Tilleggsartikkel til boka Samisk skolehistorie 2. Davvi Girji 2007.

Kautokeino framhaldsskole: Innlosjering og fravær

I flere artikler, både i Samisk skolehistorie 2 og i tilleggsartikler til denne på internett, har vi fortalt om Framhaldsskolen i Kautokeino. Etter at disse blei skrevet har vi funnet mer interessant materiale om denne skolen, og her vil vi legge ut noe av dette.

Allerede i juni 1947 vedtok skolestyret å opprette frivillig framhaldsskole fra samme høst, men dette ser ikke ut til å ha blitt gjennomført. Det kan skyldes dårlig søkning, men det har vi så langt ikke funnet noen opplysninger om.
I 1950 vedtok så skolestyret å innføre obligatorisk framhaldsskole, men dette var ikke lett å gjennomføre, da uviljen mot et ekstra skoleår var stor både blant elever og foreldre. Vi siterer her fra fire saker fra tida 1950-53. Vi har satt initialer for navn på elever og foreldre, der der i dokumenta står fullt navn.

Da framhaldsskolen blei starta i Kautokeino i 1950 var folkeskolens elever internert i ei brakke der det var ekstremt trangt, (se egen sak) og framhaldsskoleelever måtte derfor innlosjeres privat på kirkestedet. Dette vedtaket i skolestyret forteller om vilkåra for elevene og for dem som tok imot elever i huset.

Sak nr. 87/50

Innlosjering av framhaldsskolelever

Enstemmig vedtak:
Skolestyret garanterer kr. 2,50 pr. dag for framhaldsskolebarn som må innlosjeres. For dette beløp skal et ytes alminnelig godt huslyd og middagsmat og dessuten alminnelig tilsyn med barna t.eks. så barna får den alminnelige arbeids- og nattero. Barna holder seg selv med egne klær, sengetøy, vaskesaker og tørrmat. Barna kan tas til hjelp, men ikke mere enn to timer i husarbeid, t.eks. vedhogging, vassbæring, kopps- og golvvask, så fremt det ikke går ut over skolearbeid eller helsen. Skolestyret har når som helst rett til å kontrollere forholdene, nekte vedk. å ta barn til innlosjering eller nedsette eller inndra innlosjeringsbeløpet.

Oppmøtet var så som så, av skolestyrets møtebok går det fram at i dette tilfellet hadde bare vel en tredel møtt. Framhaldsskolen var som folkeskolen i denne tida delt slik at de fastboende gikk på skolen høst og vår, flyttsamene på vinteren. I noen tilfelle kunne elever søke om å få gå på motsatt kurs, men når her står om framhaldsskolens vinterkurs, betyr det nok at de aller fleste eller alle har vært fra flyttsamefamilier.

Motstanden mot at elevene skulle tvinges til ennå et skoleår var stor, og vi ser av avstemninga at dette har slått inn også i skolestyret, der en representant har satt seg i mot at kommunen skulle reagere mot dem som ikke møtte eller deres foreldre.

Vergerådet var et kommunalt organ som skulle ta seg av barn som var forsømt av foreldrene. Det eksisterte fra 1896 til 1953. da det blei avløst av barnevernsnemnda.

Kautokeino skolestyre

Særutskrift av Kautokeinos skolestyres møtebok for 21.nov. 1951

Sak nr. 196/51 Framhaldsskolens vinterkurs. Uteblivne elever

Til framhaldsskolens vinterkurs skal møte 11 pliktige, etter at to er blitt fritatt, en ligger syk i Tromsø sykehus, en går på gymnas i Alta. Etter tre dager har kun to gutter og to jenter møtt, mens disse fremdeles er fraværende:
1. KB, Masi
2. NLG, Masi
3. KAS, Vestfjellet
4. EPB, Biggeluobbal
5. IMB, Biggeluobbal
6. IJK, Masi
7. EKB, Masi
Far til nr. 1 stiller i brev uantakelige betingelser for å sende gutten. Nr. 7 nektet i fjor, Nr. 3 ligger i Nord-Reisa, 4 og 5 ved Biggeluobbal. (De to siste har fått avslått søknader om utsettelse eller fritagelse)
Votering:
Det ble første stemt over følgende forslag: Det gjøres ingenting med saken.
Forslaget falt mot en stemme.
En vedtok deretter følgende forslag med 5 mot 1 st.:
En ber Kautokeino vergeråd ta seg av denne sak.

Da skolestyret ikke klarte å få alle de skolepliktige til å møte, ba man skoledirektøren om råd. Her følger svar fra Skoledirektør Harald Lunde i 1952.

den 12.aug. 1952

Kautokeino skolestyre
Kautokeino

KBs forsømmelse av framhaldsskolen. Skolestyresak 131/52

Skolestyret har bedt om min uttalelse i denne sak.
Ved lovlige vedtak av Kautokeino skolestyre og herredsstyre er framhaldsskolen i Kautokeino gjort obligatorisk i samsvar med §13 i framhaldsskoleloven.
Etter de opplysninger som er gitt, var KB pliktig til å gå framhaldsskolen i 1951/52. Han gjorde det ikke. Foreldrene sørget ikke for å sende ham til skolen. Faren har tvertimot i flere skriv forhalt saken ved å sette ymse vilkår for guttens frammøte til skolen, og til slutt har han i påskrift av 24. juni 1952 erklært at skolestyret sjøl får hente gutten med håndjern og lensmann, hvis det vil ha ham på skolen.
Jeg går ut fra at skolestyret har overveid om det i dette tilfelle forelå grunner til å frita KB for framhaldsskolen etter den adgang som lovens §13 gir til dette, men har funnet at det ikke var grunn til det. Jeg mener da at det vil være uriktig av skolestyret å kapitulere nå. Jeg må derfor rå skolestyret til å drive igjennom at gutten skal gå framhaldsskolen i 1952/53. Jeg forutsetter at skolestyret kan få losji for gutten og om nødvendig også kan hjelpe til med kost og klær under skolegangen.
For å gjennomføre dette får skolestyret holde seg til de midler som landsskolelovens §15,16,68,57 og 58 gir anvisning på.
Sakens dokumenter vedlegges tilbake.

FINNMARK SKOLEDIREKTØRKONTOR

Harald Lunde

Framhaldsskolens problem med å få elever til å møte fortsatte. Kontakten med foreldrene var ofte ikke så enkel. Særlig gjaldt det flyttsamene, som fortsatt holdt til spredt rundt på fjellet, og flytta med reinflokken flere ganger i løpet av vinteren. Telefon fantes bare i de største bygdene og transport måtte skje med rein. Da skolestyret i 1952 bestemte seg for å kontakte foreldrene til de uteblitte elevene direkte, leide man inn to mann som reiste rundt på fjellet i 11 dager. Vi gjengir her skoleinspektørens brev om dette, som inneholder rapporten fra dem som reiste rundt. I brevet sies det ikke direkte hvordan de reiste, men de må trolig ha kjørt med rein og pulk eller slede.

Uttrykket "byen" i teksten betyr i denne sammenheng "reinby", eller samisk "siida".
Når det i brevet vises til yrkesskolen, er det snakk om Statens heimeyrkeskole for samer, som starta i Kautokeino samme år. Se egne artikler i Samisk skolehistorie bind 2.

Kautokeino skolestyre
Kautokeino

Uteblitte framhaldsskoleelever, vinterkurs 1952/53

I samrådingsmøte den 26.nov. d.å. ble det bestemt - siden en savnet 17 av vinterkursets 28 elever - at en skulle forsøke å nå hver av forsørgerne med et siste varsel, helst ved personlig bud.

Petter Oskal og Anders Johansen Eira erklærte seg villige til å reise mot en godtgjørelse av kr. 30,- pr. døgn pr. person.
De reiste avgårde den 1. des. og kom tilbake den 11. s.m. De hadde med seg et brev fra skolekontoret til forsørgerne
Petter Oskal har gitt denne rapport:

"Det har hele tiden vært dårlig føre, så og si og nesten ingen løype. Enkelte steder var det og sørpe. Vi overnattet hos JPB. Der fikk vi opplysning om at MMK hadde byen sin ved Bærtasjavre. Da vi kom dit, var moren alt reist med framhaldsskolepiken I. Der overnattet vi i telt. Derfor reiste vi til Gallojavre, hvor PIB hadde byen. Han var ikke selv tilstede. Jeg gav der beskjed og fortsatte til MAS.
Til denne byen kom PIB og ville svare på brevet. Det gjorde han også. Jeg har med brev fra ham. Han lover å komme med datteren I. Han hadde ikke kunnet undvære den beste arbeidshjelpen.
MIS. Han var heller ikke tilstede akkurat da, så vi måtte vente til han kom. Han har også skrevet et brev hvor han redegjør for hvorfor døtrene ikke er kommet til skolen.
Vi overnattet hos MAS, og drog da videre den 4. des. til Lappoluobbal. Der overnattet vi.
NNV hadde alt reist med datteren til framhaldsskolen.
Den 5. des reiste vi til MNE som har hus ved Lappojavre. Han var ikke selv hjemme, men jeg snakket med kona. Hun opplyste at hun gjerne ville sende datteren til skolen, men hadde ikke kunnet gjøre det siden hun selv var sykelig. Hun lovte imidlertid å sende M til skolen ved nyttårstider, så fremt hun fikk hjelp.
Vi fortsatte samme dag til KB, Gargoluobbal
Jeg vedlegger brev fra ham. Han sier selv at han gjerne ville sende gutten til skolen, men gutten nekter selv å reise. Gutten sa selv til meg at han ville ikke reise. Jeg snakket med ham også på tilbaketuren, og forsøkte å lokke ham med at han skulle få bo hos meg og kunne om han ville gå på yrkesskolen hvor han kunne få lage sleder m.v. Men det nyttet ikke. Jeg snakket også med mora om gutten, som opplyste at han var vanskelig å få til å gå også på folkeskolen. Jeg hadde inntrykket av at han var anderledes enn de andre av KBs barn. Jeg tror at det vil ikke være nødvendig med tvang, når den neste av guttene innkalles til å gå på framhaldsskolen.
Den 6. reiste vi til Šušjavre. Der tenkte vi at vi skulle treffe JMS
Han var imidlertid alt reist til Bavtajokka. Vi fant ut at det var for langt å reise dit. Jeg postla derfor brevet i Lappoluobbal. Den nye postruta passerer jo stedet i sin runde på Østfjellet.
Den 7. reiste vi til Ragesluobbal.
MAS var hjemme. Foreldrene opplyste at de kunne ikke sende gutten til skolen, for de var avhengige av han. M mente at han var ikke selv noen arbeidskar. Han skulle ringe skolestyret fra Masi når han kom for å hente folkeskolebarna. Gutten hadde selv interesse av å gå på skolen, særlig på yrkesskolen. Jeg har inntrykk av at det stod dårlig til med økonomien der i gården.
Vi returnerte samme dag til Šušjavre.
Den 8. reiste vi til Gargoluobbal
Meningen var å treffe PPB.
Det ble opplyst at de hadde ikke hørt noe til ham. AAS trodde at P. enda var på øya. De visste om at det hadde vært et sykdomstilfelle i byen, og var således blitt forhindret. Jeg lot brevet ligge i Gargoluobbal.
Den 9. reiste vi til Lappoluobbal.
JJG kunne ingen fortelle hvor han var. Brevet leverte jeg i Lappoluobbal. Han var ventende.
Den 10. reiste vi fra Lappoluobbal om Hemogiedde til Ovlašvarre. Der hadde MIB byen sin.
Brev vedlegges fra ham.
Vi kom tilbake den 11. des. om ettermiddagen.
Sluttelig kan opplyses at jeg fortalte om yrkesskolen og om hva de ville lære der."

Petter Oskal (sign)

Rapporten sendes skolestyret.

Kautokeino skolekontor den 13/12 1952.

Alfred L. Larsen

Samisk skolehistorie 2