Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.

Rognsund: Lærer og elever lærer samisk sammen

- Ikke noe å skjemmes over å være sjøsame

Reportasje ved Per Lars Tonstad

Per Lars Tonstad (Foto

Denne reportasjen sto i Finnmark Dagblad 10.02.1984. Rognsund skole ligger på Altneset på Seiland i Vest-Finnmark og hører til Alta kommune. Journalisten Per Lars Tonstad er født 1955 og oppvokst på Jæren. Han har grunnfag i statsvitenskap og har gått Svanvik folkehøgskole i Sør-Varanger. Han har vært journalist i Nord-Norge i 28 år, først i Finnmarken, deretter i Finnmark Dagblad, NTB og Dagbladet. I 1986/87 redigerte han den norskspråklige utgava av Sámi Áigi. Fra 2003 har han vært frilansjournalist med base i Stavanger. Tonstad har gitt ut 9 bøker, bl.a. Urbefolkninger i Nord, Samerett for framtida og biografi av Mari Boine. Kristin Smalås Risan er født 1949 og oppvokst på Smalåsen i Namskogan kommune i Nord-Trøndelag, med blanda sørsamisk og norsk bakgrunn. Hun gikk realskole og lærerskole på Levanger og har tatt forfatterstudiet på Universitetet i Tromsø. Kristin Risan har arbeida som lærer i grunnskolen i Bærum og Sandnessjøen og på Lofoten folkehøgskole. Da dette blei skrevet var hun lærer på Rognsund skole, der hun seinere blei rektor. Fra 1990 har hun bodd i Vågan i Lofoten, og arbeida som fritidsleder og med kulturutdanning. Hun er nå kunstpedagog ved Nordnorsk kunstnersenter.

Kristin Risan (Foto utlånt av Kristin Risan)

For første gang undervises det i samisk på Rognsund skole på Altnes i Alta. l fjor høst valgte sju elever samisk som valgfag, nå har skolen sendt brev til samtlige foreldre for å lodde stemningen for å satse mer på faget. — Interessen for det samiske er stigende i denne delen av Alta. Flere vedstår seg sin identitet som sjøsame, flere ønsker at deres barn skal lære samisk.

Så helt enkelt har det ikke vært å få til samiskundervisningen ved Rognsund skole. Ingen av lærerne ved skolen kan språket. Men Kristin Risan, som har vært ved skolen i tre år, ønsket å lære spraket sjøl.

- Jeg leste en del i fjor, er mye sammen med samisktalende og følger nå Davvin-kurset. Jeg forsøker å ligge et hestehode foran elevene, forteller hun.

- Mange samer i dette området har forsøkt å bli så norske som mulig. Det har skjært seg. Skal samisk språk og kultur overleve her, må barna lære språket. Sjøfinn har vært ansett som det laveste du kunne være, det er viktig at barna forstår at dette slett ikke er noe å skjemmes over, sier Kristin Risan.

Nylig var de samiske elevene på skoletur til Kautokeino. Sjøl om elevene ikke kunne samtale så mye på samisk, mener Risan at turen hadde stor betydning.

- De syntes det var artig å oppleve at de forsto litt av språket. Ingen ble ertet. For flere var det også oppmuntrende å erfare at noen virkelig satte pris på at de forsøke å lære samisk.

På mange måter føler Kristin Risan at det har vært å brøyte rydning i svarteste skogen å starte samiskundervisning på Rognsund skole. Hun føler heller ikke at hun har fått den nødvendige støtte fra skolekontoret.

- De klappet ikke akkurat i hendene over at vi skulle begynne med dette. Jeg fikk også avslag på søknaden om å få undervisningen i samisk godkjent som pedagogisk utviklingsarbeid og foreløpig har jeg måttet dekke skoleturen til Kautokeino av egen lomme, forteller hun.

I begynnelsen flirte også en del av stedets befolkning av samiskundervisningen på Rognsund skole. Men nå opplever læreren at folk sjøl kommer til henne og forteller om sin egen bakgrunn.

- Hvorfor har du sjøl slik interesse for samisk?

- Jeg ferdes mye blant reindriftssamer. For å forstå tankene bak ordene, er det nødvendig å kunne språket. Samisk kultur synes også ha beholdt verdier som vi har mistet, sier Kristin Risan.

Fint tilbud

- Jeg er oppvokst i Alta og har hørt mange slengbemerkninger om at «finnan» ikke er så bra som annet folk. Gjennom å lære språket kan ungene også bli stolte av seg sjøl og sin families fortid, mener hun.

Sammen med Kristin Risan nevner hun også at samisktalende vil ha lettere for å få arbeid enn folk som bare kan norsk. Behovet for samisktalende fagfolk er meget stort på alle områder i samfunnet.

Lokalpolitiker Harald Kristensen på Altnes mener at samisk bør kunne tilbys som alternativ til nynorsk ved skolen.

- Men faget samisk må være valgfritt, mener han.

- I dette området er det samer over alt, knapt noen kan vel si at de ikke har noe samisk blod i seg. Men hvis du for noen år siden sa til en at han var same, var det som å stikke en kniv i vedkommende. Og på skolen var det slik at den som kunne litt samisk, skulle fratas det han kunne. Det er fint at samisk språk og kultur nå får høyere status her ute, mener Harald Kristensen.

Samisk skolehistorie 6