Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 4. Davvi Girji 2010.

Isak Saba:

"Riksfiender"?

Folkeskolevesenet 6, februar 1907.

Videre var innstillet: Foranstaltninger til.utbredelse av kjennskap til det norske sprog blant lapper og kvæner foruden beholdning af tidligere midler kr 70.800, Til utgivelse av bøker kan sådan-beholdning anvendes.

Saba:

Det står i proposisjonen: "Ekstraordinært bidrag til norske lærere i Karasjok og Kautokeino kr, 3000,00" Jeg ville gjerne henstille til departementssjefen å ombytte dette uttrykk "norske lærere" med for eks, "habile lærere" "dyktige lærere" eller noe sådant. Det er nokså sårende for oss finskfødte lærere, at det skal være rasen som er det avgjørende ved disse posters besettelse. Jeg sier, det er sårende for oss, for vi er da norske borgere og vil være norske borgere, liksom vi også har vært bosatt i Norge likeså lenge som nordmennene. Jeg synes, at når det engang er blitt til det, at de fleste av finnerne er kommet under norsk herredømme, så bør nordmennene ikke såre denne nasjons følelser ved bestemmelser som denne. Det er så lett å forandre uttrykket,"norske lærere" til noe bedre.

Det ble allerede i går talt noe om friplassene ved Tromsø seminarium, men jeg er nødt til å tale litt om det idag også, fordi saken berører fornorskningen meget sterkt. De gamle friplasser ved lærerskolen i Tromsø bør opprettes igjen. De trenger ikke å være så mange, som de var opprinnelig, 4 finske og 2 kvænske friplasser vil antagelig være tilstrekkelig. Men det er sant, man skulle påse det meget strengt, at friplassene oppfylte sine forpliktelser, at de virkelig ble lærere i Finmark. Best var det, om man fortrinnsvis lot gutter fra Finnmark få disse friplasser, både norske og finske gutter, men flinke måtte de være. Derved fikk man lærere,som meget gjerne ville praktisere i Finnmark, og man slapp da kanskje å betale ekstraordinært til Finnmarks lærere for å få dem til å bli der nord.

Friplassene blev opphevet fordi en del av friplasselevene ikke kom til å bli lærere i Finnmark, men skylden herfor var mange ganger ikke bare friplasselevernes, men også skolestyrenes. Skolestyrene i Finnmark burde efter min mening alltid ved lærerpostenes besettelse fortrinnsvis ta friplasselever til lærere, men dette har de ikke gjort. Man har allerede lenge brukt en efter min men ing uriktig fremgangsmåte med hensyn til fomorskningsarbeidet blant finnerne. Mange gange når lærerposter i de finske kredse - jeg betoner dette: i de finske kredse - averteres ledig, så kan man lese: "Kjennskap til finsk ønskelig, men ikke nødvendig — og ofte står det ikke at det er ønskelig engang.

Her har jeg for eks. et avertissement, som har stått i bladene i år, her loves det lønnstillegg av ttfinnefondet», men der nevnes ikke engang, at den ansettendes lærer skal kunne finsk. Ja, det har endog hendt, at man har villet foretrekke lærere, som ikke var friplasselever. Hva blir følgen av dette? Jo, følgen er blitt den at friplasseleverne har måtte søke seg poster andre steder, og det er lett å forstå, at når en mann først har fått seg en bestilling lengere syd, og kanskje har stiftet familie, da er det for meget forlangt, at den mann skal oppsi sin stilling og reise til Finnmark for å fylde sin forpligtelse der. Men allikevel sa man, at friplassene ikke svarte til hensikten. Og så opphevet man dem. Men det var en feil. Derfor vil jeg på det instendigste henstille til statsmaktene igjen å opprette friplasser ved lærerskolen i Tromsø. da vil man imøtekomme et sterkt ønske blant den finnmarkske befolkning. Det er ikke meget vi forlanger, vi finner, det er ikke mere, enn at våre folkeskolelærere skal kunne finsk, skal kunne barnas sprog, så de kan lære dem både norsk og alt det øvrige bedre, enn de usprogkyndige lærere kan nu.

Og, sier finnerne videre, får vi ikke slike lærere som kan finsk, så må vi ha lærebøger med ordforklaringer på finsk. Får vi heller ikke dem, så må vi iallfall få lov til å beholde våre religionsbøker med norske og finske tekster.

For denne beskjedne bønn er vi mange ganger blitt forkjetrede, nu i det siste også skjeldt ut for riksfiender. Vi finner riksfiender! Et av de folk som ikke har hatt noen guddom for krigen. Vi som har betalt skatt til tre riker uten å knurre, vi skal beskyldes for oppsettsighet. Det hører ingen steder hjemme. Nei, alt dette som vi forlanger, er kun å lære norsk og bli dyktige borgere i Norge.

Statsråd Jensen:

Det spørsmål om friplasse ved Tromsø seminar kan jeg jo ikke uttale meg om nu, jeg vil kun si, at jeg har en følelse av, at det er meget som taler for at det spørsmål kanskje må tas opp til fornyet overveielse.

Dernest vil jeg gjøre den bemerkning, at når herr Saba nevnte, at der stod i forelegget "norske lærere" og at det kunne være tenkt sårende, så er ikke det tenkt mere sårende, enn herr Saba selv mener å ville såre elever fra Finnmark når han taler om norske og finske elever. Al tanke på, at der skulle være noe sårende i det, må jo ganske falle vekk.

Saba:

Hvis det er så, at "norske lærere" her ikke betyr "norskfødte lærere", men alle, som kan undervise på norsk, så forstår jeg ikke hvorfor "norske lærere" skal stå i proposisjonen. Vi vet at undervisningen skal foregå på norsk; finsk og kvensk skal bruges kun som hjelpesprog. Men når der nu ikke mere uteksamineres lærere som kan finsk eller kvensk – så nytter det jo ikke at der uttales ønske om, at de to sprog skulle bruges som hjelpesprog. Derfor vil friplassenes opprettelse ved Tromsø lærerskole være til gavn for Finnmarksskolen.

Jeg vil ennu en gang henstille til kirkeministeren å ta "norske lærere" vekk fra neste proposisjon. Det sårer iallfall mig meget, at jeg, fordi jeg er finsk født, ikke har anledning til å søge meg opp til Karasjok, hvis jeg vil.

I et senere innlegg:

Saba:

Når herr Konow uttalte at vi selv skal opprette skoler, hvis vi vil ha finske skoler, så vil jeg dertil svare, at det ikke er finske skoler, vi?vil ha, men vi vil ha lærere som kan finsk, forat vi lettere skal kunne lære norsk. Betaler ikke vi skatter og avgifter til stat og kommune? Skal vi da opprette skoler selv? Det ble jo å betale dobbelt for skolen. Det ble akkurat som forholdet var i Irland: irlenderne betalte staten skatter og avgifter, og hadde derfor rett til å kreve prester, som var katolikker, men englenderne motsatte seg dette, og så måtte irlenderne selv koste seg prester. Det ble å betale dobbelt for sin sjelepleie, det kunne de ikke tåle, og det vil heller ikke vi makte å gjøre. Når herr Konow kunne være med på å komme med den bestemmelse i jordsalgsloven, at ingen? skal få jord i Finnmark, hvis han ikke til daglig;taler norsk hjemme, så kan jeg forstå, at han også kan si dette, som han her har sagt om skolen.

Samisk skolehistorie 4