Sámegillii

Artikkel i boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.

Etterord

6 bind – og veien videre

Når vi nå har kommet til slutten på bokserien Samisk skolehistorie – artikler og minner fra skolelivet i Sápmi, er det tid for ei lita oppsummering av hva vi har gjort, samtidig som vi ser litt framover på hva som gjenstår i arbeidet med den samiske skolehistoria.

Hvor er Sápmi?

Bøkene har undertittelen «Artikler og minner fra skolelivet i Sápmi». Hvor er så det?

Det er som om Sápmi har vokst under arbeidet med skolehistoria, i alle fall har den samiske historia stått tydeligere fram mange steder der den ikke synes til daglig.

Når vi ser tilbake på bind 1 fra 2005, har den boka sitt absolutte tyngdepunkt i Indre Finnmark. Forøvrig er stoffet fra områder som er vel kjente i samisk sammenheng, som Kåfjord, Skånland og Hattfjelldal. Bare tre av artiklene er fra kommuner som i mindre grad er regna som samiske, som Alta, Måsøy og Kvænangen.

Etter hvert har vi arbeida oss ut av denne trange ramma og utvida samisk skolehistorie til å omfatte så godt som hele Finnmark, der vi har noe fra hver eneste kommune med unntak av Båtsfjord. I Troms har vi også utvida med artikler fra Nordreisa, Tromsø, Lavangen og Målselv, men vi ser at her gjenstår det svært mye. I Nordland har vi artikler fra både nordsamisk, lulesamisk, pitesamisk og sørsamisk område. Her er likevel store hull, vi vil bl.a. peke på den samiske historia i Vesterålen og Lofoten. Videre sørover har vi sett på sørsamisk utdanning i Trøndelag og Hedmark, og på samisktilbudet for elever i Oslo, Bergen og Stavanger.

Som konklusjon kan vi si at samisk skolehistorie omfatter et langt større område enn de fleste tenker seg. Samisk skolehistorie og samisk historie generelt er en vesentlig del av historia til de aller fleste kommunene i Nord-Norge og et flertall av kommunene i Trøndelag. Med utflytting av samer til Sør-Norge i seinere tiår har det også blitt en del av nyere historie for mange byer og kommuner der.

Hva har vi gjort?

I løpet av ti års arbeid med samisk skolehistorie har det kommet ut seks bøker med til sammen 2750 sider og 237 artikler. Alle disse er trykt på både samisk og norsk. 13 artikler er på sørsamisk, 9 på lulesamisk, 1 på pitesamisk og de øvrige på nordsamisk. Blant de nordsamiske er flere skrevet på forskjellige dialekter, bl.a. Skånland- og Lavangen-dialekt. Av de norske tekstene er noen av de eldste dokumenta og sitata på dansk og overgangsformer mellom dansk og bokmål, et par er skrevet på dialekt. 40 er på nynorsk, de øvrige på bokmål. Artiklene er illustrert med til sammen vel 1000 bilder.

Parallelt med bøkene er det samme materialet lagt ut på internett på http://skuvla.info. Noen av disse artiklene er her gjengitt på flere språk, artikler som i bøkene er på sør- eller lulesamisk er på internett også på nordsamisk, og en del artikler finnes her i engelskspråklig utgave. I tillegg til artiklene i bøkene er der rundt 200 andre artikler og dokumenter. De fleste av disse er bare publisert på originalspråket, noen få både på samisk og norsk. Der er det også lister over litteratur om samiske skolespørsmål, samiske lærebøker og arkiv, bibliotek og museum med materiale om samisk skolehistorie.

I de samiske avisene Min Áigi og Ávvir har vi publisert mer enn 30 to-siders artikler med emner fra Samisk skolehistorie, og disse er også lagt ut på våre nettsider på samisk, norsk og engelsk. Der er også andre artikler som redaksjonen har skrevet i forskjellige aviser og tidsskrifter. Arbeidet med samisk skolehistorie har vært presentert på seminar arrangert av Sametinget, for elever ved Samisk videregående skole og reindriftsskole, studenter ved Samisk høgskole og Høgskolen i Buskerud, samt Nordisk utdanningshistorisk konferanse i Umeå. Flere av disse presentasjonene finnes også på internett.

Hva omfatter Samisk skolehistorie?

Hva omfatter så begrepet «samisk skolehistorie»? I første rekke har vi sett på det offentlige utdanningssystemet, fra barnehager til universitet og voksenopplæring, med noen glimt av private utdanningsinstitusjoner. Som ramme for bøkene har vi definert all opplæring som har hatt samiske elever, uavhengig av om opplæringa har tatt hensyn til disse elevenes språklige og kulturelle bakgrunn. Samisk opplæring har også foregått utafor det formelle skoleverket, gjennom voksenopplæringsorganisasjoner, og ikke minst i familier og næringer. Dette gir vi noen glimt av, men her står mye igjen og vi håper at andre vil fortsette dette arbeidet.

Hvem har bidratt?

Redaksjonen for samisk skolehistorie blei oppretta tidlig i 2003. Tre av oss har vært med fra starten, mens den fjerde kom til etter et par år. Hele tida har vi hatt et nært samarbeid med forlaget Davvi Girji, med Seija Guttorm som forlagsredaktør fra start til mål.

Men sjøl om vi har vært fire i redaksjonen, kunne vi aldri gjort dette aleine. Det er umulig å yte alle bidragsytere full rettferdighet, fordi de har vært så mange. Vi har både brukt artikler av for lengst avdøde forfattere helt fra 1700-tallet, og artikler som er nyskrevne spesielt for disse bøkene. De som sjøl har skrevet artikler, blitt intervjua, oversatt artikler, tatt eller gitt bilder kommer fram i teksten. Men i tillegg er det mange medarbeidere som ikke har fått navnet på trykk. Det gjelder bl.a. korrekturlesere, folk som har bidratt med historisk, geografisk og språklig informasjon og ikke minst med tips om hvor man kan finne kildemateriale. Et nøyaktig tall er umulig å gi, men vi kan trygt anslå tallet på bidragsytere til godt over 200.

Innsamling av minner er et kappløp med tida. I noen tilfeller har vi benytta oss av skoleminner som er nedskrevne og innsamla før vi starta opp, der fortellerne ikke lenger er blant oss. Blant de som sjøl har skrevet for Samisk skolehistorie eller blitt intervjua av oss har også mange gått bort seinere, det gjelder i alle fall 15 av dem. Vi vet at de satte pris på at vi samla deres fortellinger og artikler, sjøl om ikke alle opplevde å få se dem på trykk. Og vi håper at deres etterkommere og de som har kjent dem som lærere eller elever også setter pris på at vi har tatt vare på minnene deres.

I tillegg til dem som sjøl har skrevet eller fortalt til oss har vi brukt ei rekke skriftlige kilder. I tillegg til trykte kilder1 har vi funnet upublisert materiale i ei rekke arkiver.

Flere kunstnere har bidratt til bøkene, og vi vil gjerne trekke fram en av dem, Bjørg Monsen Vars, som har stått for samtlige forsider på bøkene.

Hvem har betalt?

Dette arbeidet har sjølsagt kosta, både i form av honorar til bidragsytere på forskjellige områder, reiser for innsamling av materiale, innkjøp av bildemateriale, oversetting, korrektur, setting og trykking. Sjøl om honorara har vært forholdsvis lave og mange har bidratt uten betaling, har det likevel kommet på mellom 3 og 4 millioner kroner. Hele 20 institusjoner har bidratt med økonomisk støtte: Fylkesmennene i Finnmark og Nordland, fylkeskommunene Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, kommunene Kautokeino, Kåfjord og Lavangen, Sametinget, Samisk høgskole, høgskolene/universiteta i Tromsø og Bodø, Styret for de samiske videregående skolene. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norsk kulturråd, Fritt ord, Lærebokutvalget for høgere utdanning, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Samisk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Vi er svært takknemlige for alle bidrag, men vil tillate oss å framheve spesielt de tre som har gitt bidrag til alle 6 binda: Sametinget, Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Reform uten evaluering

Norsk skolehistorie er bl.a. ei historie om skolereformer, der man fra sentrale styresmakter har endra lover og læreplaner, ofte kombinert med storstilt skoleutbygging.2 For samisk skolehistorie har alle disse reformene i større eller mindre grad virka inn, samtidig som det har vært egne prosesser som har vært avgjørende for hvilken skolegang samiske elever har fått. Grovt sett kan vi snakke om tre store reformer for opplæring for samer:

- Utvikling av skole for samer med opplæring på samisk, herunder utvikling av samisk skriftspråk og samiskspråklige læremidler. Dette starta først på 1700-tallet, og blei videreført i to perioder, etter 1750 og etter 1820.

- Bruk av skolen til fornorsking av samene gjennom opplæring på norsk. Dette starta i perioder på 1700-tallet, men den samordna og stadig klarere politikken blei utvikla gradvis fra 1850 til 1880, og var deretter uttalt statlig politikk til ut i etterkrigstida og praksis ennå lenger.

- Utviklinga av en skole med gradvis større plass for samisk språk og kultur. Milepæler i denne utviklinga har vært begynneropplæringa av 1967, grunnskoleloven av 1985 og de samiske læreplanene av 1987 og 1997.

Når staten har satt igang en forvaltningsreform eller skolereform, er det vanlig å foreta en evaluering av dette. Hensikten er å finne ut hva reformen har ført til på godt og vondt, for å kunne justere kursen og forbedre politikken. Men når det gjelder skolen for samiske elever har det ikke vært gjennomført ei slik grundig undersøking av hva reformene har ført til. Hvem kan så sies å være de nærmeste ansvarlige for at dette blir gjort? Vi kan ikke se andre enn det organet som fra 1815 fram til idag har hatt ansvar for skolepolitikken overfor norske og samiske elever, nemlig det departementet som i dag heter Kunnskapsdepartementet. Men dette departementet har verken gjennomført en slik evaluering eller tatt initiativ til at det blir gjort.

Det vi har gjort med Samisk skolehistorie er ikke ei full evaluering, da mye gjenstår både i undersøkelser og oppsummering, men vi vil tillate oss å mene at det er et vesentlig bidrag. Dersom arbeidet vårt hadde blitt gjennomført i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og/eller Utdanningsdirektoratet, tror vi at vi kunne ha kommet et godt skritt videre. Dessverre har situasjonen vært at begge disse institusjonene fra vår første søknad i 2003 til den siste i 2012 har stilt seg fullstendig avvisende, både til å bidra økonomisk og til å diskutere arbeidet med redaksjon og forlag.

Veien videre

Vi i redaksjonen for Samisk skolehistorie i Norge vil med dette takke for oss. Men siste ord om samisk skolehistorie er langt fra sagt, og vi håper at andre vil føre arbeidet videre.

Vi sitter fortsatt på en del eldre dokumenter og artikler som vi ønsker å legge ut på internett før vi i løpet av 2013 vil levere arkivet vårt til Samisk arkiv, der det vil bli gjort tilgjengelig for videre forskning.

Det er fortsatt mye som står igjen, vi har allerede nevnt noen geografiske og faglige områder vi har dårlig dekning av. Vi vil spesielt trekke fram læremidler, både i og på samisk og behandlinga av samiske forhold i norske lærebøker. Her har vi en del materiale, men vi har ikke tatt det med i bøkene fordi vi mener emnet fortjener egne forskningsprosjekter og ei egen bok om samisk læremiddelhistorie.

Allerede i innledninga til bind 1 skreiv vi at «ei samisk skolehistorie burde omfatte alle fire landa der samene bor». Det mener vi fortsatt, men dessverre har det ennå ikke blitt gjort ferdig noen tilsvarende bøker fra disse landa. Både i Sverige, Finland og Russland har vi kontakt med folk og institusjoner som er interesserte i å samle og utgi samisk skolehistorie der, og en del materiale er allerede samla inn. Dessverre har det vist seg ennå vanskeligere å finansiere dette arbeidet i disse landa enn i Norge, og i skrivende stund ser vi ikke noen løsning på dette. Dersom noen av dere som leser dette har noe å bidra med til samisk skolehistorie i disse landa, ta gjerne kontakt med oss.

Artiklene i Samisk skolehistorie er vesentlig en dokumentasjon av enkeltpersoners erfaringer, og skolehistoria i visse skoler og kommuner. For å sammenfatte hovedtrekka i samisk skolehistorie trengs det videre systematisk arbeid, blant annet bygd på det vi har samla inn, samt nye vitenskapelige undersøkelser som i større grad bruker kvantitative metoder. Noen ideer er utvikla i ei utredning for Samisk høgskole (http://skuvla.info/dutkan-n.htm), og vi håper at forskningsinstitusjoner vil føre dette arbeidet videre, fram til ei sammenfatning av skolehistoria for samer i fire land.


Samisk skolehistorie 6