Samisk ved Nordreisa videregående skole

Sámegillii

Artikkel i boka Samisk skolehistorie 5. Davvi Girji 2011.

Siri Broch Johansen:

Samisk ved Nordreisa videregående skole

Siri Broch Johansen, Guovdageaidnu 2006
(Foto: Svein Lund)

Siri Broch Johansen er medredaktør i Samisk skolehistorie og er nærmere presentert i Samisk skolehistorie 2.

Denne artikkelen er i stor grad basert på intervju med Ruth Larsen, som er samisklærer og avdelingsleder ved Nordreisa videregående skole. Ruth Larsen er født i Skardalen i Kåfjord i 1949. Hun er utdannet faglærer i helse- og miljøfag fra Høgskolen i Finnmark. Senere har hun tatt videreutdanning i spesialpedagogikk. Hun tok samisk grunnfag ved Samisk høgskole, desentralisert i Kåfjord i 1999. Ruth Larsen har arbeidet ved Nordreisa videregående skole siden 1982.

Intervjuet er gjort skoleåret 2010/11.

Ruth Larsen
(Foto utlånt av Ruth Larsen)

Nordreisa videregående skole blir til

Fram til 1964 var det ingen utdanningstilbud utover folkeskolen i Nord-Troms. I 1964 fikk Nordreisa husmorskole. Realskole kom i 1965, og året etter et tilbud i mekaniske fag. I 1971 ble det oppretta gymnasklasse og handelsskole i Nordreisa. Alle skoletilbudene var filialer under Tromsø-skolene, og undervisninga foregikk i leide lokaler. I 1975 ble Nordreisa videregående skole endelig åpnet som en fullverdig videregående skole med både yrkesfag og allmennfag.

Nordreisa videregående skoles jubileumsskrift

Oppstart av samiskundervisninga

Visjonen for Nordreisa videregående skole har alltid vært og er fremdeles å ta vare på regionens kultur, historie og språk. Skolen tilbød finsk som fag allerede fra 1977, men samiskundervisninga starta opp først i 1988. Den første samisklæreren var Ivar Vangen, opprinnelig fra Manndalen. Han jobba ved skolen til han gikk av med pensjon i 1998. Ivar hadde samisk som morsmål, og hadde lærerutdanning fra Tromsø med fordypning i blant annet samisk. Kort tid etter blei Harald Lindbach tilsatt som religions- og samisklærer.

Den første tida hadde skolen en til to grupper med elever som tok samisk som fremmedspråk. Skolen arrangerte også kveldskurs for voksne. Både skolens ansatte og folk fra bygda deltok.

Da Nordreisa videregående skole fikk skilinje i 1984, kom det flere elever fra Finnmark. Det var spesielt mange fra Kautokeino, men også fra Tana. Den første som tok eksamen i samisk som andrespråk var Signe Trosten som var elev på skilinja. Året etter, i 1991, tok Ann Mary Nilsen eksamen i samisk som andrespråk på VKI Handels- og kontorfag og Berit Kristin Hætta tok eksamen i samisk som førstespråk på allmennfag.

Selvforsterkende samisktilbud

Med opprettelsen av samisktilbud ble samisk mer synlig på skolen, det ble vanlig å høre samisk på personalrommet, i korridorene og i kantina. Samiskfaget vokste og skolen fikk en egen samiskseksjon. Nå har Nordreisa videregående skole seks lærere som underviser i samisk. Alle har høyere utdanning i samisk, og fem av dem har pedagogisk utdanning. To av skolens nåværende lærere har vært samiskelever ved skolen tidligere, og begge tok da samisk som fremmedspråk. Ruth Larsen mener dette viser at det er mulig å starte med samisk så seint som på videregående skole og jobbe seg opp på et nivå hvor man kan undervise i samisk. Nordreisa videregående skole har bestandig hatt mange elever som vil ha samisk som fremmedspråk. Ennå i dag kommer elever med blanke ark til videregående skole fordi lærermangel i grunnskolene har gjort at de ikke har fått samiskopplæring der.

Fra Nordreisa videregående skole
(Foto utlånt av Ruth Larsen)

Lærebok og samisk tegnsett

Etter at språkreglene i sameloven trådte i kraft i 1993 og Samisk språksenter i Kåfjord ble opprettet i 1994, ble samisk enda mer synlig. Et økende antall elever ønsket å ta tilbake språket som hadde vært vanlig i de fleste bygdene i Nord-Troms. Skolen ble skiltet på samisk og senere fikk skolen nytt offisielt navn, Nordreisa videregående skole – Ráissa joatkkaskuvla.

I 1994 begynte Leif-Petter Eriksen som lærer ved skolen. Nordreisa videregående var den gangen pilotskole i databruk. Eriksen innså raskt at skolen måtte ha samisk tegnsett for å kunne benytte PC-er i samiskundervisninga. Han fikk to datakyndige med seg, og sammen lagde de et samisk tegnsett som skolen brukte i mange år.

I 1995 utga Harald Lindbach læreboka Gáttiin ja meara nalde. Skolen fikk midler utenfra så Lindbach kunne kjøpes fri til å jobbe med boka. Det var behov for ei lærebok hvor noe av stoffet var henta fra sjøsamiske områder. Boka var tenkt som lærebok i videregående opplæring. Den er blitt brukt som lærebok og hjelpebok for våre elever, spesielt for elever med samisk som andrespråk, forteller Ruth Larsen. Lindbach bruker et godt stykke på vei Nord-Troms-dialekta i boka. Dette var den første læreboka som kom ut på nordsamisk som ikke bare brukte innlandsdialekter. Dette gjorde det lettere for elevene å kjenne seg igjen, og det igjen økte læringsmotivasjonen.

Hva ett eneste lærerutdanningstilbud kan bety for en region

I 1997 slet skolen med få samisklærere, og det var også en nedgang i elevtallet. Derfor ble tilbudet om samisk som fremmedspråk tatt bort for et år, og tallet på elever med samisk i fagkretsen sank betraktelig. Blant annet Kåfjord kommune reagerte negativt på dette. Tilbudet om samisk som fremmedspråk kom derfor igjen allerede fra høsten etter, og har vært der hele tida siden.

Harald Johannessen var studieinspektør fra 1986 til 1994. Han var en ivrig forkjemper for at skolen skulle tilby samisk som språkfag. Den gang som nå var det mangel på samisklærere. Han prøvde å overtale Ruth Larsen til å studere samisk, siden hun kom fra ei sjøsamisk bygd, Skardalen, og kunne en del samisk fra før. Ruth Larsen søkte på Samisk semesteremne som startet i Manndalen i Kåfjord høsten 1997. Studiet var et samarbeidsprosjekt mellom Samisk språksenter i Kåfjord og Samisk høgskole. Ruth Larsen fortsatte med det desentraliserte studiet i 1998, også det i Manndalen, og tok grunnfagseksamen i nordsamisk våren 1999. Dette studietilbudet medførte at mange fra Nord-Troms har fått formalisert sine kunnskaper, lært grammatikk, skriftspråk og blitt kjent med samisk litteratur. Dette gjorde også at de ble mer bevisst sin samiske identitet og historie. Leif Petter Eriksen og Idar Pedersen som i dag er samisklærere ved Nordreisa videregående skole tok samisk grunnfag gjennom dette desentraliserte tilbudet. Elisabeth Johansen tok Samisk semesteremne og Samisk I i Kåfjord før hun begynte på Samisk høgskole hvor hun fullførte grunnfaget som en del av allmennlærerutdannelsen sin. Både Nordreisa videregående og andre i regionen har ønsket å få et lignende tilbud til Nord-Troms igjen, men Samisk høgskole har hittil ikke imøtekommet ønsket.[1]

For familiefolk er det vanskelig å reise til Kautokeino for å ta utdanning. Man kan føle seg «tryggere» i hjemlige omgivelser. Ruth Larsen sier hun bare kjenner til to studenter fra Nord-Troms som har flytta til Kautokeino for å studere videre. Begge disse er i dag lærere ved Nordreisa videregående skole. I 1999 overtok Mikkel Bongo [2] som rektor. Samtidig avsluttet mange av de lærerne som er her i dag grunnfagstudiet i samisk, og plutselig var lærerproblemet over for en stund. Da kunne vi tenke nytt og tanken på å utvikle Nordreisa videregående til fjernundervisningsskole oppsto, forteller Ruth Larsen.

Fjernundervisning

Høsten 1999 startet Troms fylkeskommune prosjektet «Fjernundervisning». I februar 2000 var fire lærere på kurs på Árran i Tysfjord for å lære om toveis lyd/bilde-fjernundervisning. Fylkeskommunen bevilget midler til innkjøp av studio, og høsten 2000 var Nordreisa i gang med fjernundervisning. Det første året fjernundervisningen var i drift, 2000–2001, var bl.a. Bardufoss, Tromsdalen, Kvaløya og Nordkjosbotn videregående skoler mottakere. Etterspørselen økte, og Nordreisa videregående måtte skaffe seg et studio til og ansette flere lærere. Nå har skolen tre studioer. Ett er spesielt beregnet for voksenopplæring i forskjellige fag. De to andre brukes bare til fjernundervisning i samisk. Elevtallet og antall skoler som tar imot fjernundervisning har variert fra år til år. På det meste har det vært opptil 12 skoler, men nå har det stabilisert seg på 8 – 10 skoler. De fleste skolene er videregående skoler i Troms som mangler samisklærer. Nordreisa videregående skole gir også undervisning til skoler utenfor fylket når det er ledig kapasitet. I år underviser skolen elever i Bodø og Trondheim. I Troms bruker de videregående skolene læreplattformen Class Fronter, dermed kan lærerne enkelt kommunisere direkte med hver enkelt elev. Skolen prøver å møte fjernundervisningselevene en gang i året. Da blir de invitert med på ekskursjoner. Sist vinter var det en tur til Karasjok og Kautokeino. Der besøkte skolen Sametinget og Samisk høgskole. Tidligere har det vært turer bl.a. til Jokkmokkmarkedet. Mange fjernundervisningselever har også vært på besøk på skolen i Nordreisa i forbindelse med feiring av samefolkets dag.

Fjernundervisningen har vært spennende og givende for Nordreisa videregående skole, sier Ruth Larsen. Vi har blitt kjent med mange nye skoler og deres elever, lærere og ledelse. Fjernundervisningen har gjort at skolen har kunnet beholde samiskseksjonen, det vil si at lærerstaben i samisk har vært stabil over flere år. I tillegg til fjernundervisning for andre videregående skoler har Nordreisa videregående også hatt noen timer undervisning til ulike grunnskoler i Nordreisa kommune og til en skole i Hallingdal. Noen av de nærmeste skolene kjører læreren til, men ellers er det fjernundervisning som gjelder. Nordreisa har hatt mange elever i samisk hvert år, opp til 90 elever på det meste. Elevene har hatt gode faglige resultater.

Ressursskole for Troms

Nordreisa videregående skole er samisk ressursskole i Troms fylke. Skolen har hatt samarbeid med de andre videregående skolene i fylket som har egen samisklærer, og har blant annet veiledet i undervisningsmetoder, aktuelle lærebøker og litteratur samt bruk av ulike læremidler. Skolen har også arrangert samisk seminar og kurs for lærere i grunnskolene i Nord-Troms. Samisk språksenter i Kåfjord har vært en fin samarbeidspartner. Skolen har deltatt på metodekurs ved språksenteret, og har seinere brukt læremidler som er utviklet der, spesielt språksenterets spillemateriell som er lagt ut for nedlasting på internett.[3]

Kunnskapsløftet

Skoleåret 2006/07 begynte innføringa av Kunnskapsløftet i både grunnskole og videregående skole. Da ble samtidig fagtilbudet i samisk på videregående nivå endra.

Fra Reform 94 hadde skolen dette tilbudet:

- samisk som førstespråk

- samisk som andrespråk

- samisk som fremmedspråk (B-språk for dem som har hatt undervisning i grunnskolen, C-språk for dem uten forkunnskaper)

- samisk som studieretningsfag

- samisk som valgfag

Etter Kunnskapsløftet har man disse variantene på studiespesialiserende retning:

- samisk som førstespråk

- samisk som andrespråk nivå 2 og nivå 3.

- samisk som fremmedspråk (obligatorisk språkfag på studiespesialisering)

- samisk som valgfritt programfag

For elever på yrkesfaglig studieretning ble det enklere å velge samisk som fag i sin utdanning. Tidligere var det uvanlig at elever på yrkesfaglige studieretninger fikk undervisning i samisk. Nå er det vanlig. De kan velge mellom disse varientene:

- samisk som førstespråk

- samisk som andrespråk, nivå 2 og nivå 3

- fremmedspråk kan velges innen prosjekt til fordypning.

Under Reform 94 fikk skolene økonomisk tilskudd også for faget samisk som fremmedspråk. Etter innføringen av Kunnskapsløftet har dette tilskuddet blitt borte. Derfor er det dyrere for skolen å tilby samisk som fremmedspråk nå, enn å tilby samisk som andrespråk nivå 3. Men siden samisk som andrespråk nivå 3 har færre timer enn samisk som fremmedspråk, er dette ikke det beste tilbudet for de elevene som stiller med små forkunnskaper i samisk når de kommer på videregående skole. Samisk som fremmedspråk sees nå på linje med et hvilket som helst annet fremmedspråk i den videregående skolen – f.eks. tysk, fransk, spansk eller russisk. Ruth Larsen mener at dette er en regelendring som går ut over sjøsamisk ungdom.

Det er blitt gjennomført en evaluering av samisk i Kunnskapsløftet, men samisk som fremmedspråk ble ikke tatt med i vurderinga engang.

Samarbeidsavtalen Sametinget – Troms fylkeskommune

Troms fylkeskommune var den første fylkeskommunen som jobba fram en egen samarbeidsavtale med Sametinget. Den første avtalen ble inngått i 2003. Avtalen ble reforhandla i 2007, og noen formuleringer og mål ble endra. Deler av det gjeldende kapitlet om utdanning ser slik ut:

«Alle elever i videregående skoler i Troms skal få tilbud om opplæring i samisk språk. Dersom det ikke er mulig å skaffe lærer ved skolen, skal det tilbys alternative opplegg som for eksempel fjernundervisning. Det er et mål å øke andelen elever som tar samisk som førstespråk. Partene vil vurdere behovet for videregående opplæring på samisk i Troms. Partene ser behovet for elevutveksling og hospiteringsordninger i samiske områder og med andre urfolksområder.»

Denne avtalen har resultert i en rekke tiltak. Nordreisa videregående skole har nok vært med på det meste av det som har videregående skoler som målgruppe.

Prosjektet «Samisk kulturkunnskap i de videregående skolene» kom som en konsekvens av den første samarbeidsavtalen med Sametinget. Nordreisa, Sjøvegan og Skånland videregående skoler deltok i prosjektet som varte i to år, 2005–2007. Nordreisa videregående organiserte kurs for allmennfaglærere i historie, norsk, religion, geografi og samfunnsfag hvor formålet var å gi ideer til å trekke samiske emner inn i fagene. Kursene varte to–tre dager. Troms fylkeskommune betalte for deltakelse på kursene. Prosjektet ble avslutta med en felles samling i Tromsø hvor rektorene fra alle de videregående skolene som hadde deltatt, fikk hver sin ransel med bøker, film og CD som kunne være aktuelle i de forskjellige fagene.

Fra Nordreisa videregående skole
(Foto utlånt av Ruth Larsen)

Samisk fag- og yrkesopplæring

Etter at avtalen med Sametinget var blitt reforhandla, ble prosjektet SAFYL – Samisk fag- og yrkesopplæring i Troms – starta opp i mars 2008. Hovedmålet er å få samiske emner inn i fag- og yrkesopplæringen i Troms. Nordreisa, Breivang og Sjøvegan videregående skoler deltok i prosjektet. Målsettingen var også å få i gang elevbedrifter med samiskinspirerte produkter. Førsteårselever på Design og håndverk startet elevbedriften «Raissa» som produserte luhkkaer [4]. De fikk 2. og 3. pris i NM for ungdomsbedrifter. Året etter laget samme linje en elevbedrift som produserte samiskinspirerte smykker, de fikk en pris i fylkesmesterskapet. Andreårselever på Barne- og ungdomsarbeiderfaget startet bedriften «Lekelávvu» et aktivitetstilbud til barn på ettermiddagstid. Prosjektet ble avsluttet i 2009 med en konferanse i Tromsø hvor de videregående skolene i Troms fikk hver sin «nistesekk» med aktuell samisk litteratur for yrkesfaglige programområder.

Kulturkunnskap på universitetet og studietur i Nord-Troms

Som følge av avtalen med Sametinget har Troms fylkeskommune dekket utgiftene til studiet Samisk kulturkunnskap på Universitetet i Tromsø, dvs. studieavgift, bøker, reise og opphold. Ved Nordreisa videregående har over 20 lærere og bibliotekaren tatt Samisk kulturkunnskap. Lærerne har fått bedre grunnlag for å trekke inn samisk kulturkunnskap, samfunnslære og historie i undervisningen. Det at så mange i skolens stab har tatt dette kurset, gjør at kollegiet har en felles forståelse av regionens historiske bakgrunn, særtrekk og utfordringer. Det letter samisklærernes arbeidshverdag.

Nordreisa videregående skole har i flere år fått delstøtte fra tospråklighetsmidlene i Troms fylkeskommune til kulturvandring for skolens ansatte. Skolen mener det er viktig at de ansatte får best mulig kjennskap til den lokale kulturen og historia. Skolen har besøkt mange steder i Nord-Troms og lært blant annet om tufter, hellegroper, hellige steder, landskap, husflid og språk.

Markeringer i løpet av skoleåret

Ruth Larsen sier at skolen er bevisst på at samisk skal høres, synes og være en naturlig del av skolens innhold. Skolen har to flaggstenger, og det flagges med samisk flagg ved anledninger der det er naturlig. Det er bestandig samiske innslag ved fellesarrangementer på skolen, bl.a. ved skoleårets oppstart, julearrangement og avslutning av skoleåret. Hvert år er den første uka i februar en samisk temauke med forelesere i aktuelle samiske temaer, film, musikere og egne opplegg ved skolen.

Comeniusprosjektet

Skolen er med i EU-prosjektet Comenius, som er et samarbeid mellom språklige minoriteter i fire land: Bulgaria, Irland, Spania og Norge. Prosjektets formål er å ta opp felles problemstillinger rundt flerspråklighet og minoritetsspråklighet. Det skal gå over tre år. Elever med samisk språk, finsk/kvensk språk eller samisk historie og samfunn i fagkretsen deltar i prosjektet.

Behov for nye samisklærere

Nordreisa videregående skole har nå lang erfaring med samiskundervisning, og har opparbeidet kunnskap på mange felt knyttet til dette. Men Ruth Larsen synes likevel at framtida er usikker.

– De fleste samisklærerne nærmer seg pensjonsalder, og etterveksten er ikke veldig god. Nordreisa videregånde har hatt flinke elever i samisk som har begynt på lærerutdanning ved Høgskolen i Tromsø, men de har dessverre ikke gitt tilbud i samisk til studentene. Man kan si at tida har gått bakover med hensyn til samisktilbudet ved lærerutdanninga i Tromsø, sier Ruth Larsen og fortsetter: – Det er fryktelig synd at det ikke gis tilbud i samisk som en del av lærerutdanninga noe annet sted enn i Kautokeino. Det er også veldig beklagelig at det ikke har vært flere desentraliserte utdanningstilbud fra Samisk høgskole i regionen. Man mister mange mulige samisklærere på denne måten, og i dag har man mangel på samisklærere både i Nordreisa og i Nord-Troms for øvrig, sier Ruth Larsen. – Men nå har jo lærerutdanninga blitt en del av Universitetet i Tromsø, så det er å håpe at man i framtida kan ta samisk grunnfag som en del av lærerutdanninga der. Da ville framtida sett lysere ut.


[1] Fra og med studieåret 2010-2011 har Samisk høgskole tilbudt samiskkurs via toveis lyd-/bilde-overføring i samarbeid med Kåfjord kommune.
[2] Mikkel Anders Bongo er født i 1948 og oppvokst i Alta. Han arbeida lenge som bilmekanikerlærer ved Hesseng videregående skole og AMO-senteret i Alta, og tok yrkespedagogikk hovedfag ved Høgskolen i Akershus. Han var Nordreisa videregående skoles første samisktalende rektor. Nå er han pedagogikklektor ved Høgskolen i Finnmark. (red.)
[3] http://www.kafjord.com/laeremidler.21590.no.html
[4] Luhkka, samisk plagg. Stormhette, skulderponcho. Tradisjonelt bare brukt av menn, brukes nå av begge kjønn.


Flere artikler fra Samisk skolehistorie 5