Artikkelserie om samisk skolehistorie
Opprinnelig skrevet på samisk - oversatt til norsk av Svein Lund

35. del - trykt i Ávvir 05.10.2013

Kjenner du samisk skolehistorie? Ávvir fortsetter her artikkelserien om samisk skolehistorie som starta i Min Áigi 2007-08 og fortsatte i Ávvir 2009, 2010 og 2012. Grunnlaget for artiklene er fortellinger og artikler som er samla i prosjektet "Samisk skolehistorie". Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser da til bøkene som det er tatt fra, slik at leserne kan lese hele fortellingene der. Fortellingene og artiklene i bøkene finner du også på internett: http://skuvla.info. Det er leder for redaksjonskomiteen, Svein Lund, som redigerer denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.

Samisk i byene

Ingen hjelp for samisklærer

– Da jeg begynte å arbeide i skolen blei jeg å samarbeide med en lærer sørfra. Han sa høyt i timen til meg så alle elevene hørte det: – Ikke sant at alle samene skulle vært fjerna fra jordas overflate? Det var ikke første gangen jeg hadde fått negative bemerkninger fra denne læreren, så nå hadde jeg fått nok. Så jeg svarte: – Nå er jeg lei! Du og jeg går til rektor nå med en gang! – Nei, men tåler du ikke såpass? sa han da. Og jeg svarte at hva hadde du sagt om jeg hadde sagt det samme om alle fra ditt fylke? Han tenkte ikke på at det faktisk var elever i den klassen som har samisk bakgrunn selv om de ikke sa det høyt. ...

På Breilia ungdomsskole har Berit i flere år gitt undervisning i samisk. Først var undervisninga etter skoletid, fra innføringa av Kunnskapsløftet kom faget inn på timeplanen med status som andre fremmedspråk. Det vil si at undervisninga helt og fullt er skolens ansvar, kommunen har ikke ansvar for tilbudet, slik som for samisk første og andre språk, og det er heller ingen støtte å få fra Fylkesmannen. Når vi spør på skolekontoret om samiskundervisning i Hammerfest, nevner de ikke Breilia skole, da andre fremmedspråk bare er skolens sak.

– Det er svært vanskelig fordi jeg sjøl verken har utdanning som lærer eller noen formell utdanning i samisk. Og det er ingen å be om hjelp og råd, verken om læremidler eller undervisningsmetoder. Det blir aldri organisert noen møter eller samarbeid mellom samisklærerne i kommunen, derimot er det fellesmøter mellom lærere som underviser i andre fag. ...

(Berit Oskarsen, samisklærer i Hammerfest fra 2000 – SSH4)

Hjemmelekse i samisk andrespråk, Alta 2012. (Foto: Heidi Persen)

Skolen tar ikke ansvar

Første gang jeg fikk erfaring med samisk i skolen for mine barn var i 1990. Da begynte min eldste sønn på skolen. Jeg var veldig glad da jeg fikk skriv hjem om jeg ønsket at mitt barn skulle få samiskundervisning. ... Sønnen min fikk stadig kommentarer når han skulle ut i samiskundervisning, blant annet «hvor er skallene dine»? Dette ble tatt opp med skolen, men til svar fikk jeg at «Det finnes ikke noe samisk hets her på skolen». Og dermed var også tema borte og udiskutabelt. Dette gikk imidlertid så mye inn på gutten at han ønsket å slutte med samisk. ... Da skolen heller ikke tok fatt i saken, så måtte jeg gi etter.

Mange år senere, i 2004, stiftet vi igjen bekjentskap med samisk undervisning i Alta. Da begynte den andre sønnen min på skolen i Kaiskuru. Han hadde samisk i en måned. Han har lettere funksjonshemning, og det lot seg ikke gjøre å få samiskfaget tilpasset til hans behov. Dermed var samisk utelukket for hans del. Nestemann begynte på skolen i 2007. Da jeg skulle melde han opp til samisk i første klasse på Kaiskuru skole og ringte og bad om skjema til det, fikk jeg beskjed av inspektøren om at jeg ikke kunne melde han opp til samiskundervisning, fordi det var ikke samiskundervisning for førsteklassinger. Jeg stusset jo litt over det, men tenkte at det hadde sikkert blitt forandringer med samisk, for det var det jo stadig. ...

Da min yngste begynte i første klasse på Kaiskuru skole i 2010, sa inspektør til meg at min datter hadde selvfølgelig rett til samiskundervisning i første klasse, så det skulle hun få. Etter hvert grunnet jeg mer og mer over dette, at gutten ikke hadde rett til samisk, men jenta hadde det. Dette ble så tatt opp med inspektør et par ganger uten at det ble gitt svar på det. ...

Samtidig la jeg merke til at samisktimer forsvant uten at man fikk beskjed om det. Noe forsvant til sangstund, leseuker, men så kom gutten også hjem og fortalte at de hadde ikke samisk, for samisklæreren måtte være vikar i en annen klasse. ...

Elvebakken skole har vist seg svært vanskelig i forhold til samisk. Den nest eldste gutten begynte etter hvert da med samisk i 5. klasse der. Noen plan så jeg aldri og aldri en bok, på spørsmål fikk jeg vite at de jobbet «på nett», men noen utskrift av oppgaver eller noen vurdering fikk vi aldri.

Da den andre gutten flyttet over dit, fikk han bok, men jeg har aldri sett noe skriftlig arbeid. Lærer er rett som det er borte, det blir ikke satt inn vikar og vi får ikke beskjed om at undervisningen faller ut. Det blir ikke laget målplan for samisk på ukeplanen, slik det gjøres for alle andre fag.

Skolen skulle ta samme ansvar for samiskundervisninga som for andre fag. Vi foreldre skulle ikke behøve å belastes med hele tida å måtte passe på at barna våre får den opplæringa de har krav på.

(Heidi A. Persen, mor til samiskelever i Alta fra 1990 – SSH6)

Fra samiskklassen i Alta. (Foto: Silje Muotka)

– Se til å lære seg norsk ...

Selv om vi ennå ikke hadde nok skriftlige tilbakemeldinger på at det var ti elever som ønsket tilbud om undervisning på samisk i Alta, valgte vi likevel å sende vår søknad til Alta kommune den 21.01.2009 på vegne av åtte elever. ... Vi hadde innerst inne et håp om at skoleeier kanskje kunne bistå oss med å kartlegge interessen for et slikt skoletilbud. ... Vi visste da lite om den diskusjonen som nå skulle oppstå om dette skoletilbudet i offentligheten.

16.03.2009 fikk vi informasjon om at Hovedutvalget for barn og unge hadde behandlet vårt ønske om undervisning på samisk. «Hovedutvalget valgte å avslå søknaden med begrunnelse at der bare var 9 navn på elever som bodde i Alta. ...»

Nå brøt også diskusjonene om tilbudet for fullt løs i lokalavisene og lokale medier. Blant annet uttalte leder for Hovedutvalget for barn og unge i Alta, Otto Erik Aas (SV), at en etablering av en klasse som fikk undervisning på samisk, ville kunne føre til at tilbudet til de da rundt 400 andre elevene som fikk undervisning i samisk som fag måtte skje fra et redusert antall skoler.

Den 30.03.2009 behandlet kommunestyret i Alta saken. Kommunestyrets vedtak lød som følger: "Alta kommunestyre avslår søknad om å etablere et undervisningstilbud for elever som undervises i og på samisk for skoleåret 2009/10. Lovens vilkår om minimum 10 søkere er ikke tilstede."

Jeg syntes det var ubehagelig å følge debatten i Alta kommunestyre. I debatten ble det blant annet ytret fra enkeltrepresentanter i kommunestyret at det beste for samiske barn var å «se til å lære seg norsk». Uttalelsen vitner etter mitt syn om et fullstendig fordreid syn på hvordan situasjonen for samisk språk egentlig er.

En uke før skolestart visste vi fortsatt ikke om det ble noe av undervisningstilbudet på samisk. ... Jeg hadde omtrent gitt opp, og det var derfor en utrolig nyhet da kommunens planutvalg den 12.08.2009 til slutt tok den siste generalavgjørelsen om å opprette klassen selv om det fortsatt var usikkerhet omkring antallet elever. ...

Første skoledag ble en ekstra rørende opplevelse. Det hadde jo ikke vært noen selvsagt ting å få klassen på plass, og det var veldig spesielt å se de tolv elevene som glade og forventningsfulle begynte sin skolegang i den første samiskklassen i Alta.

(Silje Karine Muotka, mor til elev i Alta fra 2009 – SSH6)

Oslo: Samisk mat er en viktig del av samiskundervisninga. Først skrives oppskrifta opp på samisk. (Foto utlånt av Berit Johnskareng)

Mye rot i hovedstaden

Jeg må si at fra de kommunale skolemyndighetenes side har det vært svært mye rot. ... Det har vært stadig skiftende rektorer og skolekontorkonsulenter som har arbeida med dette, noen har arbeida ganske bra, andre svært dårlig. De siste åra har det vært et forferdelig rot, ingen tar ansvar. Ofte har elever fått alle samisktimer i tillegg til andre timer, og utafor vanlig skoletid. Det er et problem som har kommet igjen og igjen.

I tillegg til at det har vært mye rot på kommunenivå, så har det også vært liten kunnskap og ofte direkte motstand på skolene. Noen skoler har betvilt elevens rett til å lese samisk når det bare har vært én elev på den skolen. ...

Undervisningsromma har vært svært varierende. Vi har vært i klasserom, grupperom, bomberom, og små rom der man har lagra allslags utstyr. En gang plasserte de oss i et lite rom der de lagra musikkinstrumenter. Der var så mye støv og så trangt at vi ikke kunne være der. Vi flytta da ut på gangen. Først da fikk vi et nytt og reint grupperom, som skolens inspektør hadde glømt at de hadde! På en annen skole var vi i et bomberom. Det var så tung luft at vi knapt kunne puste. Da vi hadde vært der ei stund, gikk vi til inspektøren og spurte om vi ikke kunne få et annet rom. Han fløy opp av stolen, dro oss med ut i gangen, og røska opp klasseromsdørene etter tur, mens han skreik ut: «Her er ikke plass, her er ikke plass, her er ikke plass.» Tårene mine begynte å renne, men to små jenter tok meg i handa og sa: «Ikke bry deg om han, Bibi, han bare er sånn».

Jeg tror det ville være langt flere samiskelever dersom kommunen hadde brydd seg om å organisere tilbudet bedre og kunngjøre det godt for foreldre og elever. Oslo skolekontor påstår at de sender informasjon om samiskundervisning, men vi ser at det ikke når til foreldrene, og derfor er det mange som ikke vet hvilke rettigheter de har. Og dersom foreldrene spør på skolen, så vet heller ikke lærere eller rektorer. Derfor tror jeg at det er mange som ville ønske samiskopplæring, men som ikke får det.

(Berit Johnskareng, samisklærer i Oslo fra 1983 – SSH6)