Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.

Karasjok skolestyre:

... med fullstendig språklig fornorsking som mål

Med bakgrunn i innstillinga fra Samordningsnemnda for skoleverket sendte Skoledirektøren i Finnmark 18.10.1949 rundskriv til utvalgte skolestyrer om å svare på ei rekke spørsmål. Vi gjengir her spørsmåla, slik de er referert i Bjørn Aarseths bok Norsk Samepolitikk 1945-1990. I følge Aarseth var bare svara fra kommunene Nesseby, Tana, Kistrand (Porsanger) og Kautokeino arkivert i skoledirektørens arkiv. Dette svaret fra Karasjok kommune har vi funnet i Hans J. Henriksens etterlatte papirer, Samisk arkiv.

Spørsmål fra Skoledirektøren til skolestyrene

1. Er det påkrevet i Deres herred med parallellklasser for de samiske barn?
a. de to første skoleårene
b. i hele første avdeling
c. hele skoletiden
2. a. Hvor mange kretser gjelder dette? Kretsenes navn bes oppgitt.
b. Hvor mange samisktalende barn er det nå i hver av disse kretsene?
c. Hvor mange norsktalende barn i hver av de samme kretsene?
3. Hvor barnetallet er så lite at det ikke blir et rimelig barnetall for parallellklasser kan det bli spørsmål om å samle barna i kommunal og/eller interkommunal samleskole. Dette må da gjelde både de norsktalende og samisktalende barn.
a. Vil skolestyret tilrå dette?
b. Eller mener skolestyret at samskoler, som hittil, er å foretrekke
1. med lærere som kan samisk?
2. sjøl om lærerne ikke kan samisk?
4. a. Hvor mange lærere som kan samisk er det behov for i Deres skolekommune i alt?
b. Hvor mange lærere som kan samisk er der nå i Deres kommune?

Svar fra Karasjok skolestyre

Særutskrift av møteboka for Karasjok skolestyre, sak 72/49 (5/11-49)

Samiske skolespørsmål
Ref skoledirektørens skriv av 18. okt.
Det ble en del ordskifte om saka med innlegg fra mange av skolestyrets medlemmer og lærere.

Vedtak:
En gir denne uttalelsen:

For Karasjok komune med sine knapt 300 barn i folkeskolen utgjør de samisktalende den overveiende del. Bare 18 barn kan sies å ha norsk som morsmål. En del av de andre – særlig barn fra Kirkestedet – kan en del norsk første gang de kommer til skolen. Undervisninga må derfor først og fremst legges til rette også språklig sett for de samisktalende. Spørsmålet for Karasjok blir egentlig om en skal opprette parallelle klasser for norsktalende barn. Dette vil en bestemt frarå.

Karasjok folkeskole har alt nå 3 parallelle klasseordninger. - en for flyttsamebarn, en for fjerntboende barn som må innlosjeres og en for Kirkestedet og omegn, med henoldsvis 2 4-delte og en 5-delt skoleordning. Bare i den 5-delte skoleordning gjør det norske innslaget seg gjeldende. Etter den røynsle en har byr ikke dette på så store vansker for noen av partene at en vil tilrå å skille disse barna at.

En ser det videre slik at den samisktalende befolkning er en del av det norske folk, og for å skape grunnlag for den fastboende samisktalende befolknings økonomi ønsker vi for denne en undervisning med fullstendig språklig fornorsking som mål. Å skille mellom fastboende samebarn og norske barn vil være meget uheldig. Den nåværende sameskole for barn på Kirkestedet og omegn bør derfor opprettholdes idet den bidrar til å skape den forståelse og samkjensle som er nødvendig for en heldig utvikling.

Ut fra dette blir spørsmål 1a,b og c å besvare med nei.

Spørsmål 2    
Karasjok krets Halde krets Grensen krets
samisktalende samisktalende samisktalende
198 34 22
norsktalende norsktalende norsktalende
18 0 0

 

Spørsmål 3a) Nei.
3b) 1. Ja, med lærere som kan samisk for de 2-3 første årskull og for å yte eventuell bistand i de høyere klasser. For lærere som skal arbeide med barna fra 4. til 7. skoleår og i framhaldsskolen, finner en det ikke nødvendig å kreve kjennskap til samisk.
3b) 2. Ja
4a) 4-5 lærere
4b) 1 lærer

Vedtaket var enstemmig.

Samisk skolehistorie 6