Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.
 Per Erik Saraksen som lærerskoleelev i Kristiania, 1923 |
Per Erik Saraksen (1901-1989) var fra Smalfjord i Tana, og gikk på folkeskolen i Vestertana. Han tok lærerskole i Kristiania (Oslo), og var lærer i Tana, Kiberg og Alta. I hans ungdom var det få samer som fikk utdanning etter folkeskolen, og slik var det fortsatt da han holdt dette kåseriet i NRKs samiske sendinger i 1956. Med dette ønska han å vise at utdanning var viktig for samisk ungdom og for hele det samiske folket, og spesielt påvirke samisk ungdom til å søke lærerutdanning. I den tida var all opplæring i folkeskolen på norsk, men likevel understreka han hvor viktig det var at samiske barn hadde lærere som kunne samisk språk og kjente samiske forhold. Vi har funnet dette manuset i to utgaver. Det er bare et lite avsnitt som er endra. Det synes som om det vi her kaller A er den første utgaven, og at han seinere har funnet ut at dette ga et for negativt bilde, og så har han skrevet B-utgaven, som gir et mer positivt bilde av lærerarbeidet. I B-utgaven er det dessverre noen ord som var falt ut i manuset. Per Erik Saraksen hadde til sammen omtrent 20 kåseri på sameradioen, i perioden 1956–72. To av de øvrige kåseriene er publisert i Samisk skolehistorie 4. |
Husker du fra barnelærdommen din fortellinga om Josef – han som var så sanndrømt? En gang drømte Josef at sola, månen og elleve stjerner kom og bøyde seg for han. En annen gang igjen drømte han at kornbanda til brødrene hans bøyde seg for kornbandet hans.
Fortellinga om Josefs drømmer skildrer hans tanker i ungdomsdagene. Han kjente seg sterk, hadde ønske og en indre befaling om å bli leder for andre. Sjelelig sunne unge jenter og gutter har drømt lignende drømmer – gått i lignende tanker siden kulturtidas begynnelse. Det unge menneske som aldri har tenkt på framtida, som ikke tenker framover på sin egen situasjon i framtida, som ikke tidlig i ungdomsåra har satt seg sjøl mål for hva han/hun skal oppnå i voksen alder, et slikt ungt menneske mangler noe innvendig og sjelelig.
Du unge samejente og samegutt som nylig er ferdig med folkeskolen, du gjør vel hvis du "drømmer" om framtida di – og alvorlig tenker over hvilken næringsvei du ønsker å velge, eller hvilken næringsmåte du trur at du etter dine evner og sinn kan klare å gjøre noe til nytte og glede for andre og for deg sjøl.
Snakk med far, mor, lærer og andre fornuftige folk om saka, og de vil sikkert gi deg gode råd og hjelpe deg så godt de kan. Det skal du vite, at aldri før i tida har ungdom – særlig sameungdom – hatt slike muligheter for sjøl å velge næringsvei som dere har i dag når dere er i den alderen at dere skal begynne å øve dere i å stå i verden uten støtte av foreldre og andre.
Bare for en kort menneskealder siden var forholda helt annerledes. Ungdommen i den tida hadde ikke stort de sjøl skulle ha sagt i valg av leveveg. Fattigdommen var stor blant vanlige folk, videregående skoler var det lite av i Nord-Norge, og utenfor byene fantes det ikke. Dårlig råd og lange reiser hindra vegen til utdanning for all flink ungdom. Den som var født ved kysten, blei tvunget i fiskebåten uansett om han hadde lyst eller evner til det eller ikke. Og den som var født på vidda, var i den samme fella. Slik var det få blant samene som klarte å forsøke å rive ned disse stengslene og som tross sult, frost og rasediskriminering klarte å få underoffisers- eller lærereksamen. Slik var forholda så godt som fram til siste verdenskrig.
Deretter har forholda endra seg mye til det bedre. Folkeskolen har blitt bedre, videregående skoler har blitt etablert også i Sameland både for å lære boklig lærdom, handverk og annet praktisk arbeid. Stat og kommune har økt pengestøtten til ubemidla ungdom for at de skal kunne ta utdanning i det yrket som de har mest lyst og evner til. På den måten er det, slik jeg nevnte i starten, nå for tida en større del av ungdommen enn før som sjøl kan velge sin næringsveg.
Hensikten min er å fortelle kort om lærerens funksjon, for det er den jeg kjenner best. Dere får sikkert seinere orientering om andre næringsveger av folk som kjenner disse bedre.
I folkeskolen og framhaldsskolen i landet vårt arbeider nå anslagsvis 13–14 000 lærere, menn og kvinner. Av den som søker en fast stilling som lærer den kreves det at man har tatt lærereksamen. Fullt utdanna lærere er det nå alt for få av i landet vårt, og mange skoleposter er derfor betjent av vikarlærere, særlig her i Nord-Norge.
Den som ønsker å bli lærer, bør først gå skole og ta eksamen. I landet vårt er det 9 lærerskoler (i gamle dager kalt seminar) og av dem er det 2 i Nord-Norge; Tromsø og Nesna. I mange byer er det også student-lærerskoler. Lærerskolen varer i 4 år, for dem som ikke har eksamen artium, studenteksamen, men bare 2 år for dem som har det. Tida tillater meg ikke her å snakke om annet enn den 4-årige lærerskolen.
Nye elever blir tatt inn hvert år i slutten av august måned. Alle som har lyst til å begynne kan først delta på opptaksprøve. Under den blir det prøvd hvor flinke de er i de vanlige skolefagene, slik som kristendomskunnskap, snakke, lese og skrive norsk, regning, historie osv. De flinkeste får selvfølgelig plass på skolen. Den som har god sangstemme eller kan spille, kommer inn foran andre som elles er like flinke. Søkerne undersøkes også med den hensikt å finne ut om de er modne i sinn, evner og anlegg.
Det kreves også legeundersøkelse som bekrefter at søkerne har legemlige krefter og helse. Og i tillegg til det attest på at søkerne har vist en god og høvelig livsførsel.
 |  |
| Tromsø lærerskole omlag 1960. (Foto: Widerøe / Perspektivet museum) |
Nesna lærerskole på 1920-tallet. Skolebygga så omtrent slik ut fram til 1958. (Foto: Mittet) |
I løpet av de fire åra forsøker lærerskolene å gi de unge jentene og guttene nødvendig opplæring i de forskjellige faga, trene dem i å bli kjent med barnenaturen og selvfølgelig trene i å undervise og oppdra barn. Når det har gått fire år, avholdes eksamen. (I noen fag allerede på slutten av 3. året.) Da får de vitnemål som viser at de fyller krava til å kunne ansettes som faste lærere i folke- og framhaldsskolen.
Nå spør du kanskje: – Men koster det ikke mye penger å ta slik lang utdanning? Det koster sjølsagt mye i denne dyre tida. De som de siste åra har gått på lærerskolen, har fortalt meg at det koster omtrent 3000 kroner i året, og det blir 12000 kr. på 4 år. Men ikke vær redd for det. Du kan regne med at du får pengehjelp etter behov. Staten bevilger stipend hvert år, og i tillegg er det nå etablert Statens lånekasse for studerende ungdom, som gir rentefrie lån til lærerskoleelever, uten garanti. Denne lånekassa er etter min mening det største gode som er etablert de siste åra. Låna trenger ikke innbetales før låntakeren har fått lønna arbeid.
Tromsø lærerskole har også ei egen linje for sameungdom. I tillegg til andre skolefag undervises på den linja samisk språk i 3 timer i uka de første 2 åra. 7 sameungdommer har de siste åra gått denne linja, og de har fått så store stipend at de med det har finansiert nesten hele utdanninga uten lån. Nå går igjen 8 sameungdommer på samelinja ved Tromsø lærerskole. De som velger denne linja og tar i mot stor pengehjelp fra staten, må påta seg forpliktelsen til å undervise i samiske områder i Nord-Norge i 5 år.
(Alt A)
Med lærerstillingen følger det også et stort ansvar, og av den som skal utføre den kreves stor tålmodighet, humør, kroppslig helse og gode nerver. Det er ikke som en mann sa: Lærerne har de letteste dagene. Det er ikke annet enn å spasere rundt i 5–6 timer med hendene i lomma, så er arbeidsdagen over. Den samme mannen fikk prøve seg som vikarlærer. Da han hadde hatt denne jobben i et halvt år, hadde han skifta mening: "Jeg skal aldri mer si at lærerne har det så enkelt", sa han da. Nå er han ingeniør. Lærerens arbeidsdag er ikke slutt med de seks skoletimene, og den er ofte lengre enn i mange andre yrker.
(Alt B)
Lærernes arbeidsvilkår er bedra mye den siste tida, og lønna har begynt å nærme seg det nivået som den lange og dyre skolegangen krever. Store, flotte skolebygg blir reist der arbeidet går lettere enn i
(.....) og dårlige rom. Lærerne er medlemmer av Statens pensjonskasse, slik at de ikke trenger å bekymre seg for inntekta når alderdommen kommer eller dersom de på grunn av sjukdom blir nødt til å slutte før tida.
---
Men aller fremst kreves det av læreren kjærlighet til barna. Smedens emne er jern, snekkerens emne er planker, murerens stein, skredderens tøy. Men lærerens emne er mors og fars dyreste skatt, levende menneskebarn som kommer til skolen med åpne evner til å ta imot kunnskap om verden og om forholda der de skal vokse opp til voksne mennesker. Lærerne er tiltrodd den oppgaven å lede barna gjennom opplæring, gode råd og kjærlige formaninger på en lykkelig, dugelig og høvelig livsveg. Når de har brukt stillingen sin samvittighetsfullt etter alle sine evner, så kan de bli en god hjelp og velsignelse for alle de barna som de skal lede og veilede.
I samiske områder er det bruk for samiske lærere som kjenner vilkåra til folket i sameland, og lærere fra samiske områder som kan samisk, fordi de gjennom det lettere vinner barnas tillit.
Derfor, sameungdom! Du er flink, du har kunnskapstørst, du har kanskje lyst til å bli lærer? Eller du har ennå ikke bestemt deg for hva du vil lære? Tenk over om det ikke ville være høvelig å bli lærer. Om du har et virkelig mål, så finnes det sikkert ei råd til å vinne over alle vansker. Begynn å gjøre deg klar til å nå dette målet! Vær flittig, samle kunnskap på alle måter. Gå ungdomsskole (folkehøgskole. red.) om vinteren, og når du fyller 17 år så søker du deg til Tromsø eller en annen lærerskole. Du vil oppdage at de fire åra går fort og blir et kjært minne for deg seinere i livet. Norges skolehus, Samelands skolehus fulle av kunnskapshungrige barn venter på deg.