Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 3. Davvi Girji 2009.

Laila Somby Sandvik:

Tilfeldighetene avgjør hverdagen for samebarn

Barnehagetilbud på samebarns premisser bare på papiret

Intervjuer: Knut Johnsen

Laila Somby Sandvik (Foto: SNF)

Denne artikkelen er trykt i Sámi Áigis spesialnummer på norsk november 1979. Laila Somby Sandvik er født i 1942, oppvokst i Karasjok, utdanna førskolelærer og spesialpedagog. Hun har arbeidet i barnehager, Nordisk Samisk Institutt, Samisk utdanningsråd, Samisk barne- og ungdomspsykiatrisk tilbud i Karasjok, rådgiver for Barneombudet og Indre-Finnmark Familievernkontor, Hun var den første barnehagekonsulent i Finnmark. Intervjueren Knut Johnsen er fra Tana, han er født 1950. Han har studert medisin i Bergen og har arbeida som lege i Karasjok og Tromsø.

Tilfeldighetene råder også når det gjelder tilbudene for samisktalende barn. Tilbudene totalt sett i Finnmark fylke er svært så mangelfulle. Av forskjellige grunner er ikke barnehagene i tilstrekkelig grad blitt prioritert. Og som kjent er dette et ansvar som hviler på kommunene. Det gjelder både bygging og drift av barnehager. I Finnmark er det derfor få barnehageplasser, og samebarn må konkurrere om disse plassene likt med andre barn. Slik betegner Laila Somby Sandvik - Finnmark fylkes barnehagekonsulent og nestformann i Norske Samers Riksforbund (NSR) - situasjonen for samisktalende barn i Norge generelt og Finnmark spesielt.

Finnes det i det hele tatt barnehagetilbud for samebarn som kan sies å være på de samiske barnas premisser?

På papiret ja i én kommune. I Karasjok har man en samisk avdeling for samisktalende barn. Men her er det stor mangel på utdannet samisktalende personell - noe som også er et generelt problem. Det finnes svært få utdannede samisktalende førskolelærere, og de som finnes er ikke blitt utdannet med henblikk på å kunne mestre de spesielle pedagogiske oppgaver for samiske barn. I Kautokeino finnes det riktignok en ambulerende barnehage for samiske barn, som igrunnen har fungert godt. I Kautokeino finnes det dessuten en blandet barnehage.

Hvordan fungerer den?

Ikke helt bra. Det har lett for å oppstå språkvirvar. Dessuten har samisk språk lett for å «tape» p.g.a. manglende status, mangel av samiske lærere - som igjen vil kunne gi negativ innflytelse på samiske barns holdninger over sin egenverdi og sitt morsmål.

Hvordan er tilbudene andre steder?

I Tana er det foreløpig ingen tilbud. Heller ikke i Nesseby, Porsanger eller andre steder hvor det måtte finnes samiske barn.

Er tilbudene for norske barn bedre? Ja - så klart! Hvis samer skal ha sine barn i barnehage - må de være der på norske premisser. Dvs. at all formidling (undervisning) foregår på norsk - bygget på norske grunnverdier og holdninger. Hvis samiske foreldre aksepterer det som fullgodt tilbud - så vil jo tilbudene være lik som for norsktalende barn. Men slike barnehager vil jo si klart fremme fornorskningen. I paragraf 5.2 i lov om Barnehager, heter det «Driftsformer og virksomhet skal tilpasses lokale forhold og behov. Der lokale forhold tilsier det, kan ulike former for pedagogisk virksomhet organiseres som en barnehage med felles administrasjon og styre». Men selv om loven på en måte gir muligheter for å ha egne samiske barnehager, så er tilbudene for samiske barn foreløpig mangelfulle.

Man kan vel si at foreldrene ikke er klare over sine rettigheter. Det er jo et vanlig samisk problem at man ikke tør kreve sin rett. Dette har sammenheng med samenes rettighetssituasjon generelt. Så lenge vi ikke har lover som verner samisk språk og kultur i videste forstand - er vi prisgitt tilfeldigheter og enkeltpersoners godvilje fra sak til sak.

Samisk skolehistorie 3