Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.
 Julie Eira
|
Denne artikkelen sto trykt i Forsøksnytt 15-1984. Forfatteren Julie Eira er født i 1947 og oppvokst i Kautokeino og har lærerutdanning fra Tromsø lærerskole med tilleggsutdanning i samisk og matematikk. Hun har vært lærer og rektor ved Kautokeino barneskole, skolesjef i Kautokeino, rektor ved Samisk videregående skole og reindriftsskole og direktør for Sametingets opplæringsavdeling. |
Finnmark Lærerlag, Samisk seksjon, sendte høsten 1980 ut et spørreskjema om arbeidsforhold for lærere som underviste i eller på samisk i Finnmark fylke. Alle besvarelsene understreket at disse lærerne har for lang lesetid i forhold til det ekstraarbeid som denne undervisningen medfører. Av problemer og ekstra belastning gikk mangel på lærebøker på samisk og andre passende læremidler igjen som en rød tråd.
Forfatteren av denne artikkelen, Julie Eira, er rektor ved Kautokeino barneskole.
Lærere etterlyser også flere ordbøker, lettlestbøker og romaner tilpasset skolen.
Matematikk burde kunne undervises på morsmålet gjennom hele grunnskolen helst giennom hele livet. I og med at den samiske utgaven av regneverket slutter til jul i 3. klasse, er det en kjensgjerning at lærerne må oversette fortsettelsen av matematikken til samisk etter hvert.
Liknende problemer har lærerne i kristendomsundervisning. For den felles nordsamiske rettskrivningen ble innført, kunne man i det minste bruke bibelen og salmeboka som ekstra hjelpemidler, men nå behersker ikke barna den rettskrivingen som er brukt i disse to bøkene.
«Målsettingen for grunnskolen er den samme i språkblandingsdistriktene som ellers i landet», leser vi i mønsterplanen. Dette er lærernes ansvar. Videre heter det i mønsterplanen: - Det vil si at de samisktalende elevene skal føres fram til samme nivå som norsktalende elever i grunnskolen. Målet er likestilling og det kan bare oppnås ved at samisktalende elever får en grunnskoleutdanning som er helt likeverdig med den all annen norsk ungdom får.» Det er frustrerende for lærerne å ha dette hengende over seg.
Jeg går ikke inn på hvem som har skylda for at det tar så lang tid å utvikle lærebøker oq læremidler på samisk, men man må huske på at dem det går utover, er elever og lærere.
Når vi tar alt dette i betraktning. er det ikke rart at ikke alle samisktalende foreldre velger samisk begynneropplæring — og dermed stensilskolen - for sine barn. Lærerne skrev i svarene sine at gjennomsnittlig regnet de med at de brukte ca 1 time daglig til merarbeid under forberedelse av undervisningen som foregår i/på samisk. Dette er skremmende når man tenker på at de også har andre spesielle problemer som kanskje ikke er vanlig i den gjennomsnittlige norske grunnskolen.
Slik er fag- og timefordelingsplanen for barn som går i klasser med samisktalende elever:
I den vanlige norske grunnskolen er den timefordelingen slik for språkfagene:
Fordelingen av timene for norsktalende barn som velger samisk i fagkretsen:
Endringen ville føre til at det ikke blir slik opphopning av språkfag som det er nå. Det ville også føre til mer konsentrasjon og grundigere innføring i alle fag. Barna ville få en mer solid start i morsmålsopplæringen enn nå. Jeg tror også at faget/språket engelsk, som er så nært beslektet med norsk, kan skade norsken hos elevene ved at engelsk innføres såpass kort tid etter innføringen av norsk for samisktalende.
Opphopning av språkfag tror jeg fører til språkforvirring i stedet for flerspåklighet, slik det var tenkt.
Konklusjon er at på barnetrinnet burde det ikke innføres mer enn ett tilleggsspråk. I stedet for teoritimene som tilleggstimene på barnetrinnet brukes til, kunne man hatt mer praktiske fag. Dette ville føre til gunstigere arbeidssituasjon både for lærere og elever.
For elevene og deres foreldre er dette en fin ordning. Barna kan være med foreldrene i det daglige arbeid På den måten kan skolen bidra til at den næringen foreldrene representerer, blir overdratt til barna.
Men denne ordningen gir lærerne merarbeid. I en klasse på f.eks. 20 elever, er permisjonskvoten på 200 skoledager. Dessuten må en regne med en del sykdomsfravær og annet gyldig fravær. Situasjonen blir den at det knapt går en eneste skoledag i året med alle elevene til stede. Det sier seg sjøl at ordningen representerer en betydelig forstyrrelse i det daglige livet på skolen.
Lærerne vil ikke denne ordningen til livs, og vi forstår hvorfor skolestyret har innført den. Likevel kan det ikke skjules at ordningen betyr merarbeid for lærerne.
Lærere som kommer ut i den skolen jeg har beskrevet her vil møte mange problemer. Framfor alt må de være forberedt på å undervise uten lærebøker og på å bruke mye tid på å utvikle lærestoff og læremidler for de barn det her gjelder.