være et ufravikelig prinsipp slik at en i slike tilfeller unnlater å sentralisere skolen der det ellers ville være naturlig å gjøre det, vil det skape store vansker for utbyggingen av skolen i fylket. Ellers er jeg enig i at de styretiltak som blir satt i verk i samsvar med st.meld. nr. 21 1962-63, må settes i verk ved alle skoler der det er behov for det."
Fylkesskolestyret har avgitt følgende uttalelse den 15. januar 1965:
"En slutter seg i det vesentligste til skoledirektørens uttalelse i brev av de 12. d.m. En finner det betenkelig å unnlate å sentralisere skolene eller å begrense sentraliseringa der det ellers har vært ansett naturlig og nødvendig å sentralisere. Samenes krav om at undervisninga i samisk språk og samiske emner forøvrig bør imøtekommes på annen måte. En understreker i denne sammenheng at det er av den største betydning at styrkingstiltak i samsvar med st.meld. nr. 21-1962-63 blir iverksatt hurtigst mulig og på den mest effektive måte."
Departementet har forelagt saken for Folkeskolerådet, som i brev 3. februar 1965 uttaler:
"Samisk Råd for Finnmark behandler et sentralt problem ved all sentralisering av barne- og ungdomskole. Som en første kartlegging av disse problemer i språk behandlingsdistrikter i Finnmark, har Folkesskolerådet en analyse av forholdene under arbeid. Denne analysen og videre analyse av problemene skal gi grunnlag for en sikrere mening om hvilke tiltak som bør settes i verk for å bevare samisk språk, samisk kultur og samisk identitet. Problemet er vel heller ikke i første rekke et spørsmål om sentralisering eller ikke sentralisering. Men det er et spørsmål om hva som positivt vil bli gjort enten det nå gjelder kretsskole eller det gjelder noe større ungdomsskole som nødvenigvis må være en sentralisert skole.
Det har tidligere vært gjort lite i så henseende, og når en derfor ser behover i skolehistorien vil uttalelsen fra samisk råd for Finnmark være berettiget. Situasjonen skulle imidlertid nå være en annen, idet Folkeskolerådet etter Stortingsmelding 21 1962-63 har fått i oppdrag å finne fram til et undervisningsopplegg som gir den samiske full likestilling i skolen.
I denne forbindelse ville det være en verdi om samisk råd for Finnmark kunne peke på hvilke geografiske områder sentralisering av skolen fører til særlig vansker for elevenes personlighetsutvikling. Likeså ville det være fruktbart om samisk råd for Finnmark kunne peke på hvilke lokale samiske kulturverdier rådet mener skolen i første rekke bør integrere i sin undervisning. Dette vil så kunne være med å danne utgangspunktet for et undervisningsopplegg i samisk/norsk språkmiljø.
Et slikt undervisningsopplegg vil være forutsetningen for en systematisk og enhetlig realisering av styringstiltak i samvar med stortingsmelding 21 1962-63."
Departementet viser til dette og regner med at det gjennom Folkeskolerådets analyse av forholdene i språkblandingsdistriktene vil bli tilveiebrakt verdifullt materiale som grunnlag for det videre arbeid mot en løsning av vanskene for samisktalende elever. Departementet er takknemlig for bistand fra Samisk Råd i dette arbeidet og viser i denne forbindelse til siste del av Folkeskolerådets uttalelse av 3. februar 1965.
Etter fullmakt
Eigil Holm
Knut Aabø