Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 3. Davvi Girji 2009.

Georg Johansen:

Skoleminner fra Kvalsund

Georg Johansen (Foto: Anton Sivertsen)

I 1964 blei det samla inn minnefortellinger over hele landet. Disse er arkivert i Norsk folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo. En av dem som sendte inn var Georg Johansen fra Kvalsund i Vest-Finnmark. Fra hans fortelling har vi saksa det han skriver om sin fars lærergjerning og sine egne opplevelser som elev og lærervikar. Georg Johansen (1892–1969) vokste opp i Kvalsund og bodde der mesteparten av livet. Han hadde utdanning fra handelsskolen i Bodø og arbeida i Kvalsund kommune som bl.a. kommunekasserer, revisor, kirketjener og organist. Johansen samla og skreiv ned et stort materiale, bl.a. et manus til bygdebok for Kvalsund, som dessverre aldri blei utgitt. Utdrag fra Georg Johansens bygdebokmanuskript er trykt i heftet «Sjøsamenes levesett» fra serien ”Lokalmiljøet i skolen”, Kvalsund skolekontor 1979. Johansen skreiv også Kvalsundsangen. I denne kommer den samiske befolkninga i kommunen klart fram: Fra havet går Revsbotn mektig og bred, i århundre lapper har bodd her i fred, med havet de titt tar en drabelig tørn for opphold av heimen og kone og børn. Men det blei også skrevet en annen Kvalsundsang, av østlandslæreren Torbjørn Østerud. Der blir sjøsamene ikke omtalt, samer er bare nevnt i verset som starter slik: Ned fra viddas fjellplatåer kommer samen med sin rein. Georg Johansens far var Johan Hartvig Bang Johansen (1865-1922). Han var lærer ved forskjellige skoler i Kvalsund kommune. Han blei tilsatt i 1885 i Halsen og Refsbotn kretser. I 1904 hadde han kretsene Halsen, Grøtnes og Saraby. Den historia som er gjengitt her, skal være fra Kokelv (Refsbotn).

Fars gjøremål

Her må innskytes at en fellesgamme var ca. 10 meter lang. muligens mere, og 8 meter bred. Gulvet var av stenheller. Veggene var reist av svært steinheller og disse var dekket rundt med tolv og ilt med grus eller mull. Røst og tak var av tre, mest rekved, og taket tekt med stor næver og torv. Jeg snakket meed en distriktslæge sørfra om dette, og han fant ut , at var gammene godt stelt innvendig, panelt og tregulv, kunne en ikke får varmere hus, som jeg er enig i. Ved det var ikke kjøpte møbler eller inventar. De fleste lå på gulvet i flatseng. Under og over hadde de reinskinn, eller fell sydd av sauskinn. En kunne av og til se en koie fremved veggen.

Buskapen sto innerst i gammen. Fjøsgryte på mitten, hvor der koktes til kreaturene. En kokeovn til matkoking. En bred skammel var bord, kasser, bøtter eller annet høveligt satt de på når de spiste. Spisetøy var ikke almindeligt, en treske til å spise suppe med. En kniv til å skjære brød. Var det fisk og lever, hadde de et stort trefat til fisk og en komme med lever. De tok en fiskebit av fatet med fingrene, dyppet det i leverkommen, spiste sammen med brød, da poteter var skjelden i gamle dager. Når de hadde spist ble bordet flyttet til veggen, og en kunne kaste seg ned å strekke seg. Der var kun en utgang som både folk og buskap brukte. Senere ble det skillevegg og to utganger.

Far skolte 2 år i en slik gamme. Han skolte, spiste og sov ved utgangen. Det ble senere reist et skolehus, hvor læreren hadde 2 små rum på loftet. År 1892 kjøpte far seg eiendom og bygde seg hus med kjøkken, kammers, stue og soveværelser ovenpå, stort hus etter daværende forhold.

Den andre skolekreds hadde skolehus med 2 små rum, hvor familien bodde. Skoleinventaret var ikke rare greierne. Det bestod av et langt bord med 2 lange skamler, på den ene side satt gutterne, og på den andre side pikerne. Der ble brukt mest tavler til å regne på, en skjønnskriftsbok og gjenfortellingsbok til å skrive i. De øvrige bøker måtte vi selv skaffe, selvsakt var læseboken skolens eiendom. ...

Som før nevnt hadde far 2 smårum på skolen. Det var smått om hus. Da stedet fikk fast jordmor fikk hun ikke hus, og far var henvist til å ta mot henne. Der ble oppredd til henne på skolebordet. Senere ble hun gift med en fisker, og de kjøpte seg hus. Hun var jordmor i ca. 50 år. Da vi flyttet i nytt hus fikk jeg et stort oppdrag å bære kaffekvernen. Jeg var da 4 år, min søster 2 og en bror 2 måneder. Far var dårlig lønnet som lærer. Han var mange gange i Oslo å talte lærernes sak, som tilslutt resulterte i bedre kår. På grunn av dårlig lønn, var han henvist til å ta kommunale hverv for å forsørge sin familie. Det var dengang ikke folk som kunne påta seg slike gjøremål. Til slutt var han pott og panne i kommunen. Han hadde hvervet som herredskasserer, formannskapssekretær, ligningssjef, klokker, organist og mange andre kommunale hverv.

[Min skolegang]

Forøvrig var skoledagene som ved mange andre skoler. Det var følgende bøker vi hadde nemlig: Bibelhistorie, katekismus og forklaring, alt måtte læres slik at den kunne refereres ordrett fra boka, likeså var det et par salmevers omtrent hver dag. Desuten var det sjønskrift, georgrafi, naturfag og regning og gjenfortelling. Da jeg gikk på skolen var det vinter og sne, det var da å renne på ski i frikvarterene.

Spanskrør var almindeligt på skolen, men far brukte aldri, det var en lusing med hånden hvis noe var som ikke skulle være.

Vi hadde en stor svær slette oppfor skolen, hvor vi lekte, drev litt idret, men kun i det små. Denne er nu blitt en kjempefin idretsplass. Der var ingen vei og ikke lys, det var bare gangstier, og det var ondt å gå særlig i høstmørket, men straks sneen kom ble det bedre.

Flere artikler fra Samisk skolehistorie 3