Innledning: Krig, gjenreising og læreplanstrid

Sámegillii

Artikkel i boka Samisk skolehistorie 5. Davvi Girji 2011.

Innledning: Krig, gjenreising og læreplanstrid

Aldri har det vært så store oppslag om samiske skolespørsmål i norske media som da det i 1997 blei bestemt at i noen kommuner skulle alle elever følge samisk læreplan. I denne boka forteller vi om striden den gang, men vi starter med et tilbakeblikk på læreplanverket gjennom tidene. Vi ser på i hvilken grad læreplanene har tatt hensyn til samiske elever og hvordan samene har vært presentert i det norske læreplanverket. Den første artikkelen er en oversikt over denne lange historia fram til omlag 1990.

Norske skolemyndigheter har bestemt læreplanene som samiske elever skal undervises etter. Samiske skoleorgan har de siste åra fått delta i dette arbeidet, innafor rammer fastsatt av utdanningsdepartementet. Svært sjelden har samer på fritt grunnlag uttrykt hva samiske elever etter deres mening skal lære. Vi har funnet et dokument, der reindriftssamer på 1960-tallet sjøl har skrevet hva de mener reindriftsungdom bør kunne, og det publiseres her for første gang etter å ha ligget arkivert i over 40 år.

Deretter følger flere artikler om striden i 1997 om samiske læreplaner. I 2006 kom det ennå en læreplanreform, men denne er fortsatt under evaluering og vi vil komme tilbake til den seinere. Også i tidligere bøker av Samisk skolehistorie er det fortellinger om læreplanarbeid.1 I Samisk skolehistorie 4 var det mange historiske dokumenter om opplæring for samer og særlig om språkpolitikk i tida omlag 1750–1935. Deretter kom snart 2. verdenskrig, og krig og gjenreising ga på mange vis nye vilkår for samenes liv og utdanning. Fra denne tida har vi gravd fram opplysninger fra arkiv, store deler av dette har aldri tidligere vært publisert.

Samisk skolehistorie 2 hadde mye stoff omvideregående opplæring, i første rekke fra framhaldsskole, reindriftsskole og den første tida for samiske videregående skoler. Denne boka fortsetter med samiske videregående skoler i nyere tid og opplæringa i samisk i fylkeskommunale videregående skoler. I siste del fortsetter vi med fortellinger fra grunnskolen. Vi starter i Gamvik kommune i Øst-Finnmark, der vi følger Nervei-folkets kamp for å få egen skole. I denne boka legger vi spesielt vekt på Porsanger kommune, der vi har fortellinger både fra fornorskingstida og nyere tid. Så besøker vi igjen Kautokeino, der eldre reindriftssamer og fastboende forteller fra sin barndoms skolegang. Deretter hopper vi til Sør-Troms og Ofoten, med fortellinger fra samers skolegang fra 1700-tallet fram til vår tid. Så avslutter vi med artikler om samers skolegang på Helgeland og i Nord-Trøndelag og om sørsamisk skoleutvikling.

Flere artikler fra Samisk skolehistorie 5