Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 5. Davvi Girji 2011.
 Chrsten Brygfjeld
|
Dette brevet er skrevet av daværende skoledirektør Christen Brygfjeld som kommentar til den samiske skoleplanen som Per Fokstad hadde lagt fram for Den parlamentariske skolekommisjon. Det er stila til rektor ved Oslo katedralskole, Anton Henrik Ræder (1855–1941), som var formann i skolekommisjonen. Brevet er funnet i Statsarkivet i Tromsø, Skoledirektøren i Finnmark, mappe 434 |
Fra Skoledirektøren i Finnmark.
J. nr. 361/1925.
Hr. rektor Ræder,
Oslo.
Idet jeg vedlagt tilbakesender det med Deres ærede skrivelse av 18. f. md. hitsendte forslag til lappisk skoleplan, utarbeidet av lærer P. Fokstad, Tana, bemerkes:
Lærer Fokstad er en ivrig agitator for innførelsen av det lappiske språk i skole, kirke, rettsvesen, i kommunal, fylkes, og statsadministrasjonen. Hans fremtidsdrøm er, at når det lappiske folk får sin oplæring i skolen på sitt eget språk, vil det utvikle sig til et fremragende kulturfolk. Men han gir ingen anvisning på hvordan en sådan ordning praktisk kan gjennemføres. Hvis lappene hadde bodd tett sammen i klynger, bygder eller kommuner, vilde en ordning med en lappisk folkeskole kunne latt sig gjennemføre. Men således som de nu bor spredt utover he1e distriktet mellem nordmenn og kvener, vil en skoleordning efter Per Fokstads plan være umulig. I de fleste blandede språkdistrikter bor nordmenn, lapper og kvener spredt om hverandre. Barnetallet er lite og der er som regel udelt, todelt, eller tredelt skole i disse kretser. Efter Fokstads plan vil man bli nødt til å oprette to eller tre forskjellige skoler i hver krets, en for nordmenn, en for lapper og en for kvener. For det sier sig selv at skal lappene ha sin særskole, må også kvenene få sin. Det krav vil kvenene komme til å stille, og det er ingensomhelst grunn til å avvise det. Efter min mening er det et farlig eksperiment lærer Fokstand er inne på og man bør betenke sig nøie før man setter det i gang. I fjelddistriktene hvor lappene er i avgjort flertall får barnene sin oplæring i kristendomskunnskap på sitt morsmål. Men der krever de også en meget utvidet undervisning i norsk for å kunne være likestillet med de norske. Således har man i lappedistriktet Karasjok oprettet en fortsettelsesskole. Et av hovedfagene er undervisning i norsk. Denne fortsettelsesskole er den første og eneste i sitt slag her i fylke.
Denne P. Fokstads skoleplan er i grunnen ikke noe annet enn noe gammelt opkok fra Stockfleths tid, fra hans virksomhet som prest og misjonær i Finnmark i årene 1825 - 1853 og senere leilighetsvis liketil 1866. Han fikk i den tid gjennemført en lignende ordning for almueskoler
(Mangler ei eller flere linjer i kopi)
utdannet og ansatt lappiske lærere i de fleste lappisk språkblandede kretser. Resultatet av denne ordning blev en betydelig tilbakegang for den lappiske befolkning. Kjennskapet til det norske språk blev det lite bevendt med, og lappene blev betydelig agterutseilt i konkurransen med nordmennene. Det samme vil også bli tilfelle nu om man skulde gå til en skoleordning efter Fokstads plan. Ved f. eks. å begynde med norskundervisningen i det femte skoleår som Fokstad foreslår, vil de lite lærenemme og mindre evnerike lappiske barn ikke få den fornødne tid til å erhverve tilstrekkelig kjennskap til det norske språk, som de får nu. De vil bli sat tilbake til tilstanden i 70/80/årene. Om denne tilstand vil man få en klar forestilling ved å lese skoledirektør Killengreens beretninger om sine inspeksjonsreiser i Finnmark i slutten av 80-årene.
Jeg tror ikke det store gross av den lappiske befolkning ønsker å vende tilbake til den gamle ordning. Flere av de lappiske lærere her i distriktet som jeg har talt med om dette, har uttalt at de anser lærer Fokstads plan meningsløs og at han vilde gjøre sitt folk en dårlig tjeneste om det skulde lykkes ham å få gjennemført sin plan.
Jeg har dessværre ikke tid til å gå nærmere inn på den foreliggende plan, men vil kun henvise til mine tidligere uttalelser til Kirkedepartementet foranlediget ved lærer Fokstads henvendelse til dette angående omordning av folkeskolen og oprettelse av en lappisk folkehøiskole i Finnmark fylke. Gjenparter av mine skrivelser til departementet av 29. juni og 3. juli 1923 vedlegges.
Efter det kjenskap jeg har til forholdene i Finnmark, finnes ikke å kunne anbefale noen forandring av landsskolelovens §73, 8. Det er en grei ordning vi har nu. Men en omkalfatring efter Fokstads anvisning vil bare forkvakle det hele.
Lebesby den 7. mars 1925.