Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.

Karasjok lærerlag:

Lønnstillegg til de lærere som kan samisk og bruker det i undervisningen

Kirke- og undervisningsdepartementet har i brev av 31.10. f. å. til skoledirektøren i Finnmark tilbakesendt skoledirektørens tilråding om ovenevnte tillegg for 1964 og bl.a. uttalt:
«Det fremgår av skoledirektørens innstilling at enkelte av de lærere som er foreslått til «samisktillegget» har grunnfagseksamen i samisk og derved minst oppnådd lønnsopprykk p.g.a. sine samiskkunnskaper.

For lærere som heretter skal tilståes tillegget må kravet være at vedkommende har lærerprøve og underviser i teoretiske fag i folkeskolens 6 første skoleår. Lærere som p.g.a. sin utdanning i samisk har oppnådd lønnsopprykk eller adjunktskompetanse bør neppe tilstås tillegget.»

Karasjok lærerlag vil i denne forbindelse komme med følgende opplysninger: Karasjok kommune har i dag 13 samisktalende lærere. Alle disse var således berettiget til samisktillegget etter den tidligere ordning. Ettcr de krav KUD nå setter vil kun 2 eller kanskje 3 av disse ha tilstrekkelige kvalifikasjoner. Karasjok lærerlag finner det rimelig at lærere som har oppnådd lønnsopprykk eller adjunktskompetanse p.g.a. grunnfagseksamen i samisk kanskje ikke bør få dette tillegget. Men vi kan ikke være enig i at kun lærere som underviser i teoretiske fag i folkeskolens 6 første skoleår skal komme på tale.

Følgende momenter har hatt betydning for vårt standpunkt i denne sak:

1. Etter Stortingsmelding nr.21 understreker KUD behovet for samisktalende lærere i språkblandede distrikter.
2. Det er ikke utenkelig at de lærere som nå mister samisktillegget, vil forlate skoler med samisktalende elever p.g.a. de spesielle vansker undervisning av slike elever medfører.
3. Det er trolig at de lærerskoleelever som nå tar kurs i samisk ved Tromsø Lærerskole, vil søke arbeid på steder der samiske språkvansker ikke finnes og at søkningen til disse kursene vil bli betraktelig mindre viss de nye bestemmelsene skal håndheves.
4. På ungdomsskoletrinnet ved Karasjok har en nå etter forslag fra Folkeskolerådet innført samisk som fritt valgt sidemål for ca.70 elever. Lærere til slik undervisning kan bli meget vanskelig å skaffe ved at samisktillegget fjernes for lærere i ungdomsskolen.
5. I undervisningen i praktiske fag for barn med samisk som morsmål vil en fra tid til annen ha behøv for å dra inn elementer av den samiske kultur. Dette vil samisktalende lærere ha spesielle forutsetninger for å gjøre. I enkelte av de praktiske fag innføres elevene i en for dem så fremmed terminologi at det ofte blir behov for å benytte samisk som hjelpespråk selv i 9. klasse.
6. Etter formålsparagrafen er kontakten heim – skole en uttrykkelig forutsetning. På ungdomsskoletrinnet ved Karasjok skole kommer i inneværende skoleår ca. 75% av elevene fra heimer med samisk som dagligspråk. En anser det som innlysende at kontakten med disse heimene kun kan opprettholdes på tilfredsstillende måte ved at lærerne kan samisk. Spesielt viktig er det at skolestyrer og rådgiver kan dette språket.
7. Prinsipielt mener vi at en lærer bør kunne det språket som er elevens morsmål selv om eleven har hatt opplæring i et fremmedspråk i hele 6 år. De karakterene som elevene fra ungdomsskolen i Karasjok har fått ved eksamen i norsk, viser nemlig tydelig at elever med samisk som morsmål på langt nær har lært seg å beherske norsk.

Ut ifra denne grunngiing håper en at Norges lærerlag finner det umaken verdt å ta kontakt med Kirke- og undervisningsdepartementet for om mulig å få rettet på dette misforholdet før de nye bestemmelsene låses helt fast.

Dette tillegget har de siste årene vært på kr. 500,- for hver lærer så det er ikke et ubetydelig beløp det her er tale om.

Karasjok, 1. februar 1965
For Karasjok Lærerlag
Eivind Vassnes
(formann)

Gjenpart til:
Vestfinnmark Krets av Norges Lærerlag
Skoleinspektøren i Karasjok
Skoledirektøren i Finnmark
Tromsø Lærerskole
Norsk Sameråd

Samisk skolehistorie 6