Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2012.
Arvid Dahl:
Vi vil ikke ha et sameproletariat
 Rett etter krigen var Arvid Dahl konstituert politimester i Vestfinnmark. Her er han t.v. på et utsnitt av et bilde fra Kong Haakon 7. besøk i Kvalsund under gjenreisinga.
(Kilde: Hammerfest historielags kalender 1996) |
Denne artikkelen sto i Dagbladet, 28.04.1960.
Arvid Johan Leier Dahl (1909-1987) var fra Kistrand (Porsanger). Han var utdanna jurist og hadde også Politiskolen. Dahl var lensmann i Kautokeino 1935-79, og konstituert politimester i Vest-Finnmark 1945-46. Han var ordfører i Kautokeino 1956-67, hadde ei rekke verv i bedrifter og organisasjoner, og var medlem av Samekomiteen 1956–59. |
En ulykke å kaste vrak på samisk kultur og språk.
Ordfører Arvid Dahl i Kautokeino skarpt mot Rønbecks Karasjok-resolusjon
En resolusjon fra et samemøte i Karasjok mot samekomiteens innstilling om framtidens samepolitikk har vakt stor oppsikt. Den er referert i kringkasting og presse, og det er reist spørsmål om den i Stortinget. Møtet ber om at Samisk Rád for i Finnmark må bli oppløst, og vil ha samisk bare som hjelpespråk i skolen. Man ønsker ikke noen særtiltak for å opprettholde den samiske kultur og egenart.
Venstres Pressekontor har bedt lensmann, cand. jur. Arvid Dahl, ordfører i Kautokeino, om å uttale seg om Karasjok-resolusjonen. Han er født i Finnmark, har hatt sitt virke blant samene i 23 år, var medlem av samekomiteen og har en enestående kontakt med samene og en grunnfestet posisjon blant dem.
- Karasjok-resolusjonen gir på ingen måte uttrykk for samenes syn. Den gir helst bare uttrykk for en enkelt manns syn, og er kommet i stand på en helt uforsvarling måte. Avstemningen på møtet var helt villendende, og alle talsmenn for et annet syn ble nektet ordet, sier lensmann Dahl.
— Hvordan ser De på dette spørsmålet?
— Jeg er overbevist om al det ville være en ulykke for samene — og for Norge — om man skulle kaste vrak på samisk språk og kultur. Ingen er i tvil om ai samene med tida vil gå opp i det norske folkesamfunn, at det om en del ættledd blir ett folk. Men det vil være av avgjørende betydning at overgangen og assimilasjonen skjer gradvis og gjennom et langt tidsrom. Da får samene de muligheter de har krav på til å få lagt om sin livsform og sine arbeidsmuligheter lik at de faller organisk inn i det nye miljø og kan finne seg til rette der. Skal man derimot gjennomføre sammensmeltningen som en omveltning — slik som Karasjok-resolusjonen synes å peke mot — vil man få et samisk proletariat som vil ha svært vanskelig for å hevde seg í det norske samfunn.
I samekomiteen, der samene er godt representert, står man samlet i hovedsynet. Og jeg er viss på at når de spørsmål komiteen reiser, blir behandlet i de lokale organer — og man der får en saklig orientering og en forsvarlig behandling — vil det være svært liten motstand blant samene mot de positive retningslinjer og praktiske tiltak som der er lansert.
– Hva bør først gjennomføres av det komiteen foreslår?
– Først og fremst haster det med å gjennomføre de økonomiske og næringsmessige tiltak som komiteen foreslår. De tar sikte på å styrke og øke arbeidsmulighetene i reindriftsnæringen, jordbruket og fjordfisket.
Samisk skolehistorie 6