Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 5. Davvi Girji 2011.

Emma Margret Skåden:

Vi sama har rett til samisk opplæring

Emma Margret Skåden holder innlegg på Troms fylkes samekonferanse 1998 (Foto: Asbjørg Skåden)

Emma Margret Skåden er født i 1981 og oppvokst på Planterhaugen (Láŋtdievvá) i Skånland. Ho har gått barneskolen på Boltås skole og fikk da samisk som andrespråk. Det hadde ho og på ungdomsskolen på Evenskjer og på Skånland videregående skole, der ho var elev da ho holdt dette innlegget på Troms fylkes samekonferanse 1998. Seinare har Emma Margret studert ved Universitetet i Tromsø, der ho har tatt mastergrad i sosialantropologi. Ho har jobba bl. a. i den samiske barnehagen i Skånland og på Várdobáiki Samisk Senter, og arbeider no som rådgivar i Sametinget. Emma Margret har vore aktiv i samisk ungdoms- og studentarbeid gjennom Stuornjárgga Sámenuorat, Samisk studentforening i Tromsø og den samiske festivalen Márkomeannu. Skånland videregående skole blei etter vedtak i fylkestinget i Troms lagt ned frå 2010, trass i protestar frå kommunane i distriktet og særlig det samiske miljøet.

Utgangspunktet mitt for dette innlegget e som så: Æ e same, æ har rett til ei videregåandes opplæring med samisk innhold.

Skånland ungdomsskole på språkbad på Abisko. Emma Margret Skåden i midten (Foto utlånt av Emma Margret Skåden)

Koftekledte konfirmanter i Skånland 1996. Fra venstre: Jan Henrik Eriksen. Emma Margret Skåden, Simon Pedersen. (Foto: Asbjørg Skåden)

Noen av de aktive ungdommene i Stuoranjárgga sámenuorat, fra venstre: Odd Arne Henriksen (sittende), Lars Oskar Larsen, Sigbjørn Skåden, Thomas Ole Andersen, Emma Margret Skåden, Vegard Pedersen, Cato Myrnes Olsen og Eskil Pedersen. Bildet er nok tatt av mamma og er sannsynligvis fra 1998. (Foto: Asbjørg Skåden)

I Troms fylke har man i dag tre videregåanes skola med samisklærera. I Nordreisa, Kongsbakken og Skånland. Det finnes flere andre skoler som har behov, - og har også gitt tilbud via fjernundervisning. Det e forholdsvis veldig få eleva som har samisk i videregåanes skola i Troms, og de fleste finnes i Nordreisa og i Skånland. Man kan jo da spørre sæ sjøl om koffør det e så få eleva? Det kan være fleire grunna tel det:
- Foreldregenerasjonen sine holdninge tel samisk. De har hatt det så tøft som sama i sin oppvekst at de ikkje tar samisk som et nøttig språk å lære, men heller som en «hemsko». Man har overtatt storsamfunnets syn på sæ sjøl og på eget språk.
- Det e mangel på samisklærera.
- Mangel på interesse fra skolan for å organisere samisk undervisning tel samiske eleva.
- Eleva som har hatt samisk i grunnskolen, men som velge en yrkesfaglig videregåanes opplæring, har ingen tilbud om samisk undervisning i Troms fylke. Det har nåkka med å gjøre at skolen ikkje veit at de har rettighetseleva, eleva med samisk fra grunnskolen, som har krav på å fortsette med samisk språk. Det e sannsynlig at elevan sjøl ikkje veit om at de har rett tel et tilbud om samisk undervisning. Men det e ikkje demmes skyld, det e skolan som ska vette om dissa elevan og som ska informere om sånne ting.
- En anna grunn e at eleva som ikkje har samisk i fagkretsen kan få tilbud om samisk C-språk. Men dette e det igjen få som veit om og skolan forholde sæ heller ikkje tel det.

Egentlig ligg det, innaførr modellverket i videregående skole, mange muligheta på forskjellige nivåa. Det bør være mulig å tilby minimum samisk C-språk på 5+5 tel VKI og VKII.

L97 for grunnskolan har samiske stolpa i de fleste fag. Det gjør at læreran e forplikta tel å gi elevan undervisning om samiske forhold. I L94 for videregåanes skola finnes det ikkje sånne stolpa, ihvertfall ikkje klart del uttrykk. Det e en generell overbygging som sei at man ska huske på å ta med ting fra samisk kultur og næringsliv. Men når sånne ting ikkje e punkta opp blir de lett borte. Det har ingenting med ond vilje å gjøre, men læraran har ikkje nok kunnskap tel å undervise om detta - og derfor bli det ikkje vektlagt. Som samisk elev i videregåanes skola burde man ha en rett tel å ha en mulighet tel å vektlegge det samiske i utdanninga si. Derfor burde man ha en mulighet tel å fordype sæ i historie og kultur. All ungdom som veks opp og befinn sæ på Nordkalotten bør også lære om samisk historie og kultur. Vi ska alle bo her og leve i fred med kverandre, uten at nån ska behøve å bli undertrøkt. Derfor bør menneska ha minimal kunnskap om «det andre folket». Saman har langt over minimal kunnskap om det norske folket.

Mye av det som eleva med samisk skal lære i norskfaget, og som ikkje e nevnt i fagplanen for eleva som bære har norsk, bør være felles for begge dissa fagplanan, eksempel kan være urbefolkningslitteratur, tospråklighetskunnskapa, fornorskingshistoria +++. Man kan som norsklærer definere dissa punktan inn i den vanlige norskplanen, men kor mange gjør det?

Man kan da spørre: Ka e skolen sin synlige holdning tel samisk språk? Bør ikkje alle videregåanes skola flagge på den samiske nasjonaldagen? Bør ikkje alle videregåanes skola ha tospråklig skilting? Førr Troms e jo tradisjonelt et samisk fylke. Alle videregåanes skola i Troms har et inntaksområde med tradisjonell samisk bosetning. Og derfor burde det også være en del av automatikken at man flagge på 6. februar og ha tospråklig skilting, for det signalisere ei holdning tel det samiske. Derfor vil æ også skryte av RiTø og UiT, som har skiltinga både på samisk og norsk. For å oppsummere burde man, for å forbedre på selve undervisninga, bygge ut et fjernundervisningsnett. På den måten kan eleva på Ofoten, Sør-Troms-skolan og i Vesterålen få fjernundervisning fra f.eks. Skånland videregående skole, som har hatt samisk undervisning som tilbud heilt sia skolen starta. Tel alt detta treng man å finne midla tel å bygge ut ei toveisbildeundervisning kombinert med internett, telefon og telefax. Da vil man kunne dekke opp alle enkelteleva som befinn sæ rundt omkring på forskjellige andre skola. De elevan vil kunne delta i samme time som de andre via lyd/bilde.

- Under revideringa av L94 bør man sørge for at det kjæm samiske stolpa inn i læreplanen, i de fagan som e naturlig.
- Det må også forefinnes et VKI, VKII fordypningsfag som heite «Samisk historie og kultur», tel det faget må man få tilført ekstra time tel skolen, for det vil være relativt få som velge det faget. Uten tilskudd vil ikkje skolen kunne gjennomføre det. Det ville bli for dyrt.
- Fylket burde pålegge sine institusjona å flagge på 6. februar. Det bør også startes med å vedta å sette igang en dobbelskilting. Lag en plan for når de vil ha tospråklig skilting på skolan.
- Videregåanes skola i Troms fylke bør aller helst tilby samisk i en eller anna form, det finnes utrulig mange nivåa innafor samisk språk.

Samisk skolehistorie 5