Tore Eriksen
(Foto utlånt av )
Kristin Risan
(Foto utlånt av Kristin Risan)
Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.
Tore Eriksen
|
Denne reportasjen sto i Finnmark Dagblad 11.03.1988. Journalisten Tore Eriksen er født i 1942 og oppvokst i Langfjord i Alta. Han var journalist i Finnmark Dagblad 1966-2008. Han har her intervjua daværende rektor ved Rognsund skole, Kristin Smalås Risan. Hun er født 1949 og oppvokst på Smalåsen i Namskogan kommune i Nord-Trøndelag, med blanda sørsamisk og norsk bakgrunn. Hun gikk realskole og lærerskole på Levanger og har tatt forfatterstudiet på Universitetet i Tromsø. Kristin Risan har arbeida som lærer i grunnskolen i Bærum og Sandnessjøen og på Lofoten folkehøgskole. Fra 1990 har hun bodd i Vågan i Lofoten, og arbeida som fritidsleder og med kulturutdanning. Hun er nå kunstpedagog ved Nordnorsk kunstnersenter. | Kristin Risan
|
- Vi mener det er viktig å bruke lokalsamfunnet i undervisninga. Derfor har vi gjennom mange år satset på å ta vare på vår lokalhistorie. Samtidig forsøker vi å bruke dagens virkelighet direkte i undervisninga. For oss er det viktigere at elevene lærer hvordan man finansierer en båt — enn hva man tjener dersom man får 5 prosent rabatt på opera-billetten, sier Kristin Risan. Hun er rektor ved Rognsund skole og har forsøkt å føre tradisjonene fra Arvid Pettersons[1] tid videre.
Uten forkleinelse for tidligere lærere i Rognsund — det er Arvid Pettersons navn som vil bli stående som skaperen av den holdningen som idag preger både skolen og store deler av samfunnet forøvrig på Altneset. At han ikke gjorde dette alene, er en annen sak. Derfor kan også dagens rektor, Kristin Risan, vise oss et museum med mange gjenstander som er historie for dagens unge. Og det var på loftet i Rognsund man fant en rekke gamle skolebøker da man sist høst skulle arrangere en større utstilling av skolemateriell inne i Alta.
Vi traff Tommy og Helge Karlsen ved skrivemaskinen — midt i skoletida. Her hadde de renskrevet et intervju med en eldre Rognsund-beboer, og inne på kontoret til Kristin Risan fikk de en ny kasett. Tommy og Helge er bare to av de mange elevene som bruker kasettopptakeren for å ta vare på endel av områdets historie. Dette arbeidet har fortsatt siden Arvid Pettersons tid, riktignok med noe til og fra. Dengang ble det bl. a. laget et par årbøker for Rognsund, bøker som bl.a. bygget på intervjuer med eldre mennesker.
Kunnskap om sin egen og omgivelsenes historie er viktig, men det er minst like viktig å kjenne sin samtid. Derfor inngår også samtiden som en viktig del av undervisningen ved Rognsund skole. Elevene bruker såvel fjøset som sjarken i skolesammenheng, og en telttur kan gi mange nyttige kunnskaper. - Vi har sett det som viktig å trekke dagens situasjon inn i hele undervisninga. For våre elever er det kanskje ikke den viktigste ting i verden å kunne regne ut rabatter på varer eller tjenester de sjelden eller aldri kommer i kontakt med. Derimot er det viktig å vite hvordan man finansierer en sjark eller et sauefjøs, og hvem som får hva av det beløpet forbrukeren må betale for fisken eller kjøttet, sier rektor Risan. En gruppe av elevene ringte opp forskjellige finansieringskilder for å få opplysninger om lånemuligheter og vilkår, og det var sjokkerte elever som kom tilbake til sine lærere med resultatet. — Elevene gikk ut fra lærebøkene og trodde de måtte ha misforstått ett eller annet. Vi kunne bare bekrefte at de rentesatsene som står i lærebøkene nok hører hjemme i historien, og at dagens virkelighet er en helt annen, sier Risan.
- Dere har med andre ord gamle og avlegse skolebøker?
- Våre lærebøker er forholdsvis nye og godt innafor grensene av det som er godkjent læremateriell idag. Utviklinga går imidlertid så fort at bøkene blir avlegse i løpet av kort tid. Siden vi ikke har så mange elever, går det an å tilpasse undervisninga en god del både innenfor elevenes individuelle interesser og slik at elevene får holde på med oppgaver de kan kjenne igjen fra sin egen virkelighet. På denne måten forsøker vi å få med de teoretiske kunnskapene, samtidig som vi overfører dette til den praktiske hverdagen, sier rektor Kristin Risan. Rognsund skoleinternat ble bygd tidlig i 50-åra. På det meste var det rundt 70 internatelever her, og internatet holdt stand til for få år siden. Etter at helårsveien til Hakkstabben ble en realitet, var det ikke lengre bruk for internatet, og nå er det nedlagt. — Internatdrifta var ikke med på å hjelpe de unge til å få respekt for seg sjøl. Etter at internatet ble nedlagt fikk vi en helt annen type kontakt med hjemmene. Stoltheta vokste, sier en engasjert rektor.
Nå sloss skolen sammen med resten av lokalsamfunnet for at Rognsund fortsatt skal være et livskraftig område. Rognsund har et aktivt SLF-lag, og skolen er med på kampen mot fornorskinga. — Vi må ta vare på kulturen, på tradisjonene, gjøre de unge selvstendige samtidig som de er bevisst sin egen fortid, bevisst det faktum at et menneske består både av kropp og sjel. Vi må bli bevisst vår samiske fortid. Språket er endel av denne fortiden, men det er ikke den viktigste delen. Tross alt består språket bare av ord. Selve filosofien bak er langt viktigere, sier rektor Kristin Risan ved Rognsund skole.
[1]