Sámegillii
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 5. Davvi Girji 2011.
| Bygdene Brenna og Kjæs på østsida av Porsangerfjorden utgjorde tidligere egen skolekrets, men blei seinere tvunget inn under Børselv internat. Bygdene hadde et eget tilsynsutvalg, som førte protokoll over møter og korrespondanse i hele perioden 1890–1946. Da denne blei påbegynt, var omtalte sogneprest Knud Martin Ihle skolestyreformann, og han har skrevet inn på permen i protokollen: Denne Bog – som bestaar af 60 – sexti – Blade, godkjendes herved som Forhandlingsbog for Tilsynsutvalget i Brenne Kreds. Kistrand den 21 de Marts 1890. K. M. Ihle Protokollen viser at foreldra gjennom mange år hadde et sterkt engasjement for å beholde og forbedre skolen sin. Protokollen er i sin helhet skrevet på norsk, til tross for at knapt noen av dem som skreiv i den hadde norsk som morsmål. Språket i protokollen er sterkt prega av det, men spørsmålet om bruk av andre språk enn norsk er ikke nevnt. Vi har valgt å gjengi sitata fra protokollen bokstavrett. I 1978 hadde Børselv skole et prosjekt om «Østersida i gamle dager». Da fikk de låne den gamle kretsprotokollen som da var i privat eie i Brenna, og skrevet av denne på maskin. Vi har funnet en kopi av denne avskrifta i arkivet etter skoledirektør Lydolf Lind Meløy. Vi kjenner ikke til hvor den originale protokollen måtte være i dag. Vi har derfor ikke hatt anledning til å kontrollere om all avskrifta er helt korrekt. |
Aar 1890, den 17. August sattes Kredsmøde i Brennas Skolehus, efter forlangende af Kjæs Husfædre. Forslag fremsættes til det ærede Skolestyre om at faa det nuværende Skolehus i Brenne istandsat, saa at Børnene bedre kan søge skolen, da det nu er ganske umuligt at sende 7 og 8 Aars gamle Børn did uden at det bliver istandsat et Ildsted for Børnene vor dem kan vere medens dem er paa Skolen, da veien er altfor lang til at gaa hjem for ver dag for de fleste af Børnene. Meningen var at faa Skolehuset paabygget cirka 2 alen i høide, samt indelt i to rum, saa at det blev ett for Piger og ett for Gutter, med en liden Kogeovn paa vert Værelse, saa at dem kunde koge sin Mad. Vorefter Mødet hæves.
Kretsmøtet engasjerte seg også for å forbedre skolevegen og det var ikke alltid så mye som skulle til. Vi refererer fra møte i oktober 1890:
Andragende indgives til det ærede Skolestyre om bevilgning af 3 stk. 3" planker 9 alen lang til Bro over Elven ved Skolehuset. Da de mindre af Børnene som oftest er hindret fra at søge skolen paa grund af Elvens størrelse, ved andre tider en fjære Sø, vilket forkorter Børnenes skoletid. Broen antages at ville koste Kr. 10,00. Haaber da at skolestyret hjelper os dermet til næste Aar.
For at behandle spørgsmaalet fra Kistrands skolestyre om legemlig straf skal benyttes i skolen, for de Børn som forser sig i Uvittigheder i Skolen. Kredsen bifaller enstemmig at legemlig Straf udøves i Skolen af Læreren efter de regler som er beskrevet i Laaven paa de Børn som forser sig i Uvittigheder i den tid de gaar i Skolen.
 |  |
| Brenna skole, tidlig på 1930-tallet (Foto: Liv og Osvald Elvenes album / Finnmarksbiblioteket / Petterson: Småfolk og drivkrefter.) |
Leirpollen skole og lærerbolig. (Foto: Liv og Osvald Elvenes album / Finnmarksbiblioteket / Petterson: Småfolk og drivkrefter.) |
Aar 1909 den 29 August blev kredsmøde afholdt i Klemet Johnsens hus i Kjæs til behandling af reperering til loftene i skolehuset i Brenna som maa uopholdelig trive og papesseres invendig saa snart som mulig og samme vinduene paa loftene maa kittes og istandsettes der fyger og regner ind og samme under raften og vaar skolen maa forandre til første januar for elvenes skyld for det første er veien lang og besværlig og mange store elve og for det meste bare smaa barn under ti aar saa det er aldeles meningsløst at holde dem paa skolen den tid av aaret, og vis ikke skolen forandres saa maa der blive lagt bro over elven et af to maa blive jort. ... Men naar reperering begynder maa ikke afkord gives men dag penger dette maa gaa nøie til vis det skal blive ordlig jord.
Men skolemyndighetene var visst ikke så interesserte i å prioritere oppussing av skolen i Brenna. De ville heller flytte skolen inn til Leirpollen, men det fant ikke kretsen seg i og uttalte 09.07.1910: ... til forhandling forelaa skolens forandring til Lerpol hvilket blev modsat af helle kredsen, vis saadan forandring sjær saa holdes ingen børn til Lerpol umulig. Brenne skole maa staa som den har staat. Dette maa gaa gjennom lov og ret vis saadan forandring sjær dette er kredsens alvorlige udtalelse – Kredsens uttalelse er enda saa lydende at vis saa sjer saa skriver helle kredsen sig utaf denne lærdom og fasttar en anden tro.
Aar 1914 den 8. November blev kredsmøde afholdt i Ole Isaksens hus i Brenne hvor der blev behandlet om Internatte sag besluttes at Kredsen ikke modtager Internat altsaa vi vil ikke have flere Internate i Porsangerfjord, hverken ikke i Lerpol eller ikke i Børselv. Vi vil ikke have mere uenighed blandt Lærere og almuen. Det er fuldstendig nok at vi har et Internatte i dette Herred.
Men det drøyde med bygginga av internatet i Børselv, bl.a. pga. den store lokale motstanden. I 1923 var saka igjen aktuell og kretsprotokollen forteller:
Kretsmøtte af holdes i Kjæs hos Mathis Nilsens husse.
Sag nr. 1. Vi har hørt at indernatte skal byges i Børselven. Samtid prodester mot at byge indernatte i Børselven paa den krund at vi har lange vei og fare barn over 6 mil i fra Kjæs til Børselven (?) dorlig vei vi tro at værken Statten eller kommune kan tvinge og hold barn i Skolen saa lange vei der mot skal komune kjøbes avdødde Rasmus Olsen jord i Brenna til Lerre jord i Brenna vi prottester mot indernate bode Børselv eller Lerpaal vi har 5 mils vei i Lerpaal.
(21 underskrifter)
Utover 1920-tallet krever kretsen stadig forbedring av skolen i Brenna, samtidig som de avviser alle forslag om å flytte elevene til Leirpollen eller Børselv. Et referat fra 1925 er et eksempel på det, samtidig som det viser problemet foreldrene hadde når de var nødt til å uttrykke seg på norsk, som var deres andre eller ofte tredje språk. Her kommer det også fram ønske om kortere skoletid:
Møtte blevet således besluttes enstemet krevet at skollehuset borte repperes son at barn kan berges, og gutteveres snarest settes om, dem kan ikke berges uden omnen. Krese langer at skolen borte kortest første andel kortest fra 9 uger til 4 firre uger, og anden andel kortes 7 syv uger til 5 uger pr. skoletid alsaa pr skolle åre 8 uger, og andre anedel til 10 ti uger pr åre, det er anstrengels Barn at har alfor lange skoletid.
I 1929 ser vi at kretsens strev for å få forbedra skolen har gitt resultater og man vedtar:
Kretsen sender herved skolestyret sin hjerteligste takk for den forbedring som er utført ved Brenna internat de siste år. Huset er betydelig bedre etter siste reparasjon.
Stadig arbeider man med forbedring av skolen i Brenna og nærmest årlig er det vedtak som enstemmig avviser alle forsøk på å få dem lagt under det planlagte internatet i Børselv.
 |
Børselv internat, modell laga av Liss Beth Gjertsen, utstilt på Lakselv bibliotek høsten 2010. (Foto: Svein Lund) |
Kretsmøte hold i Kjæs Brænna Lørdan den 21/7 1935
Skrivelse til Kirke og undervisnings Departement
Kretsens Beslytning
Sendes medelelse til er ærede Departement med Oplysning, at Kistrand Skolestyre sammen med herresstyre tvinger os forældre og holde barna til Børselv internatskole.
Til hvilket sag har forældre og hele kretsens befolk negted og settes Pros imod, ikke bare nu, men denne proses har vart over 20 aar. Grun dertil er først den lang 6 mils vei fra Kjæs til Børselv. Dertil er den landstregning uden vei og elvene uden Broene og værhort hele stregnin i høst og vinteren og i våren. Blir barna ført med hest fra Kjæs og Brænna til Børselv saa er det fleste gang vanskelig og komme frem i høst og i vinteren. Mange gan i høst træffer underform reng med sklete og snekov. Likeledes er det samme om vinteren sen med kov og fok og frost.
Saa at Barnan som har lite klær blei under saa længe føring lider Barna meget ondt. Klærne blir våd ogsaa er det ikke andt en og fryse ogsaa kan det komme ogsaa meget sugdomtilfæl ved dette.
Like vanskelig er det og føre barna sjøvei med lokalbod eller med skjøite. Det er vanskelig og komme ... Kjæs og Brænna fleste gang om aaret, høst og vinter og i våren negter stormen og ekspere lokalbod eller skjøite, sterk sydlivær, sydvest vest norvest og havsjø som hindrer og komme ombord og fra ombor til land. Dertil er også vintertid is i Hestnes som hindre og komme i land eller i land ombor (og av den gryn blir Barna lite meget ondt og føre) sjøvei likesaa som den lite og føre i land vei. Og av den gryn negter forældre og holde Barna til Børselv internatskole. Kretsen har søgt til herrestyre 2 dels skole til 18 barn som er nu i dette skoleaar og til kommende aar blir Barna tal steget saa det blir 22 og 24 Barna i dette skolekrets.
Og vi alle forældre er enstemme enig og streike at vi ikke holde barna til Børselv Internatskole. Vi har skolehus som er nyt opbygget og vi er tilfreds med dette ... at der kan heretter skole di 23–24 barna saa som der er skolet før.
Og avstan fra Kjæs til Brænna skole er 17 km og under denne avstan er nok til vores barna og føres fra Kjæs til Brænna og fra Brænna til Kjæs i vintertid. Og vi alle kretsens befolk fremstille til ærede Departement at du gjør hvad du kan og søke at vi får 2 dels skole til dette vårt krets.
Møted hæved.
Aslak Josefsen
(62 underskrifter)
Så blei det likevel skole i Børselv noen år, men mange av dem som hadde mista to år skole under skolestreiken mista igjen skolegang da krigen kom tre år seinere. Så kom brenninga, og etter evakueringa var man igjen klar til å kjempe for skole i Brenna. 19.01.1946 er befolkninga tilbake i Brenna og holder kretsmøte der de krever å få skolebrakke til Brenna og at bygda også for framtida skal ha egen skole. Det siste dokumentet i protokollen er ei avvising av tilbudet om å sende ungene til skoleleiren på Finnsnes. Det dokumentet er sitert i denne boka i artikkelen om skolen i Finnmark under gjenreisinga.
Flere artikler fra Samisk skolehistorie 5