Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 2. Davvi Girji 2007.
| Tidlig i 1969 trykte Sørvaranger Avis et intervju med rektor Alf Utengen ved Kirkenes gymnas. I samme avis blei det trykt en kommentar til intervjuet av Bjørn Aarseth, som da var skolestyrer ved Karasjok ungdomsskole. Deretter blei begge artiklene trykt i Ságat 06.03.1969. Vi gjengir dette etter Ságat, med kommentarene som avisa har utstyrt intervjuet med. Det skinner klart gjennom at de to avisredaksjonene har sin sympati med hver av partene, og det synes også som det er et uklart skille mellom meningene til den intervjua og redaksjonens kommentarer. Dette sto på trykk få måneder før Karasjok gymnas starta opp og det er et klart eksempel på hvordan både skolefolk og politikere i Finnmark i det lengste forsøkte å hindre etableringa av et samisk gymnas. |
For en tid siden var det et intervju med rektor Alf Utengen, Kirkenes Gymnas, i Sør-Varanger Avis. Mange av de svar hr rektor gir, er meget representative for «mannen i gata». — I samme avis gir skolestyrer Bjørn Aarseth, Karasjok, fyldige og korrigerende opplysning om de faktiske forhold. Ságat gjengir utdrag av de to intervju.
— Men det påtenkte gymnas i Karasjok skal jo bygges på et annet grunnlag - beregnet på samiske elever?
— Det kan så være, men konklusjonen blir den samme. Vi har fire gymnas i fylket, som ennå kan ta mange flere elever. Å bygge et eget gymnas for den samiske befolkning, må etter min oppfatning være absolutt galt. Det kan heller ikke være økonomisk forsvarlig.
— Er rektorkollegiet rådspurt i en så viktig sak?
— Nei, merkelig nok har spørsmålet ikke vært forelagt rektorkollegiet.
— Er andre faginstanser rådspurt?
— Saken har vært forelagt Gymnasrådet, som så vidt jeg vet, ikke støttet ideen. Derimot har Gymnasrådet visstnok foreslått at det burde gis opplæring i samisk ved et av de andre gymnas, slik tidligere rektor Riksheim har foreslått for mange år tilbake.
— Språkvanskeligheter med de samiske barn?
— Mitt inntrykk er at det ikke har vært antydning til språkvanskeligheter ved noen av gymnasene i Finnmark.
— Hva er da myndighetenes begrunnelse for et samisk gymnas?
— To hovedmomenter er trukket frem i sakens anledning, nemlig spørsmålet om hvordan vi behandler vår minoritetsgruppe. Der er likesom bygget opp en misforstått stemningsbølge, som får mange til å spørre hvordan vi nu best mulig skal yte erstatning for det minoritetsgruppen hittil har måttet forsake. Det annet moment er å finne på det lokale plan i Karasjok, hvor de lokale politikere benytter anledningen til å få bygget en best mulig skole på stedet for derved å skape flere arbeidsplasser i kommunen.
— Har man spurt elevene det gjelder, hva de mener?
— Nei merkelig nok er heller ikke gjort. Jeg savner en uhildet undersøkelse blant den ungdom det her dreier seg om. Jeg har hatt elever fra de samiske distrikter ved gymnaset her, som absolutt ikke har vært stemt for tanken om et gymnas i samisk miljø.
— Vi har som nevnt fire gymnas i fylket som ennå ikke er fullt utbygget. Og skal det nu bygges et nytt i Karasjok, river man grunnlaget bort for et 9 klassers gymnas i Vadsø og Kirkenes. Et eventuelt gymnas i Karasjok må selvsagt få de nødvendige rom og fullt utstyr. Vadsø har nu bare 6 klasser og Kirkenes 7 - det er således et godt stykke igjen før de to gymnasene er fullt utbygget med 9 klasser på hvert sted som fylkestinget har vedtatt.
— Hvordan skal man definere en same?
— Det kan jeg ikke svare på. Men jeg vil ikke godta den lettvinte definsjon man så ofte hører, at en same er et individ av samisk herkomst.
Vi har latt oss fortelle at søkningen til den Samiske Folkehøyskole i Karasjok er dårlig, og Heimeyrkeskolen for samer i Kautokeino har ingen søkning. Likefullt vil man bygge et samisk gymnas. Vi finner det også svært påfallende at myndighetene i loven om realskole og gymnas har bestemt at det skal etableres et rektorkollegium i hvert fylke, og så blir denne faginstans ikke engang rådspurt i et så viktig spørsmål, som bygg av et skolereservat for en bestemt gruppe ungdom. Det er aldeles utrolig».
Hvem ba Vadsø bygge gymnas for 9 klasser i tillegg til de 9 på den andre siden av fjorden? Var det anbefalt av rektorkollegiet? Var det i samsvar med faginnstillingen fra Samlegymnaskomiteen? Var det ikke ganske rimelig å vente at det 3. eller i hvert fall det 4. gymnas ble lagt til Midt-Finnmark og da til kommunikasjonsaksen Porsanger / Finskegrensen / Tana - Kautokeino? (Se stortingsmelding nr. 21 (1962/63), side 39).
En opplevde imidlertid at også det 4. gymnas ble lagt til fylkets ytterkanter.
Kravet om et gymnas i et sentralt samisk bosetningsomrade ble i stillhet skjøvet til side. Det er den gamle leksa! Og det tas da som en selvfølge at befolkningen i Indre Finnmark skal ile til for å bakke opp et overdimensjonert gymnas i Vadsø.
Jeg tror alle unner Hammerfest og Vadsø de gymnas de har fått. Det vil sikkert bli bruk for disse skolene. Men når statsmaktene imøtekommer et krav fra samer over hele landet om å legge et gymnas til et samisk miljø og gymnaset legges til Midt-Finnmark, så synes jeg alle finnmarkinger burde glede seg over denne gave til vårt fylke.
Det er slett ikke sikkert at søkningen til de eksisterende gymnas i Finnmark derved vil minke. En betydelig del av gymnasiastene fra Indre Finnmark har hittil søkt gymnas utenfor fylket. Gymnasklassene i Karasjok vil ganske sikkert også trekke til seg elever som ellers ikke ville søkt gymnaset. Vær oppmerksom på at 42 % av befolkningen i Indre Finnmark er under gymnasalder. De typiske samedistriktenes prosentvise andel av fylkets befolkning har vært og er økende.
Videregående skoler plassert sentralt i området vil sterkt bidra til å løse befolkningsproblemet. Utdannet ungdom er mer mobil og er også bedre skikket til å utnytte de arbeidsmuligheter som finnes i området. Vi har lenge hatt et innflyttingsoverskudd av folk med høyere utdannelse, mens den ikke-utdannede bygdeungdommen må flytte ut.
Det er også innlysende at et gymnas med samisk språk og kulturkunnskap vil trekke til seg elever fra hele det samiske bosetningsområdet i Norge (6 fylker) pá samme måten som den samiske folkehøgskolen, men forutsetningen må da være at gymnaset legges til et samisk miljø. Det har tidligere vært forsøkt med en samisk linje ved en folkehøgskole i et ikke-samisk miljø. Det ble oppgitt p.g.a. liten søkning, men da en folkehøyskole ble startet i en sentral samebygd, strømmet sameungdommen til fra alle kanter av landet.
Selvfølgelig er det kjedelig at Rektorkollegiet i Finnmark ikke har fått same-gymnas-saken til behandling, skjønt det kan herske tvil om hvorvidt rektorkollegiet egentlig har krav på den. (Departementet pleier ellers å ha formalitetene på det tørre). De opplysninger kollegiet kunne gi er antakelig dekket av utredningen fra Fylkesskolestyret som gymnasene sorterer under.
Det opplyses videre i intervjuet at Gymnasrådct ikke har støttet ideen om eget gymnas i eget miljø. Opplysningen er gal. Det er ikke lenger noen hemmelighet at Gymnasrådet på grunnlag av langvarige overveielser nettopp gikk inn for en slik løsning. Etter anbefalinger også fra Eksamenkretsen, Forsøksrådet og Norsk Sameråd som hver for seg samlet inn vurderingsmateriale, har Departementet til slutt bestemt seg for å opprette gymnasklasser med samisk i samisk miljø (Karasjok). De innvendinger som var reist fra annet hold innen fylket, var vel kjent for Departementet.
Når rektor Utengen påstår at tiltaket er båret fram av «en misforstått stemningsbølge», forekommer det meg å være en temmelig grov underkjennelse av kvalifiserte fagorganers dømmekraft.
Det andre «argument» han tillegger de som har gått inn for gymnas med samisk, er at det derved vil bli flere arbeidsplasser i Karasjok kommune. Oppriktig talt: Er det nødvendig å føre debatten ned på det nivå? Dette argument har jeg aldri støtt på før, det har ikke vært brukt fra vår side og er jo også irrelevant i denne sammenheng.
Rektoren etterlyser sameungdomens syn pä saken. Det kan opplyses at samtlige samiske organisasjoner i Norge har uttalt seg meget positivt for tanken om gymnas i samisk miljø. Det er også framlagt helt klare uttalelser avgitt av de samiske studenter ved universiteter og høgskoler i Oslo, Bergen og Ås. Det er ellers ved diskret undersøkelser bragt på det rene at elever som går ut av de 9-årige skoler i samedistriktene, i stor utstrekning vil søke gymnasklassene i Karasjok. Noe bestemt tilsagn bør ingen gi før planene for gymnaset er offentligjort, slik at de vet hva det kan by. De samiske elever som nå går i andre gymnas, bør selvsagt fullføre der de er. Ingen bør avbryte sin skolegang. De svar en kan få av skoleelever i spørsmål av denne art avhenger vel i høy grad av hvordan saken blir framstilt for dem. En så skjev framstilling som den i SVA kan bare betinge ett svar.
Redaksjonen avrunder framstillingen med et par uriktige påstander som ytterligere forsterker skjevheten. Avisen påstår at Den Samiske Folkehøgskolen i Karasjok har dårlig søkning og at Heimeyrkeskolen i Kautokeino «har ingen søkning». Faktum er at denne folkehøgskolen har hatt så god søkning av ungdommer helt fra Femundsmarka og til Varanger at den nylig har måttet gjennomgå sin 3. utvidelse. Også ved Heimyrkeskolen i Kautokeino er det fullt hus i år. Etter at kompetanseforholdet ble bragt i orden for denne skole regner en med at kapasiteten blir fullt utnyttet også i årene framover.
På toppen av det hele slenger redaksjonen ut det noe betente uttrykket «skolereservat» om videregående undervisningsinstitusjoner som reises i samedistriktene. Er dette egentlig en rettferdig karakteristikk av skoler som frivillig søkes av samisk ungdom fra Hedmarken og nordover og som også benyttes av annen nordisk ungdom?
La meg til slutt få yte rektor Utengen og hans medarbeidere honnør for den innsats de har gjort og som bl.a. har bevirket at elever fra Indre Finnmark har funnet seg vel til rette ved Kirkenes Gymnas. Men dette faktum kan ikke eliminere den nasjonale oppgave å reise et samisk kultursenter, innbefattet gymnasklasser med samisk, i et sentralt samisk miljø».