Utvalget har studert notat om indikatorer fra sekretariatet for det nasjonale rammeplanutvalget. Dette inneholder en rekke elementer som også bør gjelde for samisk lærerutdanning, bl.a. de tre fasene for evaluering.
Det er i notatet vist til 5 sentrale områder som skal evalueres:
faglighet/spesialisering
profesjonsretting og styrket praksisopplæring
styrket studentinnsats
forsknings- og utviklingsorientering
internasjonalisering
Disse områdene bør også gjelde for samisk lærerutdanning, med det tillegget at det spesielt må evalueres hvilken plass samisk språk, kultur og kunnskap har i utdanninga, og hvordan utdanninga bidrar til å opprettholde og videreutvikle denne. Også de andre områdene må evalueres i forhold til de spesielle oppgaver og funksjoner ei samisk lærerutdanning har, bl.a. at internasjonalisering har et annet perspektiv i samisk enn i nasjonal lærerutdanning.
Ved evaluering av samiske lærerutdanninger kan ikke alltid nasjonale standarder være utgangspunktet. Samisk lærerutdanning må evalueres både opp mot de særskilte mål som er slått fast for denne utdanninga, de oppgaver kandidatene skal fylle i samisk opplæring og i forhold til hva som er realistisk å oppnå. Den må ta hensyn til at rekrutteringsgrunnlaget er begrensa, og at det derfor nødvendigvis vil måtte bli relativt små klasser og faggrupper. Krav om sterk spesialisering mellom de to linjene og at alle fag skal være bare for lærerstudenter kan være vanskelig å oppfylle. Her kan det være nødvendig å finne andre organisasjonsmåter, og indikatorene må ikke oppstilles slik at de løsningene som samisk lærerutdanning finner på dette blir dømt som dårligere enn det som er nasjonal standard.
Liksom de nasjonale lærerutdanningene skal samisk lærerutdanning evalueres både internt og eksternt. For den eksterne evalueringa er det viktig at de som står for denne har kompetanse i forhold til de spesielle sidene ved samiske lærerutdanninger.
Vi vil her spesielt nevne aktuelle miljøer som har arbeida med samisk opplæring innafor universitet i Sverige og Finland, samt organet for høyere urfolksutdanning, WINHEC.
I forhold til den nasjonale lærerutdanninga er det satt opp en rekke "hovedområder for utvikling av kjennetegn/indikatorer". De fleste av disse kan også brukes på samisk lærerutdanning.
Område 2, regional inndeling kan ikke brukes direkte. Også for samisk lærerutdanning er det aktuelt å samarbeide med andre institusjoner. Men dette kan ikke begrenses til en region, som f.eks. Nord-Norge. For mange samiske lærerstudenter vil det være like naturlig å ta disse faga i Sverige eller Finland som i Norge, både ut fra hvilke tilbud som er der, som ut fra hvilke riksspråk den enkelte student behersker. Heller ikke vil en institusjon med samisk som undervisningsspråk være noe realistisk tilbud til de aller fleste lærerstudenter ved andre høyskoler i f.eks. en nordnorsk region. Dette tilsier at Samisk høgskole må være løsrevet fra regionsinndelinga. Det betyr at høgskolen må ta større ansvar for å tilby de fleste undervisningsfag og spesielle samiskrelaterte skolerelevante fag. Utvalget forutsetter at denne erkjennelsen legges til grunn for utarbeiding av budsjetter for høgskolen, slik at ikke økonomiske problemer skal hindre gjennomføringa av dette.
Noen punkter som bør være med ved evaluering av samisk lærerutdanning:
| Hovedområder | Fase | Problemstillinger |
| Rettigheter | 2+3 | - I hvilken grad bidrar samisk lærerutdanning til kjennskap til samiske elevers rettigheter etter lover og internasjonale konvensjoner? |
| Institusjonssamarbeid | 2 | - I hvilken grad har samisk lærerutdanning utnytta samarbeid mellom forskjellige institusjoner? |
| Allsamisk perspektiv | 2 | - I hvilken grad er innholdet i og organiseringa av undervisning og praksis prega av at det samiske kulturelle mangfoldet og at samene er et folk i fire stater? |
| Samfunnsmessig forankring | 2+3 | - Hva er gjort for å forankre samisk lærerutdanning i samiske samfunn og urfolkssamfunn. - I hvilken grad har det samiske samfunnet påvirka innholdet i utdanninga? - I hvilken grad har samisk lærerutdanning et urfolksperspektiv? |
| Samisk grunnskoleopplæring | 2+3 | - I hvilken grad fyller samisk lærerutdanning behova til samisk grunnskoleopplæring? |
| Samisk samfunnsutvikling | 2+3 | - I hvilken grad bidrar samisk lærerutdanning til samisk samfunnsutvikling? |
| Samisk kultur og kunnskap | 2 | - I hvilken grad er samisk kultur og samisk kunnskap framtredende i fagplaner og undervisningspraksis? |
| Samiskspråklig fagpersonale | 2 | - I hvilken grad blir undervisning og praksisveiledning gjennomført av kvalifisert samiskspråklig personale? Hvilke tiltak er gjort for språklig og faglig oppgradering av undervisningspersonalet? |
| Økonomi | 2 | Har samisk lærerutdanning økonomiske ressurser som gjør det mulig å oppfylle målsettingene for utdanninga? |
Sámi rámmaplánalávdegoddi - váldosiidu
Samisk rammeplanutvalg - hovedside
Samisk høgskole