Samisk skolehistorie 1 - Omtale i Telemarksavisa 13.09.2006

Telemarksavisa: Bjørn Johannessen

Skriver samisk skolehistorie

SKIEN: Svein Lund fra Skien er i ferd med å lage et omfattende verk om samenes skolehistorie i Norge. Han har skrevet og redigert bind en i en serie om samisk skolehistorie og er snart ferdig med bind to.

Lund kommer fra Skien, men har bodd i Troms og Finnmark siden 1973, over halvparten av tida i Kautokeino i Finnmark.

Han har en variert yrkesbakgrunn som mekaniker, lærer og journalist. Lund er hovedredaktør for bokserien «Samisk skolehistorie». Den første boka kom ut i desember i fjor, og det er planlagt en serie på minst fem bøker.

SAMISK OG NORSK

Boka har parallell norsk og samisk tekst på motstående sider. Lund vil ikke kalle denne en autorisert bok om samisk skolehistorie. - Den er et viktig bidrag til å lære og forstå bedre hvilken vanskelig situasjon samene har vært i gjennom fornorskningspolitikken fra slutten av 1800-tallet og nesten helt opp til vår tid, sier han.

I boka forteller tidligere elever, lærere, internatansatte og foreldre hvordan de har opplevd skolen for samiske elever. Boka omfatter et vidt geografisk område fra Øst-Finnmark til Trøndelag.

FLERE SKRIBENTER

Boka har et opplag på 1000, og er utgitt på det største samiske forlaget Davvi Girji. Den foreligger også på Internett. Foruten Lund selv, som har skrevet om lag en tredjedel av boka, er det mange skribenter i boka. Det er blant annet Richard Bergh fra Skien, som var lærer i Porsanger, Sigmund Steenbuch, som var lærer i Karasjok på 1960-tallet og som nå bor i Skien og Ivar Skotte, som jobbet som lærer i Tana og seinere i Skien.

FASCINERT

- På skolen da jeg vokste opp lærte vi lite om samene. Det første spede kontakten med det samiske miljøet fikk jeg indirekte gjennom min far, som da var lærer i barneskolen. Der hadde han en kollega som hadde vært lærer i Polmak, og gjennom han fikk jeg høre om dette merkelige Samelandet, sier Lund.

- Jeg husker ennå hvor fascinert jeg ble av språket, de fargerike tegningene og livet på Finnmarksvidda, sier han.

SAMISK MOTSTAND

Lund sier boka både tar for seg fornorskningspolitikken fra storsamfunnet overfor samisk språk og kultur og kampen for å endre denne politikken. Samene fikk ikke lov til å lære sitt eget språk på skolen. Der kunne samisk i høyden brukes som hjelpespråk for å lære norsk. Hvis elevene snakket samisk på skolen, ble de straffet av lærerne for det. Ifølge Lund var det i fomorskningstida mange lærere som ikke likte det de måtte gjøre. Han deler lærerne inn i fire grupper. De fleste var lydige og stilte ikke spørsmål ved skolepolitikken overfor samene. Deretter kom de lydige, men som likevel stilte spørsmål og hadde sjelekvaler. Dessuten var det de skjult ulydige som i hemmelighet underviste elevene i samisk. - Den siste gruppa var dem som var åpent ulydige, men det var et lite fåtall, mener Lund.

- Denne historien ønsker vi å samle og gjøre kjent. Det er viktig å få skrevet ned alt dette for ettertida, mener Lund. På slutten av 1970 og 1980-tallet kom Alta-kampen, som bevisstgjorde mange samer. Lund mener denne saken bidro til å få opp også hans øyne om hvilke overgrep storsamfunnet har gjort mot den samiske minoriteten.

OPPNÅDD MYE

I dag er situasjonen annerledes med samiske læreplaner, Sametinget og større forståelse for samisk kultur. Men Lund mener de rettighetene samene har oppnådd i skolen og i samfunnet har de ikke fått gratis, men som et resultat av motstand og langvarig kamp fra elevene, deres foreldre, lærere og samiske organisasjoner.

- Dessuten er det ikke sikkert at alt det som er oppnådd er kommet for å bli. Det største opposisjonspartiet her i landet, Frp, vil at samisk undervisning i skolen skal fjernes, påpeker Lund.


Samisk skolehistorie - startsida