Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 2. Davvi Girji 2007.

Arne Nystad:

Samisk videregående skole i Karasjok

Denne artikkelen sto på trykk i Forsøksnytt nr. 15 - 1984

Arne Nystad
(Foto: Per Lars Tonstad)

 Arne Nystad er født 1945 og oppvokst i Karasjok. Han gikk gymnas i Alta og studerte realfag ved Universitetet i Oslo. Siden 1972? har han arbeida som lektor ved Karasjok gymnas / Samisk videregående skole, i deler av denne tida har han vært rådgiver og/eller studieinspektør. Han har i mange år vært aktiv i samepolitisk arbeid gjennom NSR og i lærernes fagorganisasjoner. Han er intervjua om fagforeningsarbeid i Samisk skolehistorie 6.

De første gymnasklasser med samisk ble opprettet i Karasjok i 1969. Skolen ble reformgymnas i 1974 og fikk navnet Samisk videregående skole, Karasjok — Sámi joatkkaskuvla, Kárášjogas. Skolen har i dag tre studieretninger — studieretning for allmenne fag, sosial- og helsefag og handels- og kontorfag. Arne Nystad er lektor ved skolen.

I 1920-årene ble idéen om en egen utdanning for samene etter folkeskolen lansert. Dette var i en tid da fornorskingspolitikken var sterk, og tanken nådde ikke fram hos myndighetene.

«Samegymnas»

Den voksende selvkjenslen hos samene i 1950- og 1960- årene resulterte i krav om at barna i grunnskolen skulle lære å lese og skrive samisk. Spesielt arbeidet sameforeningen i Karasjok (Kárášjoga Sámiid Searvi) for å få samisk inn i skolen også på gymnasnivå. Idéen var å få en samisk klasse under daværende «Finnmark offentlige gymnas», nåværende Holstbakken videregående skole. Dette ble det imidlertid ikke noe av. Hovedargumentetene hos motstanderne var at elevgrunnlaget var for dårlig, og at det var uheldig å skille samer fra andre nordmenn.

Da Karasjok, som en av de første kommunene i landet, hadde innført obligatorisk 9-årig skole i 1958, var tanken om et eget «samegymnas» enda mer aktuell enn før.

Trass i en del lokal politisk motstand ble «Karasjok gymnasklasser med samisk» opprettet i 1969. Skolen leide lokaler av grunnskolen. Undervisningen bygde på det vanlige gymnasmønsteret. men elevene fikk velge samisk sidemål 3 timer i uken. Timene ble tatt ved reduksjon i andre fag. Historie og geografi (kulturgeografi) fikk også noe samisk innhold.

Skolen gikk over til å bli reformgymnas i 1974 og fikk etter hvert navnet Samisk videregående skole, Karasjok — Sámi joatkkaskuvla. Kárášjogas. som den eneste videregående skolen i Norge med offisielt dobbeltnavn på samisk og nynorsk.[1]

Den nye strukturen for de videregående skolene gav i 1976 Sámi joatkkaskuvla, Kárášjogas, en langt større mulighet enn tidligere til å tilby samiske emner. I dag har skolen 3 studieretninger: studieretning for allmenne fag, for sosial- og helsefag og for handels- og kontorfag. Yrkesfagene er i dag 2-årige grunnkurs. Allmennfaglig studieretning har språklig og naturfaglig linje. Språkfagene er engelsk A-språk, tysk B-språk, fransk C-språk, finsk B-språk og C-språk og samisk B- og C- språk. På naturfaglig linje tilbys matematikk (2MN, 3MN), fysikk (2Fy, 3Fy), kjemi (2KI, 3KI) og biologi (2BI)

(Foto: Johnny Edv Kemi)

Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas har samisk duodji som valgfag. På bildet bygges en slede.

Læreboksituasjonen

Læreboksituasjonen i samisk er dessverre ennå vesentlig dårligere enn i norsk. En har forsøkt å rette opp noe av dette misforholdet ved at lærere ved skolen får nedsatt lesetid for å utarbeide lærebøker Dette gjelder samisk som morsmål og fremmedspråk, samt historie. Det skrives også en lærebok i finsk på samisk. Disse språk er så beslektet at en venter stor pedagogisk gevinst i forhold til innlæring av finsk via norsk. Det arbeides også med planer om lignende læremiddelprosjekt i geografi og norsk.

Fagtermer må lages

Matematikktermer på samisk fins nesten ikke. men er under utarbeidelse i Samisk utdanningsråds regi. I fagene fysikk, kjemi, biologi og geografi er det utarbeidet er del termer, men skolens lærere arbeider videre med å utvikle fagtermer på samisk.

Andre spesielle tilbud

Samisk som fremmedspråk (B-språk. C-språk).
Dette er tilbud som gis til dem som ikke har nordsamisk som morsmål.

Historie geografi, religion
I historie er ca. 25 % av pensum samisk historie. Elevene har også arbeidet med et elevprosjekt i lokalhistorie. Ca 20% av geografipensum er viet samisk kulturgeografi, og ca. 15% av religionstimene går med til gamle samiske religioner og læstadianismen.

Norsk
I den grad det er mulig, trekker en inn bøker om samiske forhold (Aikio, Mikkelsen m. fl.)

Matematikk/Naturfag
1. klassene i studieretning for allmenne fag er delt inn i en samisktalende gruppe og en klasse med både norsktalende og samisktalende elever. Elever som velger samisk morsmålsopplæring, går i én klasse. I den samisktalende klassen gis undervisningen på samisk i samisk språk, matematikk, geografi og delvis i naturfag.

Finsk fremmedspråk
Finsk C-sprak (begynneropplæring) tilbys i Norge også ved Vadsø videregående skole i Nordreisa videregående skole. Spesielt for Samisk videregående skole / Sámi Joatkkaskuvla Kárášjogas er at det tilbys begynneropplæring i finsk på samisk og finsk som B-språk (faget er lest i ungdomsskolen).

Valgfagene
Som spesielle valgfag (i tillegg til f.eks. foto, drama mm. tilbys formingsfagene (duodji) kofte- og luesøm, bein- og tresløyd og skinn- og tinntrådbrodering. Videre tilbys et fag som kalles sámi biepmu (samisk matlaging). Undervisningsspråket er samisk.

Lærere og undervisningsspråket

Ca 30 % av lærerne er samisktalende. Dette begrenser selvsagt bruken av samisk i undervisningen. Realistsiden er best dekket. Lærere uten kjennskap til samisk gis tilbud om å lese samisk som C-språk. Hensikten med dette er hovedsakelig at lærerne bedre skal forstå de spesielle feil de samisktalende elevene gjør i norsk. Styret har bestemt at samisk språk skal brukes i undervisningen der dette er mulig. Det er fortsatt mangel på lærere med formell utdannelse i samisk. Departementet har ikke gått med på at lærere ved videregående skoler skal gis rett til permisjon med lønn for å studere samisk, noe som lærere i grunnskolen har. Skolen er heller ikke virkemiddelskole.

Elevene

De fleste elevene er samisktalende. Av de øvrige har mange tilknytning til samisk gjennom mor, far eller besteforeldre. De fleste er fra Finnmark, ellers kommer de stort sett fra hele landet. Ca 70 % er jenter. Ca 70% har en eller annen form for samisk språkopplæring.

Mange delkurselever tar også slik opplæring. Delkurselevene er gjerne kommunalt ansatte

Inntaksreglene

Skolen er en statsskole og skal dekke hele landet. Samer og samisktalende har fortrinnsrett, dernest de som oppgir at de vil lese de spesielle tilbud som bare vår skole har. Utover dette fylles plassene etter vanlige inntaksregler.

Bygningene

Skolen flyttet inn i nytt, moderne bygg i 1979. Spesialrommene for kjemi, fysikk og biologi er usedvanlig godt utstyrt. Kantinen og vestibylen er stor og brukes til ulike tilstelninger. Skolen og Samisk spesialbibliotek / Sámi sierra bibliotehka er under samme tak. Biblioteket, som er det største biblioteket for samisk litteratur, er også skolebibliotek for Samisk videregående skole. Skolen og biblioteket har felles lesesal og fem studieceller, samt musikkavdeling. Som kroppsøvingslokale for skolen brukes kommunens idrettshall. Svømmeavdelingen ventes å være ferdig i 1987. Til disse anleggene hører også en skistadion og grasbane.

Framtidsplaner

Skolen har planer om å tilby EDB samt videregående kurs i handels- og kontorfag VK I og VK II og videregående kurs i sosial- og helsefag VK I Det arbeides med planer om en egen medialinje. Dette er et samarbeid med NRK/Sameradioen NRK har et stort behov for samisktalende programmedarbeidere.

[1] Samisk videregående skole, Kautokeino / Sámi joatkkaskuvla, Guovdageainnus fikk offisielt samisk/norsk dobbeltnavn samtidig. Som det går fram av det norske navnet, er det på bokmål, ikke på nynorsk. (red.)

Samisk skolehistorie 2