Tilleggsartikkel til Samisk skolehistorie 3. Davvi Girji 2009.

Odd Mathis Hætta:

Skoleåret 1968/69. Samisk begynneropplæring. Rapport.

Odd Mathis Hætta
(Foto utlånt av Odd Mathis Hætta)

Odd Mathis Hætta er fra Kautokeino, født i 1940 og har lærerutdanning fra Tromsø med tilleggutdanning i bl.a. samisk og historie. Han har arbeida som grunnskolelærer, konsulent for skoledirektøren i Finnmark, leder for Sámi Radio og førsteamanuensis ved Lærerutdanninga i Alta / Høgskolen i Finnmark. Han har vært redaktør for avisa Ságat og skrevet ei rekke bøker. I Samisk skolehistorie 1 har han intervjua Trygve Madsen Om sameskolen i Norge.

Karasjok Barneskole, 1. klasse internat, 11 elever, alle samisktalende.
Klasseforstander: Odd Mathis Hætta.
Samisk/heimstadlære: Odd Mathis Hætta

Jeg har i skoleåret 1963/64 (i Kautokeino) og i skoleåret 1966/67 (i Karasjok) hatt 1. klasse. I Kautokeino var det en språkblandet klasse, mens det i Karasjok var bare samisktalende. I norsk brukte klassen Wessels ABC-hefter. Undervisningen var vanskelig og ikke effektiv nok fordi elevenes erfaringer stort sett var andre enn de læreheftene presenterte.

Samisk begynneropplæring er tilpasset elevenes miljø- og erfaringsbakgrunn. Elevene blir interesserte og en får på den måten en mer aktiv og positiv holdning hos dem. Lærebøkene er fint tilpasset elevenes bakgrunn og miljø. Kjente situasjoner er illustrert på en slik måte at de går godt sammen med lesestoffet. Lesestoffet er valgt med omhu slik at det virker fengslende på elevene.

Det er dog nødvendig å ta til overveielse en del forandringer av det nåværende opplegg. Disse endringer kan være så store at de ikke er praktisk gjennomførlig uten nytt opplegg (med revisjoner ) av lærebøkene. Men hvorvidt der er riktig, skal jeg ikke komme inn på her,

Jeg har noen praktiske og metodiske punkter som burde drøftes:
1. Progresjonen i lesestoffet er større enn elevene kan greie. Nye ord burde gå over flere lekser i større utstrekning enn de gjør nå. For internatklasser (med kortere skoletid) er det vanskelig å komme gjennom alt stoff. (Pr. 10.juni – en uke før skolen slutter – er 1. klasse på side 29. Boka er på 48 sider.)
2. Lærebøkene baseres for mye på ordbildemetoden. Det hadde vært en fordel om en la mer vekt på lydering. Elevene ville tjene på det når de begynner å lese norsk.
3. En savner god skriveopplæring. Elevene skal tidlig begynne å skrive ord som æd'ni, áč'či osv. Elevene får det ikke til. Orddiktat blir sterkt hemmet av dette.
4. Da det ikke finne et system (eske, kartotek el.lign.) er det tungvint med løse ordbilder. Læreren må ofte rote gjennom eska for å finne de rette bilder. Jeg tror det ville være riktig å redusere bruken av ordbilder og flanellograf i løpet av 2. øvingshefte.
5. Systemet med kort er upraktisk. Ut fra et pedagogisk synspunkt er det innlysende at samsik begynneropplæring er riktig for elever med samisk som morsmål, Men det burde komme en del metodiske og praktiske forbedringer før en kan være helt fornøyd.

Karasjok, 10. juni 1969.

Odd Mathis Hætta.


Samisk skolehistorie 3