Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 5. Davvi Girji 2011.
 Sverre Østerbøl
|
Ved Kirkenes videregående skole starta de aller første elevene med samisk på slutten av 1980-tallet, med Gunvor Rasmussen som lærer. Skolen sleit med å få tak i samisklærer og et år kjørte Trygve Madsen fram og tilbake mellom Vadsø og Kirkenes for å undervise på begge skolene. Begge disse lærerne har fortalt i Samisk skolehistorie 2. Siden blei forholda bedre da skolen fikk fast samisklærer. Sverre Østerbøl (født 1949), opprinnelig fra Karasjok, begynte som faglærer på bilfag på Hesseng videregående skole i 1986. I 1995 – 96 fikk han 1 ½ års permisjon fra jobben for å studere samisk. Fra høsten 1997 har han bare hatt samiskundervisning. Siv Rasmussen er medlem av redaksjonen for Samisk skolehistorie. Hun er født i 1963 og oppvokst i Sør-Varanger, og er nå doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Tromsø. Hun er nærmere presentert i bind 2, der hun skriver om Sør-Varangers skolehistorie. Intervjuet er gjort i januar 2007. |
Siv Rasmussen, Deatnu/Tana 2007. |
– Jeg hadde jo ikke tenkt på at jeg skulle bli samisklærer på heltid. Når jeg begynte å studere var det for min egen skyld, jeg fikk både lønn og mulighet til å studere mitt eget morsmål.
Sverre Østerbøl viser meg rundt på Kirkenes videregående skole på Hesseng utenfor Kirkenes. Da bilmekanikeren begynte å undervise var det på Hesseng videregående skole, som var en skole for yrkesfag. Den gangen lå Kirkenes videregående skole med allmenne, økonomiske og administrative fag i Kirkenes. I 2002 ble de to skolene slått sammen og plassert på Hesseng under navnet Kirkenes videregående skole. I dag har skolen rundt 120 ansatte og 550 elever fordelt på åtte studieretninger.
Det er en lys, luftig og velutstyrt skole. Det meste av samiskundervisninga er på et eget klasserom, som er forholdsvis lite, men stort nok for samiskgruppene. I tillegg står et språkstudio til deres disposisjon.
– Hvordan har tilbudet om samiskundervisningen utviklet seg i løpet av de årene du har vært lærer her?
– I begynnelsen måtte foreldre og elever streve for at ungdommene skulle få samiskundervisning. Det første året hadde jeg tre jenter fra Karasjok på allmenne fag, i tillegg var det en gutt som hadde samisk C-språk, det vil si fremmedspråk. På yrkesfag var det noen flere som hadde samisk. I dag er det over 30 elever som leser samisk på Kirkenes videregående skole. Mye forandret seg da det kom ny opplæringslov i 1998, som ga den enkelte elev en individuell rett til å lese samisk. Skolen ble da forpliktet til å gi et samisktilbud, om så det bare er en eneste elev som ønsker det. Dette har ført til at stadig flere velger samisk. Det er faktisk så mange at vi nå søker etter en ekstra samisklærer. For tida har vi ikke nok lærerressurser til at alle elever kan få tradisjonell klasseromsundervisning. Vi har derfor et samarbeid med Karasjok videregående skole, som underviser noen av gruppene i samisk via internett og lyd/bilde-studio. Læreren i Karasjok har da ansvaret for alt; undervisning, arbeidsoppgaver, karakterer.
 |
Utafor Kirkenes videregående skole er det informasjonsskilt både på norsk og samisk. (Foto: Svein Lund) |  |
– Hvordan er samiskundervisninga organisert hos dere?
– Kirkenes videregående er en skole med både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Vi tilbyr samiskundervisning på alle utdanningsprogram og klassetrinn. Elevene på allmenne fag kan velge samisk som 1. språk, 2. språk eller C-språk. Generelt på yrkesfag kan man ikke velge C-språk, derfor er det heller ikke mulig for elever på disse fagene som ikke kan samisk fra før, å lese samisk her. Men for elever som behersker samisk har vi tilbud om samiskundervisning, også på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. På allmenne fag har elevene som velger samisk som C-språk, samisk fire timer uka alle tre skoleårene. Elever med samisk som 1. og 2. språk har 3 timer per uke i første klasse og 4 timer i andre og tredje klasse. I tillegg til dette kan man også velge samisk påbygging, som er et tilbud om utvidet samiskundervisning, med opptil 6 timer per uke.
– Lærer elevene som ikke kan samisk fra før samisk her? Har dere for eksempel språkbad eller kortere intensive perioder med samisk?
– Nei, det har vi ikke. Her er det 4 timer i uka, gjennom hele skoleåret. Det er klart det ikke er lett å lære et språk hvis man bare bruker det i klasseromssituasjonen. Men de får i hvert fall lære strukturen i språket og noe sitter jo alltids igjen, så kan de lettere ta det opp igjen seinere.
– Hvilke elever velger samisk?
– Elevene som har samisk som første- og andrespråk kommer fra Unjárga (Nesseby), Deatnu (Tana), Kárášjohka (Karasjok) og Guovdageaidnu (Kautokeino). På C-språk er det mange her fra Sør-Varanger, til sammen åtte elever dette skoleåret. Noen av disse har hatt samisk på barne- og ungdomsskolen, mens for andre igjen er språket helt nytt.
– Vet du om disse elevene fra Sør-Varanger har samisk bakgrunn?
– Jeg har ikke spurt hvorfor de går på samisk og om de har samisk bakgrunn. Men noen elever har fortalt at de har samisk bakgrunn. Andre sier at de ikke har det, men at de likevel vil lære seg samisk.
– En tidligere elev fra Sør-Varanger fortalte at hun ikke fikk samiskundervisning på sitt nivå her på skolen, til tross for at hun hadde hatt samisk på barne- og ungdomskolen.
– Hun gikk på yrkesfag, der man ikke har C-språk. Men hun fikk et tilbud om å delta på undervisninga sammen med elever med samisk som 1. og 2. språk.
– Har dere det som skal til for å gjennomføre samiskundervisninga?
– Vi har fått prosjektpenger fra Sametinget, både midler som er tildelt via fylkeskommunen og direkte fra Sametinget. Dette er språkmidler, og disse midlene har det vært lett å få. Pengene er brukt til innkjøp av samiske bøker til biblioteket, datamaskiner, tv, radio, innredning av eget klasserom og en stor lávvu.
– Har det i løpet av disse årene vært problemer i forhold til det å undervise i samisk eller å bruke samisk språk her på skolen?
– I starten da de to skolene ble slått sammen til en skole var det en del problemer. Den gangen var det for eksempel ikke så vanlig å høre samisk i kantina. Man har vel følt at det ikke ble helt akseptert av enkelte ansatte og elever. Vi har også hatt tilfeller der lærere og andre elever har reagert på at samisktalende elever snakket samisk seg i mellom i klasserommene, noe som har ført til avisoppslag. I dag har forholdene endret seg, og det er mer akseptert å bruke samisk. Ansatte og elever slutter også mer opp om arrangement med samisk tilsnitt enn tidligere. Vi hadde nettopp et todagers besøk av de samiske veiviserne. Veiviserne er tre samiske ungdommer fra ulike områder av Sápmi, som reiser rundt og informerer om samiske forhold. Dette besøket hadde bra oppslutning, men dessverre er ikke alle ansatte like positive til slike samiske tiltak. Det samme gjelder når vi arrangerer den samiske folkedagen, 6. februar. Heller ikke her ønsker alle ansatte å delta. Vi har feiret denne dagen helt fra vi holdt til på den gamle skolen. Vi har hatt konserter med joik og samisk sang. Dette året kommer Marit Øverli Hætta, tidligere år har vi hatt blant andre Ulla Pirttijärvi-Länsman og Øystein Nilsen. I tillegg har vi taler, og så serverer vi biđus. I mange år har jeg vært i ledelsen for dette arrangementet, men nå har skolens administrasjon tatt mer over. Det er jo skolens ansvar egentlig, ikke mitt som samisklærer. Det gledelige er at i løpet av de årene vi har feiret dagen, har det kommet mer og mer folk for hvert år.
Flere artikler fra Samisk skolehistorie 5