Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 5. Davvi Girji 2011.
| Denne usignerte artikkelen sto på førstesida i Ságat 08.06.1972. Bakgrunnen var at folkeskolen/grunnskolen helt fram til da hadde fulgt Normalplanen av 1939, bare med mindre justeringer gjennom Læreplan for forsøk med 9-årig skole av 1960. I mellomtida hadde både Samordningsnemnda i 1949 og Samekomiteen i 1959 gitt signaler om endring av samepolitikken, dette var langt på vei anerkjent av Stortinget i 1963 og i 1967 hadde man starta med samisk begynnerundervisning. Men da en midlertidig mønsterplan blei lagt fram i 1971, la denne ikke opp til noen endring av skolepolitikken over for samene. Det kom da krasse reaksjoner fra samisk hold med støtte av lærerorganisasjoner, og da den endelige læreplanen kom i 1974, hadde det skjedd viktige endringer, både ved at alle elever skulle lære om samene og i kapitlet om tilpassinger av læreplanen i «språkblandingsområder». |
De kapitler i den nye mønsterplanen for grunnskolen som spesielt berører samisktalende elever, synes å ha som mål å innføre samebarna i norsk kultur og miljø, altså en videreføring av fornorskingslinjen.
Samtidig er det ikke noe som tyder på at norsktalende barn skal få noen informasjon om samisk kultur.
Dette ble hevdet med styrke på et seminar som skolerådet i Kautokeino holdt i april i år, og som munnet ut i et krav om omarbeiding eller full utskifting av mønsterplanens kapitler om elever i språkblandingsdistrikter og norsk som fremmedspråk.
Dette kravet, som har støtte i en sterk opinion i de samiske distrikter, ble lagt fram for Stortingets kirke-og undervisningskomite. I delegasjonen deltok skolestyrer Edel Hætta Eriksen, Kautokeino, skolestyrer Per Jernsletten, Karasjok og konsulent Odd Mathis Hætta fra skoledirektørkontoret i Finnmark.
I henvendelsen til Stortinget pekes det på den målsetting for samisk skole- og språkpolitikk som kommet til uttrykk i Samekomiteens innstilling og som både Stortinget og departementet har sluttet seg til. Komiteen slår fast at ethvert barn har en menneskelig rett til å få den første opplæring på sitt morsmål. Samtidig må samebarna, for å kunne greie seg i dei norske samfunn, også få lære seg norsk så tidlig som mulig. «Skolen må derfor være klar til å fylle sin tosidige oppgave — å ta vare på den samiske kulturarv og å gi barna høve til å få del i norsk språk og kultur.»
Denne målsettingen er ikke oppfylt. Grunnen til dette er mangelen på lærebøker, for få samisktalende lærere og skolestyrenes manglende vilje til å gi samisk språk og kultur tilstrekkelig plass på timeplanen. Dette har vært framholdt av skoledirektøren i Finnmark, av foreldremøter og av en lang rekke kompetente samiske organer. Det har også manglet en tilpasset undervisningsplan for samisktalende elever. Her har man satt sin lit til den nye mønsterplanen. Men Kautokeino-seminarets analyse av fagplanene påviser at Samekomiteens prinsipielle målsetting ikke er fulgt opp.
En enstemmig resolusjon fra Norsk Lærerlags fylkesstyrer i Nordland, Troms og Finnmark viser til grunnskoleloven som gir samene rett til å bruke sitt morsmål i skolen. «Når en sammenlikner loven med det som står i Mønsterplanen om barn som ikke har samisk som morsmål, så er ikke intensjonen i loven fulgt opp. Mønsterplanen er laget for norsktalende barn og kan ikke tilpasses elever som ikke kan norsk. Fylkesstyrene krever at det utarbeides egne skoleplaner hvor lærestoffet og timefordelingsplanen fyller intensjonene i loven og hvor elevene fra 1.- 9. klasse får norsk som fremmedspråk. Det understrekes videre at det haster med å få utarbeidet lærebøker og læremidler og med å få utdannet og økt tilgangen på kvalifiserte lærere til språkblandingsdistriktene.
Fylkesstyrene uttaler også at det er nødvendig at samenes historie og kultur og finnenes innvandring i Nord-Norge får plass i fagplanene i norsk skole. Dette vil kunne skape større forståelse og likestilling mellom folkegruppene.
I språkblandingsdistriktene utgjør folk med samiske røtter opptil 80 prosent av befolkningen. Den årlige tilgangen på elever med samisk som første språk ligger på ca. 200, lavt regnet.