Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2012.

Lydolf Lind Meløy:

Samisk som hjelpespråk

Lydolf Lind Meløy (Foto: Richard Bergh)

Lydolf Lind Meløy (1908–1999) var oppvokst i Vesterålen og kom som lærer til Kautokeino i 1937. Da han skreiv denne artikkelen var han skoleinspektør i Karasjok, leder for Skolerådet for Indre Finnmark og medlem av Samekomiteen. Seinere blei han formann i Norsk lærerlag og i 1968–78 var han skoledirektør i Finnmark. Meløy skreiv ei rekke bøker om skolespørsmål, bl.a. Internatliv i Finnmark og historia til Norsk lærerlag og lærerlaga i Finnmark, Troms og Nordland. Dette brevet skreiv han som skoleinspektør til skolestyret i Karasjok etter at skolestyret hadde vedtatt at man ikke ønska noe samisk i skolen. Brevet er funnet i Lydolf Lind Meløys arkiv, som er i Samisk Arkiv, Kautokeino.

Karasjok skolestyre,
Karasjok.

Samisk som hjelpespråk. Tospråklige bøker. Samisk stoff i undervisninga.

Flere lærere har bedt om at disse spørsmål må bli tatt opp til drøfting på første kombinerte skolestyre- og lærermøte slik at det så vidt mulig kan bli skapt klarhet i hva retningslinjer skolestyret ønsker undervisninga skal gå etter. Lærerene ønsker naturligvis å være lojale mot de vedtak skolestyret gjør, men det er også lærernes plikt å ta omsyn til hva de meiner gagner barnet både når gjelder opplæring og oppdragelse.

Skolestyrets vedtak tolkes også noe forskjellig. Dette skaper også usikkerhet. Så vidt jeg kan skjønne er der også en viss motsetning mellom dette siste vedtaket og vedtaket i sak 72/49 som det vises til enda om målet som skolestyret ser fram til i begge vedtak er det samme – nemlig full språklig fornorskning. La meg kort presisere denne skilnaden: Vedtaket fra 1949 slår fast at undervisninga først og fremst skal legges til rette – også språklig sett – for de samisktalende. Jeg forstår dette slik at skolestyret etter nevnte vedtak vil ha hjelpemidler som kan lette overgangen til norsk, men samtidlig vil ha undervisningsplan som tar omsyn til lokalt samsik stoff. Skolestyret ber også om samisktalende lærere for barna i de 2 – 3 første skoleår.

Skolestyret kjenner til at vi ikke har greidd å oppfylle de krav som vedtaket fra 1949 setter. V i har ikke greidd å få nok lærere som har samisk, og vi mangler de hjelpemidler som kreves for på andre måter å kunne nytte samisk som hjelpespråk. Det einaste hjelpemiddel som til denne tid er stilt til disposisjon er den tospråkelige Abc-en. De andre tospråkelige bøkene er under arbeid. Planarbeidet er knapt halvferdig.

Så kommer skolestyret i sitt vedtak 27. april i år og sier at planene er bra nok som de er og at mer samisk innslag i undervisninga i folkeskolen muligens er skadelig. Mange spør med god grunn om hva egentlig skolestyret meiner med en slik uttalelse. Jeg går ut fra at skolestyret med en slik uttalelse ikke har meint å sette et mindreverdig stempel på alt som er samisk, men at det ser på samisk språk og kulturstoff som ei hindring for det som er skolestyrets mål – nemlig full språklig fornorskning. Dersom denne fortolkning av skolestyrets meining er rett, må ein kunne spørre om skolestyret f.eks ønsker at alt planarbeid skal stanse og om arbeidet med tospråkelige bøker som katekisme, bibelhistorie og norskbøker bør innstilles – slik at en bruker bøker og læreplaner som på et hvert sted i landet.

Jeg antar at ingen lærere er interessert i å bruke tid og krefter på arbeid som på forhånd er dømt til å bli forkasta. Jeg går ut fra at Kirke – og Undervisningsdepartementet ikke er interessert i å gi ut bøker som ikke vil bli brukt.

Som mitt personlige syn vil jeg uttale at enda om samisk som språk ikke får en sterkere stilling enn å være hjelpespråk, så er det likevel bruk for de tospråkelige bøker som er under arbeid og dersom skolestyret meiner det alvorlig med sitt vedtak om å gi høve til videre innføring i samisk språk og kultur i framhaldskolen eller den linjedelte ungdomsskolen, så bør det alt nå be om at det blir satt i gang arbeid med de bøker som trengs for ei slik linje.

Til slutt vil jeg uttale at skolestyrets vedtak av 27. april under sak 19 har skapt en usikkerhet som ikke bør bli stående. Jeg vil derfor be om at det på første kombinerte møte blir gitt høve til samtale om de spørsmål som er nevnt foran og at skolestyret gjør de nødvendige vedtak for å skape klarhet.

Karasjok skolekontor den 10. mai 1957.

L. Lind Meløy

Samisk skolehistorie 6