Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2012.
| Et av forslaga som Samordningsutvalget for skoleverket kom med i si "Tilråding om samiske skole- og opplysningsspørsmål" i 1948 var at staten skulle gi ut opplysningsskrifter på samisk. Som oppfølging av dette ber Kirke- og undervisningsdepartementet Skoledirektøren i Finnmark undersøke behovet. Skoledirektøren henter da inn svar fra de 13 skolestyrene han ser som mest aktuelle, og sender 06.04.1951 denne oppsummeringa til departementet. Svara viser på den ene sida at skolestyrene i flere kommuner med stor samisk befolkning var helt avvisende til at det skulle komme noe opplysning på samisk. På andre sida blir behovet for samiske opplysningsskrifter anerkjent av kommuner som i dag vanligvis ikke regnes som samiske, som Loppa og Lebesby. Vi gjengir her hele brevet til departementet fra skoledirektør Lyder Aarseth. |
Kirke- og undervisningsdepartementet - 3. skolekontor
Oslo
Jeg har nå mottatt svar fra disse kommuner og gir et utdrag av svarene som legges ved.
1. Kautokeino: - samene utgjorde 89% - 1092 personer
Anser opplysningsskrifter på samisk både nyttig og nødvendig. Det bør bli noe i likhet med «Aktuelt» eller «Det beste». Er noe usikker om de bør ha bare samisk tekst eller dobbel tekst. Antall 500 som kan kjøpes hos handlende - poståpnerier - skolekontor og være å få i boksamlingene.
2. Talvik - samene utgjorde 21% eller 425 personer
Anser slike skrifter ønskelige. Antall 500 - distribuert gjennom handlende og poståpnerier.
3. Loppa - samene utgjorde 23% eller 264 personer
Uttaler at eldre vil sette pris på skrifter, og er inne på at slike skrifter muligens kan bidra til at den samiske ettestolthet kommer igjen.
4. Sørøysund - samene utgjorde 31% eller 220 personer
Har ikke bruk for samiske skrifter
5. Kvalsund - samene utgjorde 44% eller 566 personer
Anser ikke spørsmålet for aktuelt
6. Måsøy - samene utgjorde 20% eller 368 personer
Spørsmålet ikke aktuelt
7. Kistrand - samene utgjorde 42% eller 946 personer
Ønsker ikke opplysningsskrifter på samisk
8, Karasjok - 93% samer eller 1024 personer
Ønsker opplysningsskrifter på samisk, men med samisk/norsk tekst i antall 500 som blir å få kjøpt i forretninger og ved Statens fjellstuer
9. Lebesby - 27% samer eller 452 personer
Ønsker slike opplysningsskrifter med samisk/norsk tekst i et antall av 100, De bør være å få kjøpt på vanlig måte og kan og distribueres gjennom skolestyret.
10. Tana - 50% samer eller 792 personer
Har ikke noe å innvende mot at disse bøkene fås kjøpt gjennom bokhandelen.
11. Polmak - 84% samer eller 593 personer
Vil ha slike skrifter med samisk/norsk tekst - til kjøps i poståpneriene. Kan ikke gi opp tall.
12. Nesseby - 66% samer eller 961 personer
Ønsker slike skrifter - ca 100 eksemplarar med samisk/norsk tekst og selges ved poståpneriene
13. Sør-Varanger - 11% samer eller 678 personer
Saka ikke aktuell
Som det går fram er saka særlig aktuell for de tre innlandsherreder, Kautokeino, Karasjok og Polmak. Det er så å si samstemmighet om at skriftene bør ha dobbel tekst - samisk og norsk.
I øvrig viser jeg til uttalelsene fra skolestyrene.
Finnmark skoledirektørkontor
L. Aarseth.