Artikkelserie om samisk skolehistorie
Opprinnelig skrevet på samisk - oversatt til norsk av Svein Lund

30. del - trykt i Ávvir 01.06.2013

Kjenner du samisk skolehistorie?
Ávvir fortsetter her artikkelserien om samisk skolehistorie som starta i Min Áigi 2007-08 og fortsatte i Ávvir 2009, 2010 og 2012. Grunnlaget for artiklene er fortellinger og artikler som er samla i prosjektet "Samisk skolehistorie". Her er mange sitater fra bøker og bokmanus, og vi viser da til bøkene som det er tatt fra, slik at leserne kan lese hele fortellingene der.
Fortellingene og artiklene i bøkene finner du også på internett: http://skuvla.info.

Det er leder for redaksjonskomiteen, Svein Lund, som redigerer denne artikkelserien. Ellers er disse med i redaksjonen: Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.

Samisk forbudt ? – 2

I forrige artikkel spurte vi om det var forbudt for lærere å bruke samisk i fornorskingstida. I dag spør vi om det også var forbudt for elever å snakke samisk på skolen.

Instruksene gjaldt i første rekke lærerens undervisning og at barna skulle lese og gjengi leksene på norsk. Men i instruksene av 1880 og 1898 er det en paragraf som peker ut over dette. I §12 blir læreren pålagt også å bruke norsk ved samtaler med barna utenom undervisningstimene, og i samme paragraf blir han pålagt å "forestille de Ældre, og navnlig de Forældre, hvis børn han underviser, Vigtigheden af at kunne tale og læse Norsk".

I instruksen er det ikke noe påbud til lærerne om å påse at barna ikke snakker samisk med hverandre. I den grad dette har blitt praktisert, må det altså ha sine røtter andre steder enn i instruksen.

La oss så se på noe av det elever forteller om de fikk lov å snakke samisk. Noen sier at de fritt snakka sitt språk med hverandre:

– Vi opplevde ikkje noko forbod mot å snakke samisk, vi elevane snakka bare samisk med kvarandre på skolen, bare til læraren måtte vi henvende oss på norsk. Men det var jo ikkje alltid vi fann dei orda vi trengte.
(Kaia Kalstad, elev i Musken i Tysfjord fra 1942 – SSH2)

– På skolen gikk jo alt på norsk. Noen elever snakka samisk med hverandre, jeg kan ikke huske å ha hørt at noen fikk kjeft for å snakke samisk.
(Edmund Johansen, elev på Kunes i Lebesby fra 1953 – SSH3)

Dette blir også bekrefta av nokre lærarar:

– Jeg hørte aldri at det skulle være forbudt å snakke samisk på skolen og ble svært forbauset da jeg hørte det mange, mange år senere. Jeg har forhørt meg hos andre norsktalende lærere som har vært i Kautokeino, og de sier det samme.
(Inger Seierstad, lærer i Kautokeino fra 1953 – SSH1)

Inger Seierstad med sine elever feirer 17. mai. Hun sa hun aldri hadde hørt at elever ikke fikk snakke samisk.
(Kilde: Muitalusat ja dáhpáhusat Guovdageainnus 10)

– På skolen måtte lærerne bare bruke norsk. Men vi hørte aldri noe om at elevene ikke fikk snakke samisk eller finsk.
(Bertil Johansen, lærer på Børselv skole fra 1965 – SSH4)

Andre sier derimot at det var forbudt for elevene mot å snakke samisk i skolen:

– Bestemor la aldri skjul på at hun var same. Sjøl kunne hun bare samisk da hun i 1906 begynte på en skole der alt foregikk på norsk. Det var hardt de første åra da elevene ikke forsto læreren og blei nekta å snakke sammen på sitt eget språk.
(Mimmi Bæivi, Hammerfest / Seiland – SSH4)

Tre søstre på Seiland, Martha, Ella ja Inga Johannessen. Marthas barnebarn, Mimmi Bæivi, forteller: – Bestemor la aldri skjul på at hun var same. Sjøl kunne hun bare samisk da hun i 1906 begynte på en skole der alt foregikk på norsk. Det var hardt de første åra da elevene ikke forsto læreren og blei nekta å snakke sammen på sitt eget språk.
(Foto: Fotograf Einan, Hammerfest, utlånt av Mimmi Bæivi)

– Da vi gikk på skolen her i Repvåg så fikk du jo ikke lov å snakke samisk. Æ kunne ikke et ord av det norske språket da æ kom på skolen, ikke et ord. Norsk va språket på skolen og den tullskikken va enda at vi som va barn ikke fikk lov å snakke samisk med kverandre, så tida ville jo ikke gå på nån måte. Når vi småunga sprang der ute og ville snakke samisk, så fikk vi ikke lov til det.
(Ivar Utsi, elev i Repvåg, Nordkapp fra 1920 – SSH2)

– Ingen av lærarane vi hadde kunne noko samisk eller kvensk. Vi fikk klar melding om at på skolen skulle vi bare snakke norsk. Det blei sagt at det ikkje var lov å snakke anna enn norsk på skolen, men det er ikkje klart for meg kven som hadde bestemt det.
(Ruth Rye Josefsen, elev i Rafsbotn, Alta fra 1931 – SSH1)

– Vi fikk klar beskjed av lærerne: Det er ikke lov å snakke samisk. Slik var loven dengang. Ungene snakka i det hele tatt ikke samisk på skolen, og når de kom hjem ville de ikke snakke samisk der heller.
(Fredrik Nilsen, elev ved Fjordtun skole, Sørøysund fra 1931 – SSH4)

– Jeg begynte på skolen i 1934. På skolen fikk vi ikke snakke samisk, vi ungene fikk ikke snakke samisk med hverandre engang. Det sa de både lærere og husmor. Her skulle vi bare snakke norsk.
(Emma Johannessen, elev ved Kårhamn skole, Sørøysund fra 1934, SSH4)

– Vi fikk ikke lov å prate samisk, men hva skulle vi da snakke, når vi ikke kunne annet?
(Johan Johannessen, elev i Smørfjord, Porsanger fra 1938 – SSH1)

– I klasserommet gikk det bare på norsk, og eg forsto ikkje eit ord. Vi torde ikkje snakke når vi kom inn. Samisk fikk vi ikkje lov å snakke og norsk kunne vi ikkje. Vi sat og lytta sjølv om vi ikkje forsto. ...
(Jon Ole Andersen, elev i Polmak fra 1939 – SSH1)

– Hvis de snakka samisk seg imellom når de var ute og lekte, eller inne i klasserommet, fikk de både ørefik og tre slag over fingrene med pekestokken, og det var veldig vondt når den sinte læreren slo barna på fingrene.
(Mary Laila Rasmus og Helga Sofie Sollien fortalt til Janna Balto, Karasjok fra 1939 – SSH6)

– Vi ble opplært til at samisk ikke var språk i skolen, det var ikke lov å snakke samisk. Så i vårt område var skolen en stor fornorskningsinstitusjon.
(Einar Nylund, elev i Bjerkvik fra 1944 – SSH5)

– Jeg husker også at læreren ikke godtok at ungene snakka samisk. Gjorde vi det, tok han oss i nakken. Og det var enda en lærer som sjøl var samisktalende.
(Ole Larsen Gaino, elev i Kautokeino 1944 – SSH1)

Alfon Andersen fra Boltås / Vatnjavárri i Skånland har i et leserinnlegg fortalt om sitt første skoleår, 1946. Han og tvillingbroren Harald kunne ikke norsk da de begynte på skolen. De fikk slag over hendene med linjalen dersom de hadde snakka samisk i friminuttet. Noen unger ble "hårlugget". Alfon sier: "Vi småunger lærte fort, og både på grunn av harde slag på små barnehender og kraftig lugging, sluttet vi snart med å snakke samisk".
(Randi Nymo, SSH1)

– Pappa fortalte at da han gikk på skolen og elevene snakka samisk, blei de satt i skammekroken og slått med linjal.
(Fortalt av Berit Oskarsen. Karasjok. – SSH4)

– Derfor kunne jeg både samisk og norsk da jeg i 1962 begynte på skolen på internatet i Kokelv. Der var vi tre barn som snakka samisk. De andre kom fra små steder i Revsbotn. Vi brukte å snakke samisk med hverandre, men det måtte vi gjøre i hemmelighet, for både på internatet og skolen nekta de oss å snakke samisk.
(Bjørn Mathisen, elev i Kokelv, Kvalsund fra 1962 – SSH3)

Kokelv internat. Her blei elever nekta å snakke samisk på 1960-tallet.
(Foto utlånt av Kokelv sjøsamiske museum.)

Flere forteller at forbudet mot å snakke samisk ikke bare gjaldt på skolen, men også på internatet:

– Internatstyreren kunne ikke samisk, det kunne heller ikke husmora. Tjenestejentene kunne samisk, men de fikk ikke lov å snakke samisk med oss, så vi måtte snakke samisk i det skjulte.
(Ivar Utsi, elev ved Lakselv skole fra 1950 – SSH5 )

– De ansatte på internatet, slik som jeg seinere har lært dem å kjenne, var alle samisktalende. Men talespråket deres på internatet var norsk. Jeg vet ikke om de kan ha blitt pålagt å bare bruke norsk, som et middel til å bedre skolebarnas norsk.
(Hartvig Birkely, elev ved Billefjord internat fra 1959 – SSH5)

Påvirkning på foreldra

Flere kilder forteller at lærerne har aktivt forsøkt å påvirke foreldra til å snakke norsk til barna:

14 lappiske børn er i antydede tid blevne veiledede i tilegnelsen af det norske sprog. Bestræbelsene i saa henseende har i det væsentligste dreiet sig om følgende: ...
(3) Ved bedst mulig at tilholde børnene udenfor skoletiden at bruge det norske sprog under sin samtale med hverandre.
(4) Ved leilighedsvis at paaminde de lappiske forældre om nødvendigheden af at bistaa skolen med fornorskningen.
(Anton Kvalsvig, 1903, Hammerfest/Sørøya – SSH4)

Johan Sirkka ... – han va lærar på Repvåg. Han forbød oss å snakke samisk med barnan hjemme, og kor mange gang va ikke vi ihop med kverandre. En gang huske æ spesielt, vi holdt nesten på å renne i tottan på kverandre.
Han sir: Du får ikke lov å snakke samisk med ungan! Dem blir så ørske dum at dem forstår ikke nåkka når dem kommer på skolen!
(Ivar Utsi, far til elever i Repvåg, Nordkapp på 1940- og 50-tallet, SSH2)

– Det jeg husker best fra skolegangen, er da læreren ble forbannet fordi jeg snakket samisk i friminuttet. Det var ikke lov. Jeg måtte til og med sitte igjen, og læreren gikk flere kilometer fra skolen i Elvebukt og hjem til oss i Vigeluft på en søndag for å snakke foreldrene mine til rette. Siden den gangen ble det ikke snakket noe mer samisk hjemme så jeg hørte det.
(Johan Thomassen, elev i Lerresfjord fra 1947 – SSH6)

Hvem bestemte?

Som sagt inneholdt ikke lov og instruks verken noe forbud mot bruk av samisk og kvensk som hjelpespråk for læreren eller noe forbud mot at elever fikk snakke morsmålet sitt med hverandre på skole eller internat. Likevel viser disse eksempla at lærere og elever i stor grad har oppfatta det slik at all bruk av samisk var forbudt. Hvor kom så dette fra? Noen lærere har tydeligvis oppfatta det som et pålegg ovenfra:

– Forunderlige Finnmark – det var en opplevelse av å være kommet til utlandet: «Alle kan norsk. Ingen behøver å snakke finsk eller samisk», var beskjeden vi fikk. Jeg ble umiddelbart en lydig sersjant som tok den norske plikten alvorlig. Her trengtes verken samisk eller finsk!
(Anders Ole Hauglid, lærer i Lakselv fra 1964 – SSH5)

I noen få tilfeller ser vi også at slike pålegg er gitt av kommunale skolemyndigheter:

– Børnene lærer sine Lektier paa Norsk. ... I Frikvarter, under Legen, tilholdes børnene at tale Norsk med hverandre, som ogsaa Læreren taler (af Princip) kun Norsk med Børn og Foreldre.
(Skolestyreformann M. Vinsnes, Hasvik, 1893 – SSH3)

Spørsmålet som da gjenstår ubesvart er om det på noe tidspunkt blei gitt noen ordre fra departement eller skoledirektører om at lærerne skulle nekte elevene å snakke samisk. Så langt har vi ikke klart å finne noe bevis for dette. Dersom noen skulle kjenne til det, er redaksjonen for Samisk skolehistorie svært interessert i opplysninger.