Samisk skolehistorie 3 - Omtale i Ságat 11.06.2009

Ságat: Stein Torger Svala

Samisk skolehistorie 3

Lærere og elever i Sápmi har fått stemmer som forteller spennende og tildels opprivende historier om samiske barns oppvekstvilkår fra sør til nord. Samisk skolehistorie tilhører og berører alle i Sápmi.

Mens første bind av Samisk skolehistorie tar for seg grunnskolen vier andre bind seg til videregående opplæring. Umiddelbart erkjenner man at hovedredaktør Svein Lund og medredaktørene Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen har hatt en formidabel oppgave.

For resultatet av innsatsen er blitt tre fyldige bind med en historie som angår alle som har hatt sin oppvekst i samiske områder siden alle har gått på skole.

På en ryddig måte er det bevist at det lar seg gjøre å presentere artikler på to språk i samme bok. For de mindre kyndige i samisk eller norsk kan bøkene dessuten være hjelpemidler til økt språkforståelse.

Godt lesestoff

Det som gjør bøkene til godt allment lesestoff for alle historieinteresserte er at hele bokverket Samisk skolehistorie er bygd opp som en samling av artikler, fortellinger, minner og dokumenter fra forskjellige sider ved skolen slik samiske barn  og deres lærere har gjennomlevd den.

I tillegg er artiklene gjort både lettleste og tidvis svært så underholdende uten at seriøsiteten er uthulet på noe vis. Dette tredje bind starter med barnehagenens framvekst og den rolle de har hatt for barns kultur- og språkopplæring. Mens barnehagenes historie i Norge kan spores tilbake til midten av 1800-tallet, dukker ikke den første samiske barnehagen opp før omkring 1970. Dermed fikk aldri barnehagen den rolle skolen har hatt i fornorskningen. Den har derimot fått en svært viktig rolle som språk- og kulturformidler i tillegg til å være en viktig pillar i oppbyggingen av en sunn og god   identitet hos barna.

Reportasjepreg

Tredje bind framstår som en samling reportasjeartikler der vi besøker Nesseby, Tana, Karasjok, Skånland, Tysfjord, Snåsa og Oslo. Reisen bringer leseren fra vidde, gjennom daler, over fjorder og til øysamfunn. Reisen tar leseren med gjennom ulike tidsepoker, men er i stor grad viet etterkrigstiden. Det skjer gjennom en rekke artikler er skolenes historie fortalt av tidligere lærere og elever. Det blir en fascinerende reise gjennom en kontrasfull epoke og brytningstid for det samiske folk.

Historiene om grunnskolen fortelles av de som opplevde og levde den i fem bygder. Mázes stemmer forteller eksempelvis at denne erkesamiske bygda heller ikke slapp uskadet fra fornorskningens kulturelle fornedrelse.

Opprørende opprør

Stemmene fra kysten forteller om en kulturell massakre. Historien om de modige Laksefjord-barna ved Lebesby skoleinternat som gjør opprør mot forholdene kunne blitt en roman i seg selv. Selv om intensiteten i kulturutslettelsen stor i sjøsamiske områder merker man likevel at skolesystemet ikke klarte å knekke identiteten i mange av bygdene. Det være seg langs Laksefjorden, Kvalsund, Hasvik eller Lavangen.

Til tider framstår bindet som en samling vitnebeskrivelser fra en tenkt rettssak mot overgriperne. Og slik må det kanskje være. Forfatterne sier at redaksjonen ikke er avsluttet fordi de har materiale til flere bind, og ønsker velkommen nye bidragsytere som kan kaste lys over samisk skolehistorie.

Samisk skolehistorie – 3
457 sider
Hovedredaktør: Svein Lund
Medredaktører: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen, Siv Rasmussen
Forlag: Davvi Girji
Hjemmeside: http://skuvla.info/

Samisk skolehistorie 3 - startsida