Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 1. Davvi Girji 2005.

Erik Schytte Blix

Litt om skoleforholdene i Tana for 100 år siden

Erik Schytte Blix
(Foto: ?)

Denne lille artikkelen blei trykt i "Skolen vår", utgitt av Tana skolestyre i mars 1966.

Forfatteren Erik Schytte Blix (1921-83) var da sogneprest i Tana. Seinere blei han domprost i Tromsø. Han skreiv ei rekke bøker, blant dem Sør-Varanger-slekter, Nesseby- og Polmak-slekter, To grensekirker og Kirker og kirkeliv i Karasjok, samt ei rekke artikler i Nuorttanaste og Samenes Venn.

Det som kallsboken for Tana sokneprestembete kan berette om skoleforholdene i Tana prestegjeld for ca. 100 år siden, gir et alt annet enn lyst bilde av skolestellet på den tid. Utviklingen fram til vår modernę skole i dag har på de fleste områder vært fantastisk.

De få skolelokalene som fantes, var av en standardtype og bestod av skolestue, kammer og gang med ildsted. Alle rommene er vel blitt oppvarmet fra dette ene ildsted. Slike skolehus var det i 1862 på Langnes og i Vestertana. Om skolehuset på Langnes heter det at det er «aldeles ramponert og utjenligt til Skolelokale». Det hadde opprinnelig stått i nærheten av kirken ved Gullholmen, men var blitt flyttet til Langnes ca. 1837. Også skolehuset i Vestertana var i «yderst daarlig Stand». I 1863 ble det revet ned og ført opp på nytt. Nå ble det et godt skolelokale. Amtsskolekassen bevilget 125 Spd. til ombyggingen og reparasjonen. Skolehuset i Langfjorden inneholdt bare skolestue og gang med ildsted. Det ble restaurert samme år ved hjelp av et bidrag pa 70 Spd. fra Amtsskolekassen og støtte fra kommunen.

I hele Tana skolekommune var det i 1862 17 skolekretser. Lærernes antall var 6. Bare en av disse var fast ansatt (Astrup). Han hadde en undervisningstid på 45 uker. Lærerne var disse: Christian Garrnann Astrup, som også var klokker ved Tana hovedkirke, Ole Kristoffersen, Johan Eriksen, Anders Persen, John Persen og Per Nilsen Klubben. Ved årets utgang var det 220 skolepliktige barn. Av disse fikk 19 barn ingen undervisning og 194 barn ble undervist kortere tid enn henhoIdsvis 12 og 9 uker for stor- og småskole. Skolekassens samlede inntekt for 1862 var 369 Spd. og 77 Skill. Av dette ble 307 Spd. utlignet på personer, 36 Spd. ydet Det Nordlandske Kirke- og Skolefond og 25 Spd. «Brendeviinsafgiftskassen». Skole-kassens samlede utgifter dette år var 309 Spd. 63 1/2 Skill. Av dette ble 254 Spd. og 54 1/2 Skill. anvendt til lærerlønninger.

Et stort problem også dengang var lærermangelen. For å avhjelpe den ble det i 1863 gjort et imponerende tiltak. Det ble nemlig satt i gang en midlertidig lærerskole på Langnes. Lærerkurset ble holdt i mai og juni og november og desember i terminer på 6 uker. Kommunen bestred utgiftene med unntak av et bidrag på 15 Spd. fra Amtsskolekassen. Disse samiske elever deltok: Johan Eriksen, Samuel Samuelsen og Henrik Olsen. Sokneprest Carl Torp har en omtale av Samuel Samuelsen i «Jul i Tana 1961» s. 10 og 11. Her er det også et bilde av ham og hustruen. Samuel Samuelsen var født i Polmak i 1841, d. i Smalfjord 1924 Han var omgangsskolelærer i Smalfjord og andre småfjorder. Kartene og annet undervisningsmateriell måtte han føre med seg fra sted til sted. Han underviste både påa norsk, samisk og finsk. Samuelsen var myndig og vennlig. Polmak med sine 4 skolekretser hørte til Tana skolekommune fram til 1866. Samme år ble Gamvik sokns 5 skolekretser lagt til Tana.

Som lærere ved «lærerskolen» på Langnes fungerte lærer og klokker Christian Garmann Astrup og daværende sokneprest Ole Bornemann Buli. Astrup var lærer og kirkesanger i Tana etter sin far Johan Christian Astrup fra 1859 til 1905. Han utførte sin lærergjerning med flid og dyktighet. Sokneprest Buli hadde «lærerskoleelevene» i de kateketiske øvelser. Han hadde god praksis som lærer. Fra 1856—58 var han bestyrer ved Hammerfest Borgerskole, 1858—59 bestyrer ved Svelvigs høyere Almueskole og 1859—62 kateket i Vadsø. Utdannelsen av de 3 samisktalende hjelpelærere fikk nok ganske stor betydning for skolen. Det var ordnet med en egen skole for de kvensktalende barn, men den ga ikke den ønskede framgang på grunn av motvilje fra foreldrenes side. Blant samebarna var det i 1866 atskillig framgang å spore. Det gjaldt særlig Øskarnes krets. I Hopsfjorden stod det fortsatt dårlig til. Sansen for skolen blant de norske var ikke stor. Den ble ansett som en byrde. I 1866 var det 245 skolepliktige barn: 81 norske, 152 samer og 12 kvener. I faste skoler ble det undervist 225, ingen i omgangsskoler og ingen utenfor skolekretsen. 20 barn fikk ikke undervisning og alle barn ble undervist i kortere tid enn den lovbefalte. Forsømmelsesprosenten var veldig stor. I 1866 var det 1 169 forsømmelser av lovlig og 544 av ulovlig grunn. Særlig vanskelig var det med undervisningen av flyttsamebarna.

Under disse forhold er det klart at det ble stillet store krav til skolens folk. De holdt imidlertid tappert og trofast ut til det kom lysere tider også på skolefronten.


Samisk skolehistorie 1