Artikkel i boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.

Mary Thomassen:

Lydige små mus

Fortalt til Ellen-Astri Lundby

Mary og Johan Thomassen sammen med Mari Boine på premieren på filmen Min mors hemmelighet.
(Foto: Ellen-Astri Lundby)

Ellen-Astri Lundby (f. 1959) lagde i 2009 dokumentarfilmen Min mors hemmelighet, som handler om skjult samiskhet. Hennes mor, Eli Alvilde Lundby, f. Salamonsen (1924–2010) var fra Store Lerresfjord, men kom til Oslo etter evakueringen av Finnmark og bosatte seg der. Under datterens oppvekst på Lambertseter i Oslo, holdt moren sin sjøsamiske bakgrunn skjult for datteren. Det var først da moren kom på sykehjem på grunn av Alzheimer at Ellen-Astri Lundby begynte å forstå hvilken hemmelighet moren hadde båret på gjennom livet, men da var det for sent å snakke med henne om dette. Moren hadde mistet taleevnen, men det fantes fortsatt slektninger hun kunne snakke med.

Mary Thomassen, (f. 1923, Sjursen), gikk på skole sammen med Ellen-Astris mor. De to var kusiner og venninner, og begge vokste opp innerst i Store Lerresfjord. I dette intervjuet forteller Mary om deres felles skolehistorie. Intervjuet er gjort sommeren 2007 hjemme hos henne og ektemannen Steinar Thomassen i Balsfjord i Troms.

Ellen-Astri Lundby
(Foto utlånt av Ellen-Astri Lundby)

– Jeg ble sendt hjemmefra som 7 åring for å gå på skole i nabofjorden Lille Lerresfjord i 1930. Far rodde meg dit. Der bodde jeg hos lærerparet som drev skolen og som bodde oppe i dalen. Jeg husker ikke hva de het. De var ikke fra Lerresfjord. Paret hadde en hund som jeg brukte å holde litt leven med, men det likte ikke mannen. Han var en høy og streng kar. Kjerringa var snill, og jeg var lydig som ei lita mus. Det hadde jeg lært hjemmefra. Man måtte jo oppføre seg.

Storekorsnes internat

– Da jeg begynte i 2. eller 3. klasse ble jeg overført til internatet på Storekorsnes, og hit kom også Eli Alvilde året etter. Vi gikk i lag med unger fra Korsnes, og vi ble godt likt. Noen gutter brukte å kjøre oss på sparken, og da ble de andre jentene sjalu. Men vi brydde oss ikke. Vi likte også å gå på butikken. Vi hadde fått med oss noen ører i lommepenger fra foreldrene våre, så det var stas. Og sønnen til handelsmannen var kjæresten til Eli.

Vi gikk vel en fire – fem uker av gangen før vi dro hjem og var noen uker hjemme. Jeg mener vi dro med lokalbåten. Læreren vår het Børve. Han var ganske ung og gifta seg etter hvert med ei fra Lerresfjorden.

Internatet ble drevet av to søstre. Hun ene var bestyrerinnen, og den andre hjalp til. Men det måtte vi også. Vi hadde plikter som gikk på omgang. Den ene dagen måtte vi vaske gulvet, og den andre dagen var det oppvask. Guttene måtte sage og bære inn ved. Det var ikke så mye tid til lek, bare en liten stund mellom da vi var ferdig med arbeidet og lekselesing til vi skulle ha kveldsmat.

Maten var god, vi fikk brød med smør på, havresaft, grøt til kvelds og god middag som var variert med både kjøtt og fisk. Jeg kan ikke huske at vi lengta hjem noe særlig. Vi visste at vi skulle være der de ukene.

Klassebilde fra Storekorsnes ca. 1935/36. Eli Alvilde Salamonsen (Lundby) er nr. 2 fra venstre i første rekke. Kusina Mary Sjursen (Thomassen) er lengst til venstre i midterste rekke.

Forsto både norsk og samisk

– Jenter og gutter sov på hvert sitt soverom, og alle hadde hver sin seng. Vi var ikke så mange. Vi ble ofte liggende og prate og flire en stund, men etter at bestyrerinna hadde sunget en salme og bedt aftenbønnen, måtte det være stille.

Mary Thomassen kan ikke huske at det gikk noen samiske barn på skolen som ikke kunne norsk.
– Som barn forsto vi jo samisk, for hjemme ble det snakket samisk, men vi hadde jo lært oss norsk. Det var viktig for foreldrene våre at vi kunne norsk når vi begynte på skolen. Uten å snakke norsk ville vi ikke ha forstått noen verdens ting av undervisningen, sier Mary Thomassen som lærte seg å like de fleste fag. – Men geografi var verst. I sang gikk det mye bedre. Det likte jeg godt og derfor fikk jeg meget godt i sang. Jeg husker spesielt at jeg alltid ville synge »På solen jeg ser». Den var en favoritt.

– I dag forstår jeg lite samisk enda vi kan høre det både på radio og TV, men det virker så annerledes. Kanskje er det en annen dialekt…? Da jeg var på sykehuset nylig, la jeg merke til at mye var skrevet både på samisk og norsk, men jeg synes det er vanskelig å lese samisk, for det har jeg aldri lært meg, sier Mary Thomassen.

Evakuering og familie

Da Mary Thomassen var ferdig med folkeskolen jobbet hun hjemme og som tjenestepike og hushjelp for andre når det trengtes. Da hun var 18 år begynte hun som sykepleierelev ved sykehuset i Hammerfest, men så kom evakueringen av Finnmark høsten 1944 og da ble det en brå slutt.

– Jeg kunne ha skrevet meg opp på en liste for å evakuere med sykehuset sørover, men jeg ble så redd for at jeg aldri fikk se familien igjen. Derfor valgte jeg å evakuere med dem til Nordfold, og da ble det vanskelig å komme tilbake til sykehuset senere. Noen ganger har jeg angra på den beslutningen.

Men livet ville det annerledes. På vei nordover igjen fikk hun en huspost hos en enkemann som trengte pass til to barn mens han skulle på Lofotfiske. Dette var i Balsfjord, og på en av nabogårdene traff hun Steinar Thomassen som skulle bli hennes ektemann gjennom et langt liv.

Marys kusine Eli Alvilde var også evakuert til Nordfold, og da freden kom fikk hun et oppdrag sørover. Hun var da 20 år og skulle følge to barn med norsk mor og tysk far til noen slektninger på Østlandet. Siden evakueringen så hun ikke Mary før hun fikk besøk på aldershjemmet i Oslo over 60 år senere i forbindelse med filmingen av »Min mors hemmelighet».

– Det var veldig godt å se henne igjen, selv om hun var veldig forandra. Men jeg tror hun kjente meg igjen, sier Mary Thomassen. Og det gjorde hun nok, for da Mary begynte å synge salmer for Eli Alvilde, var det som om hun var tilbake i en annen tid, og hun smilte varmt til sin kusine og gamle venninne Mary.

Flere artikler fra Samisk skolehistorie 6