Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 1. Davvi Girji 2005.

Edel Hætta Eriksen:

Stort behov for samisktalende lærere

Edel Hætta Eriksen, 1998
(Foto: Svein Lund)

Edel Berit Kristine Klemetsdatter Hætta Eriksen (Lemet Edel) er født 1921 i Guovdageaidnu / Kautokeino. Hun har tatt "middelskole" (realskole) i Vadsø, lærerskole i Nesna og Tromsø og har tilleggsutdanning i forming og samisk. Hun var lærer i Kautokeino, først som vikar før hun var ferdig utdannet, seinere i fast stilling i barneskolen og ungdomsskolen 1949-68. I 1969-1976 var hun rektor ved barneskolen og 1977-1989 ledet hun sekretariatet til Samisk utdanningsråd.

Denne artikkelen sto i Forsøksnytt nr 15-1984.

Edel Hætta Eriksen, leder for Samisk utdanningsråd, peker her på det udekte behovet for samisktalende lærere. Hun mener at det må gjøres en kraftig innsats for å utdanne tilstrekkelig med lærere i årene som kommer. For å øke rekrutteringen av samisktalende studenter forslår hun blant annet å satse på forkurs og en mer fleksibel studieordning.

Hva er en samisktalende lærer?

Hva innebærer det å være samisktalende lærer? En samisktalende lærer må kunne tale samisk slik at hun/han kan bruke samisk som undervisningsspråk. Språket må oppfattes som et viktig redskap i undervisningen. Alle elever i grunnskolen har rett til å få opplæring i samsvar med de evner og forutsetninger de har.

Begrepet samisk lærer, som en av og til ser brukt, vil av flere grunner være lite tjenlig. Det kan oppfattes som et rent etnisk kriterium som brukt i snevre rammer vil medføre uønskede grensesettinger, og til og med ekskludere grupper av lærere som bruker det samiske språket aktivt i undervisningen. I andre sammenhenger vil begrepet være for vidt, og i ytterste konsekvens omfatte enhver lærer som oppfatter seg som samisk lærer, uten å kunne språket.

Utdanningen gjennom tidene.

Utdanning av samisktalende lærere har vært tatt opp i mange sammenhenger helt siden 1948 da samordningsnemnda for skoleverket påpekte behovet for samisktalende lærere og behovet for lærebøker på samisk i kristendom, naturfag, historie med heimstadlære, nomade- kunnskap og i faget samisk. Nemnda uttalte også at opplæringen av samiske barn skal skje etter de samme prinsipielle regler som for andre norske borgere.

Samisk Råd for Finnmark har i en prinsipperklæring i 1957 sluttet seg til en tilråding for skolerådet for Indre Finnmark der det bl a. heter: . . . «en bør ta sikte på å skaffe småskolen lærere som kan samisk».

I Samekomiteens innstilling fra 1959 uttrykkes behovet for en egen utdanning av lærere for samedistriktene.

Kirke- og undervisningskomiteen fulgte opp dette i Innst. 196 (1962/63) og uttalte bl.a.:
«Komiteen vil sterkt understreke nødvendigheten av at det blir utdannet flere samisktalende lærere. Uten et tilstrekkelig antall slike lærere vil mange av de planlagte tiltak bare ufullstendig kunne gjennomføres.»

Tromsø lærerskole gav en tid tilbud i samisk, men faget var valgfritt og ble dessuten gitt utenom den ordinære fagkretsen og utenom undervisningstiden.

Varen 1972 oppnevnte Lærerutdanningsrådet et utvalg til å utrede utdanning av samisktalende lærere. Dr philos. Anton Hoem var formann i utvalget, som leverte sin innstilling i januar 1973.

Utvalget diskuterte hvorvidt den samiske lærerutdanningen skulle være en selvstendig institusjon eller om den skulle legges til en vanlig pedagogisk høgskole i Finnmark.

Utvalget gav uttrykk for at de faktiske forhold tilsa en egen samisk lærerutdanning. Faglige ressurser var hovedårsaken til at utvalget tilrådde utdanningen av samisktalende lærere lagt til en pedagogisk høgskole i Finnmark, men utvalget tilrådde at innen den pedagogiske høgskolen burde det etableres en avdeling.

Utdanningen i dag ikke bra nok

Utdanningen av samisktalende lærere er ikke blitt som forventet. Lærerutdanningen for de samisktalende studenter ved lærerhøgskolen i Alta er en vanlig norsk lærerutdanning, med samisk språk og kultur som en komponent i utdanningen.

Samisktalende studenter ved høgskolen har ved flere anledninger gitt uttrykk for at de ikke får den lærerutdanning som de har behov for som samisktalende lærere. Dette er også kommet til uttrykk fra lærerråd og lærerlag i samiske bosettingsområder.

Samisk høgskoleutdanning

Samisk utdanningsråd har ved flere anledninger pekt på behovet for å utrede samisk høgskoleutdanning i sin helhet — herunder også samisk lærerutdanning Rådet har henvendt seg til Kirke- og undervisningsdepartementet med anmodning om at det oppnevnes et utvalg til å utrede høgskoleutdanning for samer.

Bakgrunnen for at Samisk utdanningsråd tok opp høgskoleutdanning for samer i sin helhet, var at behovet for høgskoleutdanning for samisktalende øker. I offentlig administrasjon innser man etter hvert at det er behov for å bruke samisk språk i administrasjonen, men det er ikke lagt opp til utdanning på høgere nivå for den samiske befolkning.

Sommeren 1982 ble det oppnevnt et utvalg til å utrede snmisk lærerutdanning. Dosent Anton Hoem var formann i utvalget. Innstillingen fra dette utvalget foreligger, og et sammendrag av den er refert i dette nummeret av Forsøksnytt.

Samisktalende lærere — et udekt behov

For noen år siden ble del gjort en undersøkelse for å konstatere lærermangelen i Nord-Norge. Siden samisktalende lærere ikke ble skilt ut som egen gruppe, har det vært vanskelig å finne gehør for mangelen på samisktalende lærere. Tiltakene som er satt i verk for å få større dekning av lærere med godkjent utdanning, har hatt liten eller ingen effekt for å øke dekningen av samisktalende lærere

I 1979 gjorde Lærerutdanningsrådet og Samisk utdanningsråd en undersøkelse for å finne lærerdekningen i samiske områder. Undersøkelsene gav en oversikt over lærerdekningen i sin helhet og dessuten dekningen av samisktalende lærere for årene 1977/78 og 1978/79 I de etterfølgende år har Samisk utdanningsråd gjort årlige undersøkelser om dekningen av samisktalende lærere i de fire nordligste fylkene.

I sørsamisk område er det inneværende skoleår en samisktalende lærer med godkjent lærerutdanning, og i lulesamisk område er det to samisktalende lærere med godkjent lærerutdanning.

Så vidt jeg vet, er det en sørsamisktalende student under utdanning ved Levanger lærerhøgskole. en lulesamisktalende student ved Nesna lærerhøgskole og en lulesamisktalende student ved Bodø lærerskole, dessuten to lulesamiske studenter ved desentralisert lærerutdanning. Med umiddelbar sikkerhet kan man slutte at behovet for samisktalende lærere på langt nær er dekket. Lærersituasjonen er faktisk blitt verre i perioden 1977/78 - 1982/83 fordi antall elever som får opplæring har økt.

[I Forsøksnytt er det her trykt en tabellen over utviklinga av samisktalende lærere med forskjellig utdanningsnivå i perioden 1977-83. Men denne tabellen har tydelig vært utsatt for feilplassering av tall under setting av bladet, slik at talla blir helt misvisende. Vi har derfor ikke tatt tabellen med her. (red.)]

I perioden har antall elever som får opplæring, økt fra 948 til 1422. Det er en økning på 50%. Dekningen av samisktalende lærere er i samme tidsrom økt med 15-20%. Antall samisktalende lærere uten godkjent lærerutdanning har derimot økt. I 1982/83 var 45.2% av de samisktalende lærerne uten godkjent utdanning.

Til sammenligning var tallet på lærere uten godkjent utdanning i Finnmark gått ned til 14,5 % i 1982/83.

Allmennlærerutdanningen ved Alta lærerhøgskole har i perioden 1975—1982 uteksaminert 52 samisktalende lærere. Det er i gjennomsnitt 7 lærere pr. år. Variasjonene i antall samisktalende lærere med godkjent lærerutdanning fra år til år skyldes først og fremst permisjoner for videreutdanning, til utvikling av læremidler og overgang til stillinger utenfor skoleverket.

Samisk utdanningsråd gjorde i 1980 en analyse av behovet for nordsamisktalende lærere og kom til at det er behov for ca. 200 nordsamisktalende lærere. En regnet videre med at det er behov for ca 15 lulesamisktalende og 15 sørsamisktalende lærere. Undersøkelsen er ikke vitenskapelig analysert, men den bør likevel vise at det må utdannes langt flere samisktalende lærere pr. år enn det som nå gjøres. Dersom utdanningskapasiteten av samisktalende lærere ikke øker. vil det være underskudd av samisktalende lærere i uoverskuelig framtid.

Den vedvarende underdekning av samisktalende lærere må tilskrives flere forhold, og berører både rekruttering og utdanningskapasitet.

Sannsynligvis fins forklaringen i en kombinasjon av mangel på tilrettelagt rekruttering, informasjon, opptakskrav og utdanningskapasitet.

Behov for spesielle opptakskrav

Det er en kjensgjerning at gjeldende opptakskrav ikke er lagt til rette for samiske forhold. Det kan også slås fast at det er først i de aller seneste år at videregående utdanning er blitt tilrettelagt for samisktalende ungdom. Dette betyr at det i dag er en liten gruppe som oppfyller de formelle krav for opptak.

Det bør utarbeides spesielle opptakskrav for samisktalende som er potensielle søkere til lærerutdanningen. Uten at det settes inn spesielle tiltak for å kvalifisere en større del av samisktalende ungdom for opptak, vil man i mange år måtte slite med dårlig rekruttering.

Viktig med forkurs

Det har vært holdt forkurs i nordsamisk område i 1977/78, 1979/80 og 1981/82. Bestått avgangsprøve har sikret studieplass ved Alta lærerhøgskole. Uten tvil har forkursene hatt stor betydning for rekrutteringen av samisktalende studenter til Alta lærerhøgskole.

Inneværende år er det i gang forkurs i lulesamisk område. Bestått avgangsprøve vil forhåpentligvis gi elevene studieplass ved Bodø lærerhøgskole. Det har vært et slit å få forståelse for at det er behov for forkurs. Soknad om forkurs i 1978/79 ble avslått i departementet, likeså forkurs i nordsamisk område skoleåret 1982/83.

Flere må kvalifiseres for opptak

Den potensielle søkermasse nar det gjelder samisk lærerutdanning, ligger etter all sannsynlighet i grupper som ikke oppfyller opptakskravene. Dette betyr at økning i rekruttering er avhengig av økt innsats for å kvalifisere flere for opptak.

Forkurs er fortsatt et aktuelt rekrutteringstiltak. Slike kurs bør arrangeres i minst 5 år.

Fleksibel studieordning kan avhjelpe lærermangelen

Det er nødvendig å finne fram til tiltak som ved siden av å sikre rekruttering, gir umidelbar positiv effekt — samtidig som det løser lærerproblemet på lang sikt.

Rekrutteringen bør kunne kombineres med en studieform som gir effekt på kort tid. Det bør derfor settes i gang tiltak med bla fjernstudium, sommerkurs og selvstudium i kombinasjon med timelærerpost eller redusert lærerpost med veiledning av utdannet lærer. Slike studier bør kunne settes i gang som forsøk.

Studiet kan organiseres som deltidsstudium over flere år med studiesamlinger eller sommerkurs kombinert med praksis i inntil 1/2 post. Fordelen med denne studieformen er at studenten samtidig kan være i inntil 1/2 post i studietiden — og dermed bidra til å avhjelpe lærermangelen.

Samisk skolehistorie 1