Samisk skolehistorie 2 - Omtale i Altaposten 13.07.2007
Altaposten: Magne Kvæseth
Brenner for skolehistorie
Nå kommer bind 2 av samisk skolehistorie med en rekke sensasjonelle funn. Både fra Kautokeino, Loppa og Nordkapp.
Samisk språkundervisning sto for eksempel sterkere på femtitallet enn på sekstitallet, da samiske lærere selv sto for en tildels sterk fornorskning.
Svein Lund fra Kautokeino kan 31. august presentere bind to av samisk skolehistorie i Finnmark. Lanseringen skjer i Tana.
Som mange kjenner til, utga forlaget Davvi Girji boka Samisk skolehistorie - bind 1 i desember 2005. Nå er bind 2 i trykken, og boka vil bli lansert på Tana bru. Det forteller Svein Lund, hovedredaktør for boka Samisk skolehistorie del 2.
– Bind 1 av boka handler om grunnskolen, mens bind 2 som nå kommer dreier seg delvis om grunnskolen, delvis om videregående, eller la meg si alt etter obligatorisk skole, som framhaldsskole, realskole og yrkesskole, sier Svein Lund. Han forteller at framhaldsskolen allerede på femtitallet hadde et betydelig samisk innhold, noe som slett ikke er kjent før nå.
– Reindriftslinja på framhaldsskolen i Karasjok var trolig den første av skolene med samisk innhold, og dette startet allerede på slutten av 40-tallet, begynnelsen av 50-tallet. Framhaldsskolen hadde ikke noe tilsvarende i Kautokeino, men de hadde litt duodji, koftesøm for jentene og litt produksjon av trekopper og gjenstander av horn – og det interessante er at dette skjedde før det var kommet noe tilsvarende inn av samisk innhold i grunnskolen, for før var det verken samisk på videregående eller andre steder.
Realskolen
– Det neste som er spesielt, er kanskje at det ikke var noe tilsvarende samisk innhold i realskolen, den hadde stort sett det samme innholdet som over alt ellers i landet, sier Lund.
Statens heimeyrkesskole for samer ble så opprettet i 1952 og den hadde i starten et sterkt samisk innhold og til og med samisk språk som fag med eksamen i noen år, seinere ble denne en rein yrkesskole.
– Husk at dette var i ei tid da samisk var forbudt i grunnskolen og det heller ikke fantes samisk på gymnasnivå. Dette med heimeyrkesskolen er virkelig interessant for det har alltid het at folkehøgskolen i Karasjok var den eneste med samisk språk i undervisninga, men dett4e stemmer altså ikke, sier Svein Lund.
Kamp om skolen
Han slår fast at innsamlingen av materialet til bind 2 viser at det samiske innholdet i yrkesskolen seinere ble svekket og at fornorskingen ble sterkere jo lengre ut på sekstitallet man kom. Og at samisk yrkesskole seinere ble en nesten rein norsk yrkesskole så skjedde dette mot protester fra Samisk Råd for Finnmark.
– Det har vært en kamp om skolen hele tida, tidligere ble det hevdet at man ikke hadde samiske lærere, men det hadde man og de ble nektet å bruke samisk. Det fantes også samiske lærere som var ivrige fornorskede og dette er også helt nytt, avslutter Svein Lund.
Ikke slutt med dette
Samisk skolehistorie har også mye med fra kysten, også fra Loppa, lokker Svein Lund
– Arbeidet med å samle samisk skolehistorie er ikke slutt med dette, og vi regner med minst 5 bind etter hvert. Dersom noen har ett eller annet å bidra med av artikler, fortellinger eller tips, tar vi gjerne imot det, sier Svein Lund.
Samisk skolehistorie 2 - startsida