Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.

Hard tale av universitetslektor Harald Eidheim i Alta:

- Samene i Norge har alltid vært sett på som en kategori avvikere

Alle krefter må samles i kravet om en bevisst samepolitikk

Harald Eidheim med elevar ved Polmak skole
(Foto utlånt av Harald Eidheim)

Denne artikkelen sto i Finnmark Dagblad 12 . juni 1969.
Harald Eidheim (1925-2011) var født i Volda på Sunnmøre. Etter gymnaset var han erstatningslærar ved Meskelv skole i Nesseby hausten 1946 og ved Statens skoleinternat i Polmak 1947-48. Denne tida har han fortalt om i Samisk skolehistorie 1, i artikkelen Kriselærar i Sápmi – opplevingar og refleksjonar
Deretter byrja han å studere ved Universitetet i Oslo og tok magistergraden i sosialantropologi på oppgåva "Erverv og kulturkontakt i Polmak", som blei utgitt i 1958. Han gjorde feltarbeid fleire stader i samiske område frå 1950-talet og utover, og publisert arbeid om etnopolitiske og kulturelle aspekt ved samisk samfunnsliv. Mest kjent er essaysamlinga Aspects of the Lappish Minority Situation.

Harald Eidheim arbeidde ved universiteta i Oslo, Stockholm og Tromsø. Han var den første professor i samiske studier ved Universitetet i Tromsø, og som pensjonist hadde han stilling som professor 2 ved Tromsø Museum.

Alta FD: Universitetslektor Harald Eidheim pakket ikke nettopp sine synsmåter inn i bomull i sitt foredrag om «Etnologiske aspekter» på sosionom-seminaret i Alta. Det var kraftig tale han serverte, kraftig, tankevekkende og sikkert sjokkerende for de mange som ikke ante at velferdsstaten Norge virkelig har en så stor skamplett på sitt rulleblad i dag som den samiske minoritet representerer.

I den følgende debatt ble Eidheims påstander og synsmåter ytterligere forsterket med tildels kraftig og flerrende kritikk mot de ansvarlige myndigheter, først og fremst av yrkesrettleier Hans Guttorm og sosialkonsulent Andreas Gaski. Sistnevnte hadde også et skarpt angrep på endel av dagspressen for den måten de behandler stoff av samiske brennaktuelle spørsmål på. Man kan være både uenig og opprørt over de synsmåter som kom fram under Eidheims foredrag og den påfølgende debatt. Det var imidlertid ingen motvekt i salen mot de argumenter og påstander som ble ført i marken. Kanskje kan man ikke kalle det påstander og argumenter, men nakne kjensgjerninger. Vi skal ikke verken kommentere eller sette spørsmålstegn over det som kom fram, utelukkende forsøke å gjengi noe av det mest essensielle.

Eidheim grep først fatt i de sosiale tiltak som er gjort for å bedre samenes kar, og slo fast at sosiale tiltak ikke alltid virker etter sin hensikt. Han mente bestemt at sosialplanlegging burde koordineres nøye med de øvrige planleggingsarbeider i samfunnet, men advarte samtidig mot å legge til grunn for kategoriske forutfattede oppfatninger om hvordan folk vil reagere. - Akkurat dette har vist seg skjebnesvangert i mange distrikter, sa Eidheim.

Hva kan så årsaken være til den klare diskriminering av den samiske befolkningen vi alltid har hatt i Norge - og fremdeles har?

Jeg tror vi kaster et diffust lys over sameproblemet om man legger de kulturelle skillelinjer til grunn. Det dreier seg i langt større grad om et minoritetsproblem, mente Eidheim.

Det norske samfunn bygger på norske idealer, har sitt rotfeste i norske tradisjoner og har utviklet seg etter dette. Etter norsk lov er den samiske befolkning inkorporert i dette "nordmanns-be- grepet". Han er nordmann og skal altså nyte de samme rettigheter.

- Hvorfor skjer så ikke dette? spurte Eidheim videre. - Mye av det henger kanskje sammen med nettopp dette at når samene avviker fra vår livsstil har vi vansker med å forstå, vansker med å akseptere. Selv etter samekomiteens innstilling og etter at målbevisste samer har arbeidet intenst med å rette opp situasjonen har det ikke lykkes å etterleve det som står i samekomiteens innstilling av 1959 - "Samenes eksistens må bevares som en likeverdig kategori for å få sine mål og sine krav oppfylt".

En kategori avvikere

Samenes identitet er ofte latterliggjort og undertrykt på grunn av at vi "nordmenn" har oppkastet oss som selvbestaltede dommere og rådgivere ovenfor samene. Vi aksepterer bare de som vil bli lik oss.

SAME-BEGREPET HAR ALDRI BLITT GITT NOE INNHOLD. DE HAR ALLTID VÆRT SETT PÅ SOM EN KATEGORI AVVIKERE, sa Eidheim. Han pekte på at mange ganger fører dette til alvorlige sosiale problem. Videre har det ført til at samfunnet, staten og andre har utnyttet det faktum at samene har mistet troen på seg selv nettopp på grunn av det over nevnte. Staten eller private satser ikke der hvor det virkelig er muligheter for å skaffe løsninger på problemer, - om satsingen innebærer en viss økonomisk risiko. De bare slår fast det faktum at samene selv ikke vil, - uten å ofre en tanke på hvorfor de ikke vil, eller rettere sagt ikke kan.

Eidheim tok deretter for seg den ganske oppsiktsvekkende befolkningsopphopning som finner sted i Indre Finnmark. - Til tross for at man skulle tro Indre Finnmark var et typisk avflyttningsområde, viser befolkningskonsentrasjonen det samme bilde i 1965 som i 1950. Dette har utviklet seg til å oli et befolknings- konsentråsjonsproblem, en la skure-politikk ovenfor folk som har vanskelig for å artikulere sine behov. Samene lar seg likevel ikke drenere ut. De har andre verdibegreper i dagens samfunn enn vi normalt oppfatter det, sa universitetslektor Eidheim.

Han grep deretter fatt i skole- og språkproblemene. - Vi sier hoderystende at samene har et språkproblem, dessverre. Man liksom bare konstaterer dette faktum i skolen hvor det ofte gir seg store utslag. Vi går ikke den motsatte vei og aksepterer ikke at vi har et adekvat skolesystem. Det er visstnok gjort visse forbedringer de senere år, - men de er langt fra bygget på samenes egne intensjoner.

Identitetsproblemet størst

Identitetsproblemet er kanskje likevel det aller alvorligste. Et par tydelige problem har i generasjoner ligget og ulmet. I dag har disse problemene slått ut i lys lue. Det er to forskjellige problem. Det ene er: Hvordan skal vi kunne hevde oss som samer?

Det andre er: - Hvordan kan vi skjule at vi er samer?

Til den første kategorien hører unge, "obsternasige" sameradikalere, som vil kreve å være same.

Den andre kategorien har skapt sky og nevrotiske individer. Det er folk som vil skjule sin identitet, men av og til "stikker komagen fram". Universitetslektor Eidheim har ofret mye tid på dette sistnevnte problemet. Han har bodd så lenge blant sjøsamene at isen er blitt brutt. Han har fått ett førstehånds inntrykk av de kolossale sosiale og nevrotiske problem denne kategorien mennesker har hatt å stri med gjennom flere menneskealdere.

Det er en eldgammel prosess vi her har for oss, sa Eidheim.

Vi kan like gjerne intervjue oldinger som helt unge mennesker. Problemstillingen er den samme.

Denne kategorien har det inngrodd i seg at samene er et mindreverdig folkeferd. Det er blitt innpodet gjennom årtier. Sjøsamene har ofte bodd på sam me sted i generasjoner, de har småbruk og ror fiske. De VIL være som nordmenn, forsøker å gi inntrykk av dette på alle måter både ovenfor seg selv og for andre. Det samiske språket er imidlertid solid forankret i disse menneskene, men nettopp språket er det som tydeligst røper deres identitet. Samisk er derfor blitt et hemmelig språk for denne kategorien, et språk de snakker seg imellom hjemme på kjøkkenet. Så snart det kommer en "fremmed" snakkes det norsk. Det er ikke uvanlig å høre folK fortelle at ved lossing på kaia i Hammerfest snakker de norsk oppe på dekk og samisk under dekk når ingen andre hører dem. Mye av ungdommen tror de snakker norsk. Det viser seg snart at denne norsken er svært oppspedd. Så kommer problemene i skolen inn, og endelig etter at psykologien har vunnet innpass, oppdager man denne store gruppen som har tilpasningsvansker i skolen og i samvær med andre. Årsaken er ikke vanskelig å lete fram.

For å dekke over sin egen identitet bruker sjøsamene, altså fastboende samer, flyttsamene som referansegruppe for å "forherlige seg selv som nordmenn"- De betrakter flyttsamene som en primitiv gruppe, en diffus grense de selv forlengst har passert. Deretter kommer de sammen med nordmenn og ser da den samme grensen nordmann kontra dem selv.

Aldri noen bevisst samepolitikk

Eidheim snakket så endel om samepolitisk aktivitet. Han hevdet at de som fører denne kampen også føler seg maktesløse. Krav, forslag, henstillinger, alt blir byråkratisert bort. De har ingen steder hvor de kan få et greitt og hurtig svar på sine samiske spørsmål. Ingen har noensinne hatt ansvaret for en samisk politikk. Det har aldri eksistert noen motivert samepolitikk til tross for at kravet har vært framme gjentatte ganger i lengere tid.

Eidheim rettet så spørsmålet til de tilstedeværende sosionomer: - Skal vi akseptere å være med på å avhjelpe fattigdom, sosiale problemer og nød uten å ha en fast same-ramme?

Det er vanskelig å forstå at en sosialarbeider kan akseptere et arbeid blant samene uten at de selv får testet meningen av det de gjør. Inntrykket i dag er at man bare holder vanskene ved like, at sosialarbeidet blant samene nærmest er et sysselsettingarbeid.

Sosialarbeideren kan være en uhyre viktig brikke i kampen om å kreve et bevisst sameprogram , være med i kravet om å finne fram til varige løsninger av de samiske problem.

Vi må skape en sosialpolitisk bevissthet. Vi kan ikke akseptere en sosialpolitikk uten bestemte rammer slik at man ser hva man gjør. Derfor kan sosialarbeideren være en av de aller mest nyttige grupper fordi disse arbeider med problemene og har et krav ovenfor offentligheten på å få testet sitt daglige arbeid, sa Eidheim til slutt i sitt foredrag.

Yrkesrettleier Hans Guttorm grep først ordet i den etterfølgende debatt. Han angrep først myndighetene for den boikott og begrensning av sameproblemet som blir gjort. Myndighetene vil begrense sameproblemet til de som driver med reindrift på Indre Finnmark. Hvordan skal man da forstå sameproblemet, spurte Guttorm.

I en rekke år har det vært arrangert store konferanser hvor samiske problem er belyst, fortsatte han, Sverige og Finland har møtt fulltallig med representanter fra sine respektive myndigheter. Våre myndigheter møter ikke.

Samene oversees fullstendig

I Troms fylke har man gjort det enkelt. Der har man oversett at det finnes samer. Man har sjal- tet dem fullstendig ut. I Finnmark har man begrenset det til indre strøk. Hva har for eksempel Alta kommune gjort for samene? Ingenting! Man vet knapt at de eksisterer. Det er ikke overdrivelse å si at vi har en fullstendig boikott av samene. Man forsøker så fra organisasjonshold å rette søkelyset på problemet. Sosialarbeidet er en viktig brikke i denne kampen, men man forsøker dessverre alltid å løse det hele ad sosial vei. Det må ikke sees så ensidig, advarte Guttorm. Fra alle hold må man engasjere samene selv for å løse problemene sammen med eksperter på ulike felt. De unge samene må engasjeres i arbeidet slik at minoritet og majoritet kan forstå hverandre. Om man ikke kan møtes på halvveien, vil man aldri kunne løse problemet, - og i alle tilfelle vil det da aldri bli samenes egen feil, sa Guttorm. Sosialkonsulent Einar Rasmussen var den eneste som ikke var udelt enig i alle synsmåter som kom fram. - Hva er samene? Hvem er samene? spurte han. Det går ikke an å være sosialarbeider bare for en kategori mennesker, mente Rasmussen. - Vi hører at vi diskriminerer samene. Vi har også en annen gruppe, kvenene. Denne gruppen har like store språkproblemer som samene. Det går ikke an for en sosialarbeider å sette et skille blant befolkningen, - i hvert fall ikke for en sosialarbeider, mente Rasmussen.

Sosialkonsulent Andreas Gaski imøtegikk Rasmussens påstander. Han trakk deretter fram den så omtalte samelista i Karasjok- som dukket opp for en tid siden - og viste ved eksempler hvodan pressen ofrer solid spalteplass på den negative innstillingen til samelista, mens argumentene for ble bortgjemt og mikroskopisert. Ikke fordi at samelista i Karasjok hadde noe stort politisk mål er den viktig, mente Gaski. - Den er imidlertid et gledelig utslag på at endel av samene nå våkner av sin nedarvede undertrykte sløvhetsstand for å begynne å kjempe for sine rettigheter. At denne gruppen så skammelig blir mistenkeliggjort, slått ned og misoppfattet på alle hold, er meget forstemmende, mente Gaski.

Universitetslektor Eidheim rundet det hele av med en oppfordring til alle om at vi nå må begynne å forstå samepolitikk. Same er ikke et ord som kan sammenliknes med bonde, med fisker eller industriarbeider. En same er et medlem av en folkegruppe på lik linje med en nordmann....

Samisk skolehistorie 6