Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.
| Denne artikkelen er trykt i avisa Finnmarksposten 07.02.1935. Forfatteren er der presentert som redaktør og adjunkt. Vi har ikke klart å finne ut noe mer om han. Artikkelen førte til et motinnlegg i samme avis, trolig fra redaksjonen, som hevda at det ikke var noen nasjonaloppgave å gi undervisning på samisk. Dette er sitert i artikkelen Folkehøgskolen og samane i Samisk skolehistorie 6. Et og et halvt år etter at denne artikkelen blei trykt, starta Den samiske ungdomsskole (seinere kalt folkehøgskole) opp i Karasjok. |
Den samiske ungdomsskole i Finnmark blir virkelighet. Men ennu er ikke bestemt hvor den skal ligge eller om den bør være flyttbar. Planene for skolen foreligger imidlertid fullt utredet.
Som tidligere meddelt har Norsk Finnemisjonsselskap fremsatt tanken om en samisk ungdomsskole i Finnmark, etter hvad «Dagen» erfarer ved henvendelse til generalsekretær Heiervang som i disse dager opholder sig i Bergen, har hovedstyret arbeidet videre med tanken og det foreligger nu fullt utarbeidede planer om en sådan skole. Planen er forelagt Finnmark skolemyndigheter og anbefalt av disse. Generalsekretæren reiser nu til Oslo hvor planene først skal sluttbehandles av den komite som dertil er nedsatt bestående av generalsekretæren, lærer Aanestad og skolebestyrer Gjertsen, og siden skal de forelegges ekspedisjonschefen for kirkedepartementets skoleavdeling som man håper vil bifalle dem.
Det har den største betydning å få reist en slik skole, uttaler generalsekretær Heiervang, det er bent frem noget av en nasjonalopgave. Saken er at skolegangen for samene er meget sparsom, bare nogen ukers skole for året. Og nogen fortsettelsesskole finnes ikke. Man har ganske visst et par fylkesskoler og dessuten Øytun ungdomsskole, men for det første foregår her undervisningen bare på norsk og dernest er tilslutningen fra fjellsamene, som det her først og fremst gjelder, liten. Ved den påtenkte samiske skole vil undervisningen foregå på samisk. Forøvrig vil vi komme til å legge stor vekt på de praktiske fag, ikke minst for jentenes vedkommende når det gjelder husholdning, og det trenges i høi grad. Guttene vil få undervisning i sløid og hjemmeindustri. Samene har en ganske god husflid som det vil ha betydning å holde vedlike og gjenoplive hvor den er glemt.
Det ligger i tiden at en folkeminoritet, i dette høve samene, har krav på og rett til å få anledning til å utvikle sig etter sin egen forutsetning og innen rammen av det norske samfund. Nordmenn og samer er temmelig forskjellige både med hensyn til rase og kulturtrin. Her vil ungdomsskolen kunne bli en bro mellem de to, og vil være en løftestang for samene. Skolen vil også ha stor kristelig betydning. Samene er jo lestadianere og der er adskillig forskjell mellem denne kristendomsform og den indremisjonske som ellers finnes i Finnmark, og disse står ikke så lite steilt overfor hverandre. Gjennem skolen vil de to former lære hverandre å kjenne og bidra til en utjevning, slik at skolen også på denne måte må tillegges stor betydning.