Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.

Aksel Strand:

Internatlærer / -styrer i tolv år

Fortalt til Arvid Petterson

Aksel Strand med dattera Gunn, Rognsund ca. 1950
(Foto utlånt av Gunn H.Strand)

 Denne artikkelen er trykt i Årbok for Rognsund, utgitt av Rognsund skole, mai 1974.

Fortelleren Aksel Strand (1907-83) var oppvokst i Botnhamn på Senja. Han gikk lærerskolen i Tromsø og lærerhøgsskolen i Trondheim. Før han kom til Finnmark var han lærer ved flere skoler i Troms. Etter 12 år på Rognsund skole arbeida han på Fjordtun skole i Rypefjord og seinere Rafsbotn og Bossekop i Alta.

Vi kom til Altneset en grå morgen først i september 1948. M/K"Storegutt" av Hillesøy førte oss, og hadde p.g.a. vestlig kuling gått innom Stjernøya. Seiland på styrbord forekom meg grå, naken og trist, og jeg tenkte: Herre Gud, valgte jeg rett da jeg tok posten her?

Saken var den at jeg den sommeren var ferdig på Lærerhøyskolen og søkte da på 4 poster, 2 i Lofoten, Rognsund og den 4. i Nordvågen. Jeg fikk alle 4 og hadde vanskelig for å bestemme meg. Helst ville jeg sett alle stedene først, men hvem hadde råd til å reise i strøket Lofotodden - Nordkapp. Utpå sommeren hyrte jeg meg på seinotfiske med en svigerbror, og på den turen nådde vi også Rognsund. Det var en fin solskinnsdag, og Bertrand Thomassen tok godt imot meg og viste meg rundt i internatbrakka. Brakka var 30 m lang med korridor i midten og klasserom, kjøkken og interneringsrom og oppholdsrom på begge sider."Men - sa Bertrand: Det er planer om å bygge ny skole og nytt internat, og da blir det fine greier."

Vi forlot Altneset og gikk på Sørøysund - mot Silda. Sei var det ikke å få, og tida gikk. Lenger øst gikk vi ikke, så jeg måtte bestemme meg. Fra Øksfjord telegraferte jeg da til Talvik at jeg tok posten i Rognsund, og så tok jeg hurtigruta heimover for å bli ferdig til flyttings. Det er rart med flyttinga. Vi hadde lite av jordisk gods, men du verden for kasser, sekker og skrot og skrammel det blei ombord i den store kutteren, pluss kona og meg, 6 barn i alderen 4 mnd til 11 år, 2 sauer og katten "Stalin", en 9 år gammel mons.

2 hester på Altneset

Den gang var Altneset et stort sted. De fleste hadde kyr og sauer, ja, noen hadde også geiter. Hagbart Pedersen og B.Thomassen hadde hester, så det var ikke vanskelig å få kjørt opp sakene våre, og hjelp fikk vi av alle.

Skolen og internatet hadde vært i drift siden 1946. Men husmor og betjening var det ikke lenger, så kona blei av skolestyret bedt om å ta husmorjobben på internatet, foreløpig, som blei flere år. Første året hadde hun hjelp av ei tjenestejente, Edit. Hun bodde hjemme på Altnessletta og møtte trutt opp til arbeid hver dag.

De aller første årene var skolen 2-delt, Mellom 20 og 30 barn var internert. Det var 2 internerings rom, ett for jenter og ett for gutter, og fullt blei det på rommene. Oppvarmingen skjedde med kolovner, og brendsel kol og ved. Guttene hadde vedsaging og kløyving og innbæring hver dag.Det var arbeid nok på alle, men ingen sure miner for det.

Skoleturene var av forskjellig lengde, fra 2 opptil 6 uker, men oftest 4 uker. Skoleskyssen var skøyter, leid for anledningen. De var fra Talvik, Korsfjorden, Lerresfjord eller Rognsund. En av lærerne måtte alltid være med, og da jeg var eneste mannlige lærer i den første tida, blei det meg som måtte være med. Det blei lange turer: Altneset - Junkerhamna - Høyvik (senere Nordbukta) så over til Pollen - Vinterseth - Nordmannsnes - Kvalfjord - Lillekvalfjord - Stjernodden - Davaluft - Simavik og Lokkarfjorden, og så til slutt oppsamling av barna mellom Hakkstabben og Skolebukta.

Brakkeskolen der Aksel Strand var styrer 1948-54.
(Foto utlånt av Gunn H. Strand)

"Gammelinternatet"

Det var arbeidssomme, lange dager. Husmor måtte på i 6-tida, legge i kjøkkenovnen og koke havresuppe og kaffe og smøre mat, I 7-tida blei ungene tørna ut til påkledning, og vask; mange vaskevassfat og sølevassbøtter måtte til. Var det vinter og mørkt, måtte minst 4 petromakser fyres straks for å skaffe lys. Så var det frokost i kjøkkenet som også var spisesal. Og matlysten var som oftest på topp, så brøda gikk "på løpende bånd". Det var heller ikke mange dagene mellom hver baking. 20-30 store brød måtte til - opptil 3 ganger i uka når det største barnebelegget var inne. Skolen varte fra halv ni til 2. Etter middag var barna ute. Klokka 5 var det inn på klasserommene til lekselesing og heimearbeid. Det varte i 2 timer. - Først etter 10 om kvelden kunne vårt eget private liv begynne, det førte til oppesitting ofte til kl. 1 om natta.

Petromaxene

er en historie for seg. Lyset i et klasserom var en petromaks under taket, en i korridmren og en på hvert av de viktigste rommene. Vi hadde ca. 8 stk, og alltid nesten var en gått tett og måtte ha stor"kjelsjau' Da vi i 1950 fikk elektrisk lys, var det som vi kom til paradis både ungene og de voksne. Men koselig og trivelig var det på den gamle brakka.Vi var en eneste familie og delte arbeid og festlige stunder.

Nybygg

Tegninger og forslag til ny skole og nytt internat var oppe i skolestyret, men første forslag fra arkitekten blei forkasta. Det var tenkt som en rekke bygg plassert langt utover tomtegrensene.

Under byggeperioden blei skoleplassen som en anleggsplass.
(Foto utlånt av Gunn H. Strand)

Brygfjeld-jorda

var det daglige navnet på tomta. Lærer Brygfjell hadde kjøpt tomta mellom Halvdan og Sverre Pedersens eiendommer. Den ga han til skoletomt til kommunen.

Lier-pengene

Under evakueringa blei det samla inn penger i Lier kommune. Pengene, kr. 113.689,34 forrenta seg til kr. 126.959,81 (sit. Drammensavis 1956) var tenkt til et skolehus i Finnmark. Skoleadministrasjonen i fylket bestemte at pengene skulle gå til skole i Rognsund. Men disse kronene ble bare "dråper i havet", det kosta ca. 1.700,000,- kr å reise skolen. Staten måtte inn i bildet. Og det blei bestemt at Lier-pengene skulle gå til å utstyre internatet.

17. mai-tog på Altneset.
(Foto utlånt av Gunn H. Strand)

Dampskipskai

For å få materialer av alle slag på land, måtte det bygges kai. Det kom beskjed fra skolekontoret i Talvik at internatstyreren og kretsformannen skulle foreta dybdemålinger og tegne et riss av kaia.

Hvis jeg ikke husker feil var det i februar-mars 1950 at Bertrand og jeg lå i spissbåt med snøre og gjorde dybde og avstandsmålinger. Og frøs på fingrene. Så tegnet vi den slik vi mente den burde stå. Omkring 17,mai s.å. sto den ferdig og lokalen har senere anløpt den uten at uvær har vært til hinder for anløp i nevnemessig grad.

t.v.: I 1953 da dette bildet blei tatt, var nyskolen nesten ferdig.
t.h.: Utsikt fra Rognsund skole.
(Foto utlånt av Gunn H. Strand)

Bygging - Innflytting

Våren 1951 kom firmaet Ness' representanter oppover og satte i gang. Murmeister Langmyrbråten ledet arbeidet fra første dag. Internatet og lærerboligen blei først påbegynt. Utgravningene gjorde en svær buldocer. Ca. 3m av brakka måtte rives. Likevel blei det plass til lærere, betjening og unger, med litt sammenstuing. Nå var det også fast 2 tjenestejenter som også bodde der. Det største aber var at ungenes tumleplass ute ble svært redusert av materialer, redskaper, maskiner og heisekran, foruten farlige grøfter og ledninger. Men skolen måtte gå - og gikk uten stans.

Til jul 1952 var lærerboligen så ferdig at familien kunne flytte. Så starta arbeidet med skolebygget. Da nyinternatet blei ferdig skolte vi der. Sommeren 1954 var alle bygg ferdig, og vi tok nyskolen i bruk fra høsten av.

Internatet syntes oss både stort og pent og rommelig - med sengeplasser til 52 barn. Men det viste seg uti 50-åra at det blei for lite. Barnetallet var gått kraftig opp. Dertil kom at Store Lerresfjord skulle gå her. Tallet på internerte var enkelte ganger over 60. Talvik framhaldskole kom også ut og fikk kurs i husstell her.

Samisk skolehistorie 6