Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.

Samisk råd for Finnmark:

Undervisning i samisk språk og kultur ved folke- og framhaldsskolen og realskoler i samedistrikter

Per Fokstad (Foto: Finmarksbiblioteket)

Samisk råd for Finnmark blei oppretta i 1953 av Finnmark fylkeskommune, med lærer Per Fokstad i Tana som leder og Hans J. Henriksen som sekretær. Rådet sendte 17.10.1954 til Kirke- og undervisningsdepartementet en uttalelse om undervisning i samisk språk og kultur. Vi har ikke funnet om departementet har svart på brevet. Derimot har skoledirektøren i Finnmark, Harald Lunde, gitt en kommentar, 1 år og 5 måneder etter at Samisk Råd skreiv brevet (!) Per Fokstad (1890–1973) var oppvokst i Bonakas i Tana. Han tok lærereksamen i Tromsø 1912 og var lærer på Norskholmen skole og skolestyrer på Bonakas/Tana skole. Per Fokstad markerte seg tidlig som forkjemper for samisk i skolen, blant annet gjennom forslag til Den parlamentariske skolekommisjon (1923–26). I 1948 deltok han i Tilråding om samiske skole- og opplysningsspørsmål til Samordningsnemnda for skoleverket. Fokstad hadde verv som ordfører i Tana, leder av fylkesskolestyret og leder av Samisk råd for Finnmark. Etter at han skreiv dette brevet blei han oppnevnt som medlem av Samekomiteen (1956–59). Hans Jonas Henriksen (1903-77) var fra Tana. Han arbeida som samisk oversetter, og samarbeida med Konrad Nielsen i arbeidet med Lappisk ordbok. Han var samisk konsulent for Finnmark fylkeskommune og sekretær for Samisk råd for Finnmark. Han var redaktør av avisa Ságat 1958–64 og 1966–67, og fra 1964 leder for Norsk Sameråd. Harald Lunde (1896-1978) var fra Bardu og hadde utdanning fra Tromsø lærerskole. Han var lærer i Gamvik og Alta og inspektør for leirskolene for finnmarksbarn i Troms 1945-47. Fra 1948 var han sekretær hos skoledirektøren i Finnmark til han blei skoledirektør i 1951. Fra 1956 til 1967 var han skoledirektør i Troms.

Brev fra Samisk råd for Finnmark

Undervisning i samisk språk og kultur ved folke- og framhaldsskolen og realskoler i samedistrikter. Samisk linje ved Finnmark offentlige landsgymnas.

Samisk råd for Finnmark vil uttale at en ikke alltid har inntrykk av at det norske samfunn har gitt samene det alburom som er nødvendig for at samenes egenart kan få kulturell pleie og utfolding.

Det må skapes forutsetninger for at de bundne krefter i det samiske folk må bli frigjort, så at også samene - i likhet med andre folk - skal kunne skape verdier ut fra sitt særpreg. Bare derved kan det skapes verdifulle mennesker med eget- og samfunnsansvar. Men hvis samene skal kjenne seg som frie og sjølstendige mennesker med personlig kultur, hvis de skal få mot og evne til å gi uttrykk for det innerste i sitt vesen og skape konstruktive tanker, så må de først og fremst få utviklet sitt språk og lære sin egen kultur å kjenne.

Samisk råd vil derfor framholde at den første oppgaven må bli å gi samebarna høve til å lære sitt morsmål, muntlig og skriftlig, i folke- og framhaldsskolen.

Uten å gå i detaljer hvordan denne undervisning skal innpasses i undervisningsplanen, vil en minne om den kjente pedagogiske sannhet at det er barnet som må være utgangspunktet. Samebarnet må kunne - ved å bruke sitt morsmål - få høve til å utvikle sin egen personlighet og vinne fram til et naturlig uttrykksmiddel, slik at morsmålet kan bli et smidig redskap for barnets ånd og tanker.

Den språklige armod, som en så ofte er vitne til - og som er en følge av at samene aldri har fått høve til å utvikle sitt morsmål under omsorgsfull pleie - er så nedslående at de norske statsmakter snarest mulig må finne en løsning av det samiske språkproblemet først og fremst når det gjelder undervisning i samisk og på samisk.

En vil i denne forbindelse understreke at samene finner det nødvendig å lære norsk og lære det bedre enn hittil. En vil imidlertid poengtere at den første betingelsen for å lære andre språk, er at en først kan mestre sitt eget morsmål. Men hittil har samebarn aldri fått høve til å få herredømme over sitt eget morsmål.

Derimot har en gått fram på den pedagogisk uforsvarlige måten å føre samebarn direkte inn i et fremmed språk, samstundes som de har hatt strev nok med å tilegne seg lesekunsten. En skjønner at for den største delen av samene blir hverken norsk eller samisk et ledig og naturlig uttrykksmiddel.

Det må i lovform fastslåes at lærerne som får tilsetting i samestrøk må beherske samisk, muntlig og skriftlig, og ha kjennskap til samenes historie og kultur. Statsmaktene må derfor utvirke at det blir utdannet tilstrekkelig samisktalende lærere. Det må og sørges for at de norsktalende lærere i innlandsdistriktene i Finnmark får den nødvendige undervisning i samisk.

Skole-husmødre og bestyrerinner må kjenne de samiske heimeskikker.

Det må også gjøres fortgang med at det blir gitt ut lærebøker på samisk, gjerne med dobbeltekst.

Samisk råd finner det også påkrevet at samisk sløyd og husflidsarbeid blir innført som fag i barne- og framhaldsskolen.

I tilslutning til foranstående vil en uttale ønsket om at det blir foranlediget at det blir undervist i samisk på realskolene i Finnmarks innlandsdistrikter. En vil kreve at det blir opprettet en samisk linje (samisk språk, historie og kultur) ved Finnmark offentlige landsgymnas i Alta. Samisk råd kjenner seg imidlertid ikke kompetent til å trekke opp linjene for denne faggruppe, eller ha en mening om hvordan den skal innpasses i undervisningsplanen. Men en vil imidlertid på det innstendigste oppmode de norske statsmakter om at det blir gjort fortgang med de for samene så viktige saker som ovenfor er påpekt.

I samsvar med foranstående vil Samisk råd henstille til det ærede Kirke- og undervisningsdepartement at undervisningsproblemet for samene tas under behandling i samband med revisjon av skoleloven på førstkommende storting.

En ber videre at dette skrivet blir forelagt det departementale utvalg som ifølge pressemelding fra Kringkastingsrådet skal behandle samiske kulturproblemer.

Ærbødigst

Per Fokstad Hans Henriksen

formann

Kommentar fra Skoledirektøren i Finnmark

Skriv av 17/10-54 fra Samisk råd for Finnmark til Kirke- og Undervisningsdepartementet.

Sendes med vedlegg tilbake til herr Fylkesmannen i Finnmark.

Ved en beklagelig feil er saken blitt forlagt her og er blitt liggende.

Jeg ser det slik i det spørsmålet som her er reist, at det bare er i indre Finnmark, d.v.s. i kommunene Polmak, Karasjok og Kautokeino, det nå vil være rett å ha opplæring i samisk i folkeskolen og eventuelt også i framhaldsskolen. I alle de andre strøk hvor det bor samer i Finnmark, er fornorskningen blant dem kommet så langt at det ikke vil være heldig hverken for de enkelte barn eller for opplæringa i det hele å gi særskilt opplæring i samisk. Det finns nok noen kretser ennå der samiske barn kan lite norsk når de begynner på skolen, og det er da bra om læreren kan samisk og derved kan lette overgangen for disse barna fra heimelivet til skolelivet, men man må huske på at det er en blanding av samiske og andre norske barn i klassen, og man kan ikke gjennomføre en linjedeling i morsmålsopplæringa i klassen. Man kan eller bør heller ikke skille samebarna ut og ha dem i egne klasser.

Jeg trur en kan si at dette er i samsvar med det syn som de fleste samer sjøl har i dette spørsmålet, og så vidt jeg vet, er den samisk-norske ABC, ikke tatt i bruk som lærebok i noen krets utenom de tre kommunene i indre Finnmark. Den brukes bare som hjelpebok for læreren i enkelte kretser. I Polmak, Karasjok og Kautokeino stiller saken seg annerledes. Der er samene i stort flertall og deres språk og særpreg på alle vis mer bevart. Det er etter mitt skjønn der kreftene i noen grad må settes inn i skolen for å bevare det samiske språk og den samiske kultur. Det gjøres nå etter den linje at det tilsettes fler og fler lærere som er samer eller som har lært samisk, og det skal etter hvert tas fler lærebøker med samisk-norsk tekst i bruk i de lavere klassene. ABC med dobbel tekst kom for noen år sia. Bibelhistorie, Katekisme og lesebok er under trykning, og lærebok i skriftlig samisk og norsk er under ut- arbeidelse.

Bruken av de nevnte lærebøkene vil både gi samebarna opplæring i deres morsmål og lette innføringa i norsk mål for dem, og jeg trur dette er den beste veg vi kan stake opp i dette terrenget.

Jeg er enig i at samisk språk og kultur bør få plass på fag- og timeplanen for framhaldsskolen i indre Finnmark. Derimot er det etter min mening tvilsamt at det er stort nok behov for dette som eget fag i realskolen. Vi har for øvrig ikke noen realskole i indre Finnmark ennå, og den eneste vi har i et blandet samedistrikt, er realskolen i Tana.

Samisk linje ved Finnmark off. landsgymnas i Alta er etter mitt skjønn en god tanke til overveielse.

Jeg vil til slutt nevne Den samiske ungdomsskole i Karasjok. Den står åpen for samisk ungdom fra hele landet og er en utmerket frambærer for samisk språk og kultur.

Finnmark skoledirektørembete 16.3.56.

Harald Lunde.

Samisk skolehistorie 6