Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.
Jan Henry Keskitalo:
Samisk grunnskole på norske premisser?
Denne artikkelen er trykt i Forsøksnytt 15-1984
 Jan Henry Keskitalo, 1990
(Foto: Svein Lund) |
Jan Henry Keskitalo er født 1946 og oppvokst i Kautokeino. Han har lærerutdanning fra Tromsø off. lærerskole 1968, 1. og 2. avd. spesialpedagogikk fra Statens spesiallærerskole 1971-73 og embedseksamen i spesialpedagogikk ved Statens spesiallærerhøgskole 1984. Han har vært doktorgradsstipendiat, og er dosent i pedagogikk fra 2011.
Han var lærer i grunnskolen i Kautokeino 1968-73, og har siden bl.a. arbeidd som spesialpedagog ved Pedagogisk-psykologisk rådgivningskontor i Kautokeino 1973-74, stipendiat/lærer ved Lærerutdanninga i Alta 1974-77, konsulent ved Samisk utdanningsråd 1977-85, undervisningsleder for samiske studier ved Alta lærerhøgskole 1985 fram til etableringa av Samisk høgskole i 1989, der han var rektor til 1996. Siden var han høgskolelektor, og ledet bl.a. Samisk spesialpedagogisk støtte 2001-06 og Senter for samisk i opplæringa i 2012, hvor han også arbeidde til han gikk av med pensjon i 2013. Han har vært engasjert i mye internasjonalt arbeid, blant annet som medlem av den norske UNESCO-kommisjonen, leder for Winhec (urfolksnettverk for høgere utdanning), og visepresident for urfolkssaker i nettverket University of the Arctic.
|
I debatten om ulike forhold ved samiske skolespørsmål er det noen problemstillinger som til stadighet dukker opp:
Hva er samisk grunnskole? Er den forskjellig fra den norske? Hva er det i en grunnskole for samer som bør være annerledes enn den nasjonale, norske grunnskole?
Spørsmålene bør ikke utelukkende og umiddelbart tolkes som motvilje mot samisk grunnskole eller samisk innhold i grunnskolen. I mange tilfeller skyldes de vel heller manglende kunnskap, eller informasjon om begrepene som blir brukt i debatten, mener konsulent Jan Henry Keskitalo i Samisk utdanningsråd.
Det har vært en gjennomgangsmelodi at når skolen skal kvalifisere for medlemskap i rikssamfunnet, må man ikke røre ved noe av skolens innhold og organisasjon som bidrar til å trekke elevenes kompetanse i tvil ved utgangen av grunnskolen. Og kompetansen har i mange og i utslagsgivende sammenhenger vært koplet til faget norsk, ferdigheter i norsk og andre kjernefag. Når det gjelder elever med samisk som daglig talemål, blir norskkompetansen ansett som viktig.
Samisk skole på norske premisser
Disse fragmentene av en debatt tjener vel egentlig ikke til å belyse spørsmålet. Men dette er det faktiske nivå debatten har vært ført på. Planleggingen av skoletilbudet for samer har hele tiden skjedd på de premisser som er gitt i et etablert, enhetlig og nasjonalt skolesystem. Derfor er løsningene blitt tilfeldige, og preget av flikking på fastlagte rammer. Hele tiden har kompetansekravene vært avgjørende.
Språksituasjonen er ikke statisk
Samiske samfunnsforhold er i skolesammenheng til nå i stor utstrekning blitt behandlet som et problem sentrert omkring samisk språk, og dets plass i skoleverket.
Men språksituasjonen er ikke statisk. Den er variert og i stadig endring. Dette faktum er viet liten oppmerksomhet i diskusjonen om mål og innhold for skolen.
Varierte samfunnsforhold
Samfunnsforholdene er varierte både næringsmessig, geografisk og organisatorisk. Skolen må bygge på denne erkjennelsen. Det innebærer at en grunnskole i et samisk samfunn ikke betyr én løsning. Skolen må gi mulighet for fleksibilitet på flere områder.
Prinsippene for valg av løsninger vil imidlertid være like, slik at en samisk grunnskole vil kunne ha en felles overordnet målsetting. Det er den praktiske utformingen som vil kunne variere.
Språkets status
Valg av målsetting for en samisk grunnskole vil avhenge av det samiske språkets status. Dette er igjen avhengig av hvilke politiske vedtak som fattes. Offisiell status for samisk språk vil gjøre skoleplanleggingen lettere siden det samiske språkets plass i skolen vil måtte gjenspeile den status språket gir offisielt. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke er mulig a skape en samisk grunnskole uten offisiell status for det samiske språket.
Visse forhold er uavhengige av språkets status, f.eks. grunnleggende rettigheter m.h.t. å få opplæring i moromålet. Det gjelder også de generelle retningslinjer i skoleloven om at undervisningen skal legges opp i forhold til elevenes forutsetninger og evner. Dessuten gjelder også de vedtak som Stortinget enten har vedtatt eller prinsipielt gitt sin tilslutning til om skolens ansvar for å legge forholdene til rette for å styrke og videreutvikle samisk språk og kultur.
Elever med samisk som førstespråk
Det viktigste i framtida vil være en avveining mellom de forskjellige løsningene med samisk som førstespråk og norsk som annetspråk. Dette vil måtte gjenspeile språkforholdene i de områder hvor samisk er majoritetsspråket.
Hovedvekten vil måtte legges på alle klassetrinn som undervisningsspråk og morsmålsfag. Norsk vil være annetspråk, og metoden vil variere etter elevenes språkbakgrunn. Dette betyr at det må være fleksibilitet m.h.t progresjon og stoffutvalg i norskfaget.
Målet er at elevene etter endt skolegang skal være reelt tospråklige. Denne tospråkligheten må i nivå og omfang vurderes etter det som synes å være praktisk mulig, og kompetansen i språkene må defineres i forhold til det som lar seg gjennomføre.
Valg av fag, deres innbyrdes vektlegging og undervisningsprinsippene for øvrig vil måtte gjenspeile lokalsamfunnets kultur, næringsliv og organisasjon. Dette vil medføre ulike løsninger for ulike lokalsamfunn. Løsningene må betraktes som likeverdige, og ideen må være at kunnskapsomfang og verdier og normer som overføres, prinsipielt sett er likeverdige. Dette vil være det beste utgangspunkt for å styrke og sikre samisk sprak og kultur.
Elever med norsk som førstespråk
Det vil være en relativt stor gruppe samiske elever som har norsk som førstespråk, men som likevel har reell tilknytning til et samisk nærmiljø / lokalsamfunn. Dette er elever som har ulike forutsetninger kulturelt og språklig. Det medfører behov for fleksible løsninger, spesielt i valg av lærestoff.
Slike grupper vil vi finne både i områder med samiskspråklig majoritet (5 kommuner i Finnmark) og minoritet (i kyst og fjordområder i Finnmark. Troms og nordre Nordland og i samiske bosetningsområder i Nordland. Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark) Dessuten omfatter det samer i byer som for eksempel Tromsø og Oslo. Disse elevene bør ha norsk som førstespråk (2. eller 3. klassetrinn). Utvalget av fag og lærestoff for øvrig må også for disse elevene gjenspeile deres reelle tilknytning til et samisk miljø.
Selv om deres førstespråk er norsk, må de samme prinsipper for valg av fag og vektlegging av lærestoff gjelde for disse elevene som for elever med samisk som førstespråk.
Det betyr at man i realiteten må ha et annet skoletilbud for elever med norsk som førstespråk. Dette vil være et problem eller en utfordring først og fremst i områder med samisk majoritet i befolkningen. Samtidig vil alt avhenge av om tilbudene blir basert på valg eller om de blir obligatoriske.
Grunnlaget for valg
Foreldreretten og muligheten for valg må baseres på samme praksis som ellers i skolen, men en må ta utgangspunkt i forenlige alternativer som oppfyller de grunnleggende prinsipper for skoletilbud. Valgmulighetene bør blant annet ikke bryte med elevens kulturelle og språklige forutsetninger.
I samiske majoritetsområder skal innholdet i alle undervisningstilbud gjenspeile faktiske/reelle samfunnsforhold demografisk og kulturelt.
Valgmulighetene må videre være reelle i den forstand at de må bygge på god informasjon om faktiske forhold og konsekvensene av valget.
En grunnleggende forutsetning for at valgmulighetene skal bli reelle er at undervisningstilbudene blir vurdert likt med hensyn til kompetanse for videre skolegang.
Det er derfor avgjørende med en politisk erkjennelse av at likeverdige skoletilbud vil måtte være ulike i utforming.
Utviklingsperspektiver
En skole som skal tilpasse seg et variert samfunn, må være fleksibel og ha evnen til å fornye seg. En slik prosess stiller store krav til skolens personell og administrasjon.
Det er nødvendig å ha kjennskap til og oversikt over de ytre forhold. Det betyr grundig innsikt i samfunnsgitte forhold. Kultur og språk er ett aspekt ved dette. Kjennskap til kommunikasjons- og samspillsfaktorer i lokalsamfunnet er også viktig.
Her trengs det grunnleggende kunnskaper og analyser først og fremst gjennom grunnforskning.
Dessuten er det nødvendig med en analyse av både skolens faglige virksomhet og den sosiale organisasjon. Skolens organisasjon og struktur må granskes for at en skal finne ut om de gir gode muligheter for kunnskapsoverføring og overføring av verdier og normer — og om det er samsvar mellom samfunnets verdigrunnlag og skolens praksis.
Kunnskap av denne type vil være helt grunnleggende for å vite hvilke strategier en bør velge når endringer skal gjennomføres. Denne typen organisjonskunnskap burde være viktig i skolens daglige virke. Utviklingsarbeid vil avhenge av muligheten for god planlegging og valg av arbeidsmetoder.
Dette stiller store krav til lærernes grunn- og etterutdanning.
Førskoletilbud
Samiske barn er sterkt utsatt for norskspråklig påvirkning, noe som gjør at en naturlig utvikling av morsmålet står i fare for å bli ødelagt. Dette skjer ikke etter ønske fra foreldrene. Hele det samiske miljo er utsatt for et kulturelt og språklig press.
Alle samiske barn bør ha mulighet til å velge et samisk førskoletilbud med samme selvfølgelighet som de skal kunne velge et skoletilbud.
Mange typer tilbud som i dag bare gis på norsk, vil avgjøre om det samiske språket skal kunne overleve. Eksempler på dette er litteratur, tegne- serieblader, presse og radio- og TV-programmer på samisk. I tider med dårlig kommunal økonomi må dette bli en statsoppgave.
Barns oppfatning av seg selv, sin kulturelle tilhørighet og bruk av samisk har sammenheng med det som skjer i førskolealderen. Prinsipielt skal førskoletilbudet i innhold og målsetting fortsette det arbeidet som skjer i hjemmet. Et godt utbygd førskoletilbud vil også være av stor betydning for at foreldrene skal forstå og erfare nytten av en kontinuitet i oppdragelse, førskoletilbud og senere skoletilbud.
Samisk skolehistorie 6