Kvalfjord skole, 2012
(Foto: Kvalfjord skole)
Chr. Brygfjeld
(Foto utlånt av Fylkesmannen i Finnmark)
Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.
Kvalfjord skole, 2012
|
I forbindelse med 250-års-jubileet for grunnskolen i Norge i 1989, blei det gjort et stort arbeid med å samle og utgi lokal skolehistorie. På Kvalfjord skole på Stjernøya i Altafjorden laga elever og lærere ei rekke intervjuer og artikler om historia til sin egen skole og om skolehistoria til ytre del av Altafjorden. Disse stykkene la de seinere ut på internett, men dessverre er dette nettstedet ikke lenger i funksjon. | Chr. Brygfjeld
|
Inntil for 125 år siden var omgangsskoler det eneste skoletilbudet barn og unge i Rognsund hadde. Lærerne reiste rundt og samlet alle i skolepliktig alder i er passende stue, der fikk barna det første gløtt inn i lese- og skrivekunstens spennende verden. Litt tid til salmesang ble det nok også, men tida var knapp. Læreren hadde flere steder han skulle besøke i løpet av året. Det gjaldt å lære flest mulig, mest mulig på den korte tida han var på stedet.
Gleden var nok stor i Rognsund da det tidlig på 1860-tallet ble vedtatt at det skulle bygges en ny skole i Talvik kommune. Skolen skulle bygges i Olavik, mellom Hakkstabben og Altneset. At bukta senere har fått navnet Skolebukt er vel ikke mer enn rett og riktig.
I 1864 sto skolen ferdig. Hvor stor den var eller hvordan den så ut vet vi ikke. Hvor mange elever som hørte til skolen vet vi heller ikke. Vi har nok flere spørsmål enn svar når det gjelder den første ordentlige skolen i Rognsund. Det spørsmålet som har opptatt oss mest, er dette: - Hvorfor ble skolen brått borte?
Etter å ha gjort god nytte i 53 år, ble skolen i 1918 revet nærmest over natta og flyttet til Tappeluft i Langfjorden. Det er blitt hevdet at skolen ble lagt ned på grunn av synkende elevtall. I Talvik kommunes egen historie står det kort og godt at «skolen ble nedlagt og flyttet ... elevene overført til Storekorsnes skole». Dette var nok bare halve sannheten. Årsaken til skole nedleggelsen og de konsekvenser den fikk, er forbigått i stillhet i den offisielle skolehistorien.
Hva får en lærer til å arbeide for flytting av sin egen arbeidsplass, en arbeidsplass han har vært ved i mer enn tretti år? Det kan neppe være at han ikke fant seg til rette på Altneset.
Årsaken var sannsynligvis en helt annen. Rognsundområdet var fra gammelt av et lappisk bosetningsområde. Selv om det rundt århundreskiftet var kommet til innflytter uten samisk avstamning, var de sjøsamiske familiene og det samiske språket dominerende. Undervisningen foregikk for en stor del på samisk.
Fornorskningspolitikken overfor samene hadde høy prioritet, og det var særlig språket som ble utsatt for sterkt press. Politikken var til en viss grad styrt fra sentralt hold, og de styrende fikk god hjelp - i hvert fall i Rognsund. Christen Brygfjeld var nemlig en ivrig tilhenger av politikken. Det viser en del uttalelser han kom med da han senere var blitt skoledirektør i Finnmark.
l. juni 1923, kort tid etter at han var blitt utnevnt til skoledirektør i Finnmark, skriver han blant annet:
«Kravet om å få oprettet en lappisk folkehøiskole er oprindelig ikke utgått fra lapperne i Finnmark, men fra nordmenn utenfor fylket med lite eller ingen kjendskap til forholdene i distriktet. De mener å kunne kultivere dette lille spredt boende naturfolk og omdanne det til et kulturfolk på basis av dets eget språk. Lapperne har hverken hatt evne eller vilje til å bruke sitt språk som skriftspråk.»
En tid senere uttalte han seg som skoledirektør angående Øytun skoles ønske om å opprette en egen klasse for samisk ungdom. Han gjør rede for sine erfaringer som lærer i Finnmark gjennom 40 år, og han konkluderer med:
«Det [det samiske folk] hadde ingen evne til på egen hånd å heve seg op til et høiere kulturtrinn uten veien gjennom norsk språk og norsk kultur. [...]
Det har altid vært skjæbnens tilmålte del for et lite, veikt naturfolk, at det aldrig har kunnet stå sig mot det sterkere kulturfolk som det lever iblandt. Det har gått på samme måte med lapperne. [...]
De få individer som er igjen av den oprinnelige lappiske folkestamme er nu så degenereret at det er lite håp om nogen forandring til det bedre for dem. De er håpløse og hører til Finnmarkens mest tilbakesatte og usleste befolkning og skaffer den største kontingent herfra til vore sindssykeasyler og åndssvakeskoler.»
Ytterligere kommentarer skulle være overflødige.
Hvordan Christen Brygfjeld overlevde som lærer i Rognsund med et slikt syn på mange av de menneskene han levde blant, er en gåte. Og hva var motivet for å arbeide blant «annenrangs» mennesker? Ønsket han å bedre samenes livsvilkår og status? Eller ville han gjøre «gode nordmenn» av et gjenstridig naturfolk, og på den måten kanskje skaffe seg en plass i historien?
En plass i Rognsunds historie har han i hvert fall skaffet seg. Om en kan være bekjent av denne plassen, avhenger vel av øynene som ser. Å legge ned en skole, og dermed pålegge barna en både lang og farefull skolevei, er neppe veien å gå om man vil bli husket.
Hva ville Brygfjeld oppnå ved å sørge for at skolen ble lagt ned? Det er nærliggende å tro at fornorskningsprosessen i Rognsund gikk for tregt. Ved å flytte skolen - og dermed også elevene -mente han trolig at prosessen ville gå raskere. Barna ble tatt ut av hjemmemiljøet, og kunne mye lettere formes til «gode nordmenn». De mistet jo kontakten med sitt språklige miljø, noe som var en viktig forutsetning for å lykkes med fornorskningen. Hvilke følger fikk så skolenedleggelsen for elevene i Rognsund? Uten skole ble det i første omgang heller ingen skolegang. Foreldrene fant seg ikke i at skolen ble fjernet på den måten det skjedde. I tillegg ble de pålagt å føre egne barn til og fra skolen i egne båter. Mange av foreldrene gikk til skolestreik. Kravet var ikke først og fremst å få skolen tilbake, men å få en forsvarlig skyssordning for barna. Mange av barna mistet det meste av skolegangen på grunn av skolestreiken som varte i fem år, men til slutt gikk kommunen til rettsak mot de foreldrene som streiket. Det hele endte med at foreldrene fikk medhold i sine krav.
Nøyaktige opplysninger om rettssaken som ble holdt i Talvik meddomsrett i 1923, har det ikke vært mulig å finne. Arkivmaterialet fra denne tiden ble brent under siste krig.
Etter at skolen i Skolebukt ble fjernet, var Rognsund uten skole helt til etter siste krig. I 1946 ble en provisorisk internatskole tatt i bruk. Det som kanskje vil overraske mange, er at den nye skolen ble reist på en tomt som kommunen hadde fått for å bygge skole. Tomten var gitt av - ja - ingen ringere enn Christen Andreas Brygfjeld med den betingelse at kommunen bygget skole på tomta. Var den godeste Brygfjeld kommet på bedre tanker? Vi ønsker å tro at han ville gjøre opp for seg etter den «forbrytelsen mot bygdene» som han hadde gjort seg skyldig i. Jorda skolen ble bygget på, heter den dag i dag «Brygfjeldjorda».