Tilleggsartikkel til Samisk skolehistorie 3. Davvi Girji 2009.
| Denne artikkelen sto i Ságat 05.03.1970. Det er ikke oppgitt hvem som har skrevet den. |
For å få vite hvilke erfaringer lærerne hadde med samisk begynneropplæring og det nye norskopplegg, innhentet skoledirektøren i Finnmark rapporter fra lærere som hadde slike klasser i 1968/69. Rapportene viser det som forsåvidt er innlysende for enhver som er villig til å se på saken fordomsfritt, at det nye opplegget er helt overlegen de tidligere forsøk på å bedre undervisningsopplegg.
I rapportene blir det pekt på at samisk begynneropplæring er tilpasset elevenes miljø- og erfaringsbakgrunn slik at elevene ikke er helt fremmed overfor stoffet. Barna er interesserte og positivt innstilt til skolen og det er lettere å få dem aktivisert. Ut fra pedagogiske og metodiske hensyn er det riktig med samisk begynneropplæring for samisktalende barn. Det er viktig at barna forstår hva deres lærer sier og hva de leser, på den måten gir ord meningsinnhold for dem.
Emner fra heimstadlære integreres naturlig både i morsmålstimene og norsktimene, likeså musikk og sang. Undervisning i kristendom gis på samisk.
En har det inntrykk at barn med samisk begynneropplæring leser bedre enn samisktalende barn som har lært å lese etter norsk ABC, særlig har mange lærere merket seg at de ikke får stavende lesing og den opphakkede lesetonen er borte. Barna lever godt med i det de leser.
Det er også pekt på en del ting som burde rettes på eller bli bedre. Ord- og bokstavbrikker er vanskelig å holde orden på fordi det ikke finnes esker eller kasetter å ha dem i, arbeidskortene er for små, og de gir ikke tilstrekkelig øving, slik at læreren selv må lage supplerende oppgaver. Videre at progresjonen er for stor, d.v.s. at en går for fort fram. Det er også delte meninger om den analytisk-syntetiske metoden. Noen framhever lyderingsmetoden (barna lærer å sette sammen lyder til ord), andre liker ordbilde-metoden (barna lærer hele ord om gangen, f.eks. mor, far osv.) bedre.
Som konklusjon kan en si at alle lærere som har undervist i samisk begynneropplæring har gjort gode erfaringer og oppnådd bedre resultat på kortere tid enn de tidligere har gjort med vanlig norsk morsmålsundervisning.
I rapportene går det fram at barna er interesserte, og det blir fin kontakt lærer – elev. Barne gjør store framskritt i norsk, de blir sikrere i setningsmønstre og får større ordforråd enn om de hadde fått vanlig norskundervisning.
Progresjonen er langsom, slik at språkfølelsen får tid til å modnes og barna frigjør seg fra følelsen av ikke å kunne norsk og de er ikke så engstelige hvis de skulle feile.
Erfaringene er positive, men det er kommet forslag om å få mer bevisst innføring av forskjellige setningsmønstre, mer øving i å skille mellom harde og bløte konsonanter og et skriftlig norsk-hefte (det kommer til våren).
Til samisk begynneropplæring og norskopplegg er det utarbeidet lydbånd-tekster, og 12 skoler har fått språløab/gruppetrener. Det er flanellograf materiell til begge opplegg.
De erfaringer en har fått, viser at opplegget både i norsk og i samisk er godt gjennomarbeidet og vel planlagt, og at de gir meget gode resultater.